Publikasjon

Tittel Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget
Undertittel Årsrapport 2007
Forfattere Jensen, A.J., Bremset, G., Finstad, B., Hvidsten, N.A., Jensås, J.G., Johnsen, B.O., Lund , E. & Solem, Ø.
År 2008
Kilde NINA Rapport 327: 60 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-1891-7
Referat

Formålet med denne undersøkelsen er å overvåke utviklingen av bestandene av laks og sjøør-ret i Auravassdraget. Resultatene skal danne grunnlag for å evaluere tiltak som gjennomføres som kompensasjon for negative effekter av kraftutbygginger som berører vassdragets ned-slagsfelt. Vassdraget har vært gjenstand for tre store kraftutbygginger. Utbyggingene ble fullført i 1953 (Aura), 1962 (Takrenna) og 1975 (Grytten). Vann ble ført bort fra vassdraget i alle tre tilfellene. Dette medførte en samlet reduksjon i middelvannføringen i Eira ved utløpet av Eikesdalsvatnet på 58 prosent. Reguleringene førte til at fisket etter laks og sjøørret gikk kraftig tilbake. For å kompensere for dette, produserer Statkraft Energi AS årlig 50 000 laksesmolt og 2 500 sjøør-retsmolt, som settes ut i vassdraget. Av dette blir 6 000 laksesmolt og 2 000 sjøørretsmolt Car-lin-merket. NINA fikk også i 2007 i oppdrag av Statkraft Energi AS å gjennomføre fiskeundersøkelser i Au-ravassdraget. Dette er en direkte oppfølging av undersøkelser som NINA har utført årlig siden 1987. Foreliggende rapport gir resultatene fra 2007, men inkluderer også resultater fra tidligere år der det er hensiktsmessig for å vise langsiktige trender. Undersøkelsene i 2007 bestod av følgende hovedelementer: 1) Kontroll av kvalitet på utsatt smolt og optimalisering av utsettingsrutiner, 2) Oppfølging av forsøk med Carlin-merking av anleggsprodusert smolt, samt rapportering av gjenfangster av tidligere merket fisk, 3) Innsam-ling og analyse av skjellprøver av voksen laks og sjøørret i vassdraget, 4) Fangst av utvand-rende smolt i felle, og beregning av villsmoltproduksjonen i Eira, 5) Kvantitativt elfiske etter ungfisk på 15 utvalgte lokaliteter i vassdraget og 6) Registrering av gytefisk i Eira. De sju siste årene (2001-2007) ble det hver vår montert ei smoltfelle ved Nyhølen i nedre del av Eira. Den var i 2007 operativ fra 4. mai til 1. juni. Både villfisk og utsatt fisk ble fanget i fella. På forhånd ble hvert år mellom 1 000 og 1 500 ville laksesmolt fanget ved elfiske i Eira ovenfor Nyhølen, deretter merket ved å klippe en flik av halefinnen og så satt ut igjen på fangststedet. Ut fra gjenfangsttallene beregnet vi at det vandret ut 30 476 ville laksesmolt fra vassdraget i 2007. I årene 2001-2006 utvandret mellom 14 192 og 20 675 ville laksesmolt. Dersom vi bare regner med arealet av Eira, og ser bort fra Aura og Eikesdalsvatnet, tilsvarer utvandringen i 2007 en produksjon på 6,0 smolt pr. 100 m², mot 2,8 - 4,1 smolt pr. 100 m² i årene 2001-2006. Kvaliteten på smolten i settefiskanlegget var ikke god først på 1990-tallet, og derfor ble et nytt lysregime introdusert våren 1995. Sjøvannstester viste at laksesmolt som ble satt ut i 1995-2006 hadde god sjøvannstoleranse, mens det fortsatt ble registrert dårlig sjøvannstoleranse hos ørreten. I 2006 hadde imidlertid ørreten bedre sjøvannstoleranse enn tidligere år og i 2007 var den enda bedre. Det arbeides stadig med å forbedre utsettingsmetodikken. De siste årene har anleggsprodusert smolt blitt satt ut i hvilemærer i elva, og etter noen dager har de fått mu-lighet til frivillig utvandring til sjøen. Carlin-merket laksesmolt som ble satt ut i årene 1992-2000 ga svært få gjenfangster (0–0,3 %). Utsettingene i 2001 og 2002 var mer vellykkede, med gjenfangster på henholdsvis 0,4 % og 0,8 %. Fra forsøkene i 2003 er det rapportert ni gjenfangster (0,2 %), mens det hittil bare er meldt om to gjenfangster fra hver av utsettingene i 2004 og 2005. I årene 2002-2006 ble ei gruppe Carlin-merket smolt slept ut til Bud (to av årene til Julsundet på grunn av dårlig vær). Bare i to av årene ga dette flere gjenfangster enn fisk som ble satt ut i Eira, til tross for at slike forsøk har vært vellykket andre steder. Merkeforsøk med sjøørret startet i 1995, men de fleste årene har det vært svært få gjenfangs-ter. Det beste resultatet er fra utsettingene i 2007, med 1,6 % gjenfangst. Dette stemmer over-ens med resultatene fra saltvannstestene, som viste best kvalitet på ørretsmolten fra 2007. Skjellprøver av voksen laks har vist at andelen rømt oppdrettslaks i sportsfiskefangstene har variert mellom 1 og 33 %, med et gjennomsnitt på 15 %. Andelen har avtatt de fire siste årene til under 12 %. Når vi ser bort fra rømt oppdrettslaks, utgjorde utsatt laks (fra Statkrafts settefiskanlegg) 59 % av laksefangsten i 2007. Tidligere år har denne andelen variert mellom 12 og 60 %. Andelen utsatt laks har økt signifikant siden registreringene kom i gang i 1987. Data fra utsettingene i årene 2001-2006 tyder på at det i gjennomsnitt må 2,3 utsatt smolt til for å erstatte en villsmolt. Forholdstallet har variert mellom 1,1 og 4,0. Disse tallene baserer seg på gjenfangster av smålaks i elva året etter utsetting. Forholdstallene er trolig noe lave, i og med at villfisken gjennomgående oppholder seg lenger tid i havet enn den utsatte fisken før de kommer tilbake til elva. Skjellprøver innsamlet i perioden 1987-2007 viste at villaksens smoltalder i gjennomsnitt var 3,0 år (variasjon 2-5 år), og tilbakeberegnet smoltlengde var oftest 12-14 cm. Gjennomsnitts-vekta for smålaksen (én vinter i sjøen) var 1,82 kg. Laks som hadde vært to eller tre vintrer i sjøen veide i gjennomsnitt henholdsvis 5,5 og 9,8 kg. Størrelsen på laksen har avtatt betydelig som følge av reguleringene, fra en gjennomsnittsstørrelse på 10-14 kg før første utbygging og til knapt 5 kg i dag. Det har vært stor variasjon i overlevelse i sjøen hos de enkelte årsklasser av vill laks. Årsklas-sene som vandret ut i sjøen i 1986, 1988, 1993 og 2002 er blitt registrert i størst antall. Årsklassene som vandret ut som smolt i årene 1998-2001 (smålaks i 1999-2002) synes også å ha hatt bra overlevelse. Dårligst overlevelse siden midten av 1980-tallet synes det å ha vært for fisk som vandret ut i 1992 og 1995. Nesten ingen fisk fra disse smoltårsklassene er regist-rert i fangstene i de påfølgende årene. En stor del av denne variasjonen skyldes varierende forhold for laksen i havet, men vi har påvist at det er signifikant positiv sammenheng mellom vannføringen i Eira i mai og årsklassestyrke. Høy vannføring under smoltutvandringen øker også overlevelsen i havet. Sjøørreten i Eira er stor når de går ut i sjøen som smolt. Gjennomsnittlig tilbakeberegnet smolt-lengde har oftest vært 18-21 cm, og smoltalderen har i gjennomsnitt vært 3,7 år (variasjon 2-6 år). Etter én, to, tre og fire somrer i sjøen har gjennomsnittsvekta vært på henholdsvis 376, 640, 1 047 og 1 515 g. Midt i november og midt i desember 2007 ble det gjennomført registrering av gytefisk i Eira. I november ble det observert 121 laks og 351 sjøørret og i desember 112 laks og 372 sjøørret. Med forbehold om at ikke all gytefisk ble observert, så gir dette en beskatningsrate på 74 % for laksen i vassdraget i 2007. Tettheten av ungfisk synes å ha avtatt siden slutten av 1980-tallet. Det gjelder både laks- og ørretunger.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no