Publikasjon

Tittel Hjortevilt 2007
Undertittel Årsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt
Forfattere Solberg, E.J., Veiberg, V., Strand, O., Andersen, R., Langvatn, R., Heim, M., Rolandsen, C.M., Holmstrøm, F. & Solem, M.I.
År 2008
Kilde NINA Rapport 380: 65 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-1945-7
Referat

Denne rapporten er en framdriftsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt ved NINA, og er utarbeidet i henhold til kontrakt fra oppdragsgiver, Direktoratet for naturforvaltning (DN). I rapporten viser vi utviklingen i bestandskondisjon og til dels bestandsstruktur og bestandstett-het av elg, hjort og villrein i de 17 overvåkingsområdene for hjortevilt i Norge. I tillegg rapporte-rer vi den nasjonale og regionale utviklingen i fellingsstatistikk og antall viltpåkjørsler for elg, hjort, rein og rådyr, samt sett elg- og sett hjort-registreringer fram til 2007. Resultatene fra fellingsstatistikken og antallet viltpåkjørsler i 2007 antyder at antallet hjortevilt i Norge nå er høyere enn noen gang tidligere. Aldri er det felt så mange elg, hjort og villrein samlet sett som under jakta i 2007. Dette skyldes hovedsakelig den store veksten i antallet hjort som felles, samt en ny økning i jaktuttaket av elg. For villrein var det en svak nedgang i fellingsresultat i 2007. En grov estimering av bestandsantallet antyder at omkring 400 000 hjor-tevilt befant seg i Norge før kalving i 2007, hvorav hjort og rådyr utgjør det største antallet etter-fulgt av elg og villrein. I takt med den høye og økende tettheten av hjortevilt blir et stadig større antall påkjørt og drept på vei og jernbane. I jaktåret 2006/2007 ble det for femte året på rad påkjørt og drept mer enn 6 000 hjortevilt, og dette til tross for at vinteren var relativt snøfattig. Tilsvarende finner vi at be-standskondisjonen – målt som slaktevekter, reproduksjonsrater og rekrutteringsrater i overvå-kingsområdene – er i nedgang i mange bestander, høyst sannsynlig som følge av næringsbe-grensning. I de tre overvåkingsområdene for hjort (i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Roms-dal/Sør-Trøndelag) har det vært en systematisk nedgang i bestandskondisjon siden starten av Overvåkingsprogrammet i 1991, noe som sammenfaller med en vesentlig økning i bestands-tetthet i samme periode. Med fortsatt vekst i hjortebestandene er det sannsynlig at denne tren-den fortsetter. For elg og villrein er dagens tilstand mer nyansert. På Hardangervidda og i Setesdal Ryfylke-heiene er reinens bestandskondisjon på vei opp etter å tidligere å ha vært relativt lav. Dette henger sammen med at bestandene er redusert i disse områdene og nå holdes på et vesentlig lavere nivå enn tidligere. I de nordlige overvåkingsområdene (Rondane, Snøhetta, Knutshø, Forollhogna) holdes bestandene på et mer stabilt nivå, og til dels lavere enn på 1980-tallet. Likevel er det ting som tyder på bestandskondisjonen er i nedgang, spesielt i Rondane og i Knutshø. Også i Forollhogna har det vært en systematisk nedgang i slaktevekter i alle alders-grupper for begge kjønn, til tross for at bestandstettheten har vært holdt relativt stabilt. Elgens bestandskondisjon er fortsatt lavere i de fleste sørnorske bestandene sammenlignet med bestandene fra Trøndelag og nordover. I de to sørligste overvåkingsområdene (i Vest-Agder og Vestfold/Telemark) er det ennå ingen konsekvent økning i bestandskondisjon til tross for at bestandstettheten er redusert vesentlig siden bestandstoppen på begynnelsen av 1990-tallet. Det er likevel ting som tyder på at nedgangen i bestandskondisjon har stoppet opp. Lenger nord og øst (i overvåkingsområdene i Oppland og Hedmark) er kondisjonen høyere og til dels mer stabil. Det siste er muligens i ferd med å snu i Hedmark, der utviklingen de siste årene har vært negativ – en mulig konsekvens av dagens høye bestandstetthet. De samme trendene er til stede i sett elg-materialet. Kondisjonen i elgbestandene fra Trøndelag og nord-over er fortsatt høy og stabil, men dette er en utvikling som kan komme til å endres etter hvert som bestandstettheten øker ytterligere. Den største utfordringen i årene som kommer blir å få bedre kontroll med utviklingen i hjorte-bestandene. Mens lokalforvaltningen av elg og villrein ofte har erfaring fra en rekke større fluk-tuasjoner i bestandstetthet som følge av varierende jakttrykk, bærer det meste av hjorteforvalt-ningen fortsatt preg av å henge i halen på utviklingen. Større grad av samarbeid og etablering av kommuneovergripende bestandsmål kan være nødvendig for å få kontroll med bestandene. I tillegg vil antagelig hjorteforvaltningen være tjent med et bedre mål på bestandsutviklingen enn kun utviklingen i den årlige avskytningen. Sett hjort-overvåkingen kan forhåpentligvis utvik-les til å bidra med slike forvaltningsverktøy, for eksempel antall hjort sett per jegerdagsverk.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no