Publikasjon

Tittel Folks kjennskap og holdninger til Hølaløkka
Undertittel - et pilotprosjekt i restaureringen av Alnaelva, Oslo kommune
Forfattere Museth, J., Hagen, D., Krange, O. & Bendiksen, E.
År 2008
Kilde NINA Rapport 361: 32 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Lillehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426-1925-9
Referat

I denne rapporten ser vi nærmere på folks kjennskap til og holdninger til det rehabiliterte området ”Hølaløkka” langs Alna i Groruddalen. Dataene som brukes er fra to spørreundersøkelser (per telefon) som ble gjennomført i oktober 2005 og oktober 2007. Høsten 2004 ble Hølaløkka offisielt åpnet, og dette har vært et pilotprosjekt i de ambisiøse planene Oslo kommune har for restaureringen av Alna. Tidligere lå Alna i rør gjennom Hølaløkka, men i dag består området av en gjenåpnet, smal bekk med tilrettelagt gangveg på den ene siden og opprinnelig lauvskog på den andre. Bekken leder ut i en kunstig anlagt dam og vannet ledes videre gjennom et overløp til et kunstig anlagt våtmarksområde og rensepark. Til tross for at Hølaløkka i flere tiår har ligget relativt gjemt og vanskelig tilgjengelig, inneklemt blant trafikkerte veger og næringsbygg, er det mange som kjenner til området og har besøkt det (60 % av de spurte). Folk har ei mening om Hølaløkka, og viser et engasjement omkring prosjektet og de tiltakene som er gjennomført. De fleste er positive, noen er negative og svært få er likegyldige - både om vannkvaliteten og vegetasjonen i det rehabiliterte området. Folks syn på vannkvaliteten var på den negative enden av skalaen både i 2005 og 2007, og det var ingen signifikant forskjell mellom de to tidspunktene. Det er likevel noe forskjell på de to årene, med at færre var misfornøyde og noen flere var likegyldige i 2007. Dette kan skyldes at vannkvaliteten har blitt noe bedre, men kan også skyldes en viss tilvenning. Alna har ligget i rør gjennom Hølaløkka og på andre strekninger og har derfor delvis vært gjemt – og kanskje glemt – av mange. Et av hovedmålene med restaureringen av Alna er å forbedre elvas selvrensende kapasitet. På Hølaløkka er det blant annet anlagt en kunstig våtmark som skal bidra til selvrensing. Vannkvaliteten på den åpnede elvestrekningen så ut til å være den viktigste årsaken til misnøye blant de spurte. Tidvis har det vært store oppblomstringer av gulgrønn algen Tribonema i dammen og bekken, og dette var særlig omfattende like i forkant av spørreundersøkelsen som ble gjennomført i 2005. De spurte var gjennomgående mer fornøyd med vegetasjonen i det rehabiliterte området enn med vannkvaliteten, med en generell positiv oppfatning både i 2005 og 2007. Selv om det overordna inntrykket ikke har endret seg mellom de to undersøkelsene, ser fordelingen av svarene ut til å ha endret seg noe. Litt færre er misfornøyde og flere stiller seg nøytrale til vegetasjonen i 2007 enn i 2005 – og dette er samme tendens som ble registrert for vannkvaliteten. Det er imidlertid viktig å påpeke at hele skalaen – fra svært misfornøyd til svært fornøyd – ble benyttet begge årene. Meningene er med andre ord delte, og dette skyldes nok at folk har ulike preferanser og forventninger. Mens noen ønsker seg en velskjøttet park i nærområdet ønsker andre seg kanskje et område med mest mulig naturlig vegetasjon og intakt natur. Det folk i hovedsak var misfornøyde med var for en stor del knyttet opp mot at området var for vilt/ustelt, og det var en klart økende andel som oppga at mangel på stell/skjøtsel av vegetasjonen var en viktig grunn til misnøye (fra 8 % i 2005 til 32 % i 2007). Det ser ut til at man står overfor en motsetning mellom forventinger om en skjøttet park (kort tidsperspektiv) og bevaring av biologisk mangfold og forbedring av vannkvalitet i et lang tids perspektiv. Hølaløkkaprosjektet i Alna markerte starten på et langsiktig og mye større prosjekt som blant annet har som målsetting å gjenåpne Alna fra kilden til utløp innen 2020. Dette innebærer gjenåpning av mer enn 15 km elv. Åpningen av Hølaløkka i 2004 markerte derfor en start på restaureringen – ikke en avslutning av prosjektet. Bortsett fra en begrenset utplanting av ville sumpplanter har det vært en uttalt målsetting at den naturlige vegetasjonen skal etablere seg naturlig og at vannkvaliteten gradvis skal forbedres ved at elvas selvrensende kapasitet forbed res. Vi har å gjøre med et langsiktig prosjekt – der naturlig gjenvekst og naturlige prosesser er sentrale komponenter. I og med at restaureringen av Alna har et langsiktig perspektiv er det derfor viktig å ha i bakhodet at folks holdninger til dette prosjektet trolig også vil endre seg i takt med utviklingen i området. Forhåpentligvis vil kunnskap om folks holdninger til prosjektet på Hølaløkka i en tidlig fase kunne gi viktige innspill til Oslo kommune når målsettinger og planer for den videre utviklingen av Alnaelva og nye prosjekter skal formuleres og formidles. Det er mye som tyder på at folk er positive til Oslo kommunes satsing på restaurering av Alna. Av de spurte som kjente til planene om å gjenåpne Leirfossen rett ovenfor Hølaløkka uttrykte 80 % at de var positive til disse planene, og i overkant av 70 % uttrykte at de var positive til at Oslo kommune prioriterte typen tiltak som rehabilitering av Hølaløkka i området der de bor.
Oppdragsgiver Oslo kommune, Friluftsetaten.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no