Publikasjon

Tittel Kommunal viltforvaltning
Undertittel Status, endringer og måloppnåelse– med hjortevilt i kikkerten
Forfattere Fangel, K., Solberg, E.J., Andersen, O. & Dervo, B.K.
År 2008
Kilde NINA Rapport 383: 53 pp. Norsk institutt for naturforskning, Lillehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426-1948-8
Referat

Denne undersøkelsen er gjennomført som en nettbasert spørreundersøkelse med svar fra 209 av landets kommuner med elg- og eller hjortejakt. Spørreundersøkelsen ble gjennomført våren 2007. Formålet med rapporten er tredelt. Den skal: 1) beskrive status og endringer for den kommunale viltforvaltningen, med vekt på forvaltning av hjort og elg. 2) Beskrive og evaluere måloppnåelsen for Driftsplanprosjektet når det gjelder lokal og bestandsplanbasert forvaltning av elg og hjort. 3) Vurdere om utviklingen i elgbestadnene er i samsvar med de kommunale målsetningene. Andelen av kommunene i undersøkelsen som karakteriserte bestandsstatus for elg, hjort og rådyr som meget god eller god var henholdsvis 85, 26 og 66 %. Andelen av kommunene i undersøkelsen som karakteriserte bestandsstatus for rype, skogsfugl og hare som meget god eller god var henholdsvis 35, 40 og 68 %. Nesten halvparten av kommunene løser viltforvaltningsoppgavene gjennom saksbehandlere som konsulenter og naturforvaltere. Den neste store gruppen er skogbrukssjefer, landbrukssjefer eller jordbrukssjefer som står for 1/3. Plan og eller areal var det viktigste resultatområdet for viltforvaltningen i kommunene (27 %), men også landbruk og miljø (24 %) og utvikling og eller næring (21 %) var store. Kommunene brukte i gjennomsnitt 2,56 månedsverk på viltforvaltningsoppgaver som til sammen ga 70 årsverk i norske elgkommuner. Det var en signifikant sammenheng mellom antall felte elg og tiden kommunen brukte på viltforvaltning, mens det ikke var en slik sammenheng for kommunens økonomi og tiden som ble brukt til viltforvaltning. Større kommuner (målt i antall innbyggere) buker mer tid på viltforvaltning, enn mindre kommuner. Kommunene brukte mest tid (65 %) på hjorteviltforvaltning. Hele 85 % av kommunene oppgir at de har viltkart, hvor papirkart er den vanligste typen (45 %). Kun 60 % av kommunene svarte at viltkartet var overlevert til DNs naturbase. Opprettelse av kommunalt viltfond i kommuner med elg- og/eller hjortejakt har ført til at disse kommunene har fått økt ansvar og virkemidler knyttet til hjorteviltforvaltningen. Inntektene fra fellingsavgifter utgjorde i gjennomsnitt 46 000 kr, mens den gjennomsnittlige størrelsen var 103 000 kr. Fallvilt og ettersøk og ulike tiltak for hjorteviltet var de vanligste utgiftspostene på det kommunale viltfondet. I 2006 var 16 % av landets elgjaktkommuner uten bestandsplan for elg, mens tilsvarende tall for hjort var 28 %. For elg ble 76 % av det tellende arealet forvaltet etter bestandsplaner, mens tilsvarende tall for henholdsvis hjort, rådyr og bever var 55, 23 og 19 %. Både andelen av arealet og antall kommuner med bestandsplaner hadde økt fra 2000 til 2006. For elg og hjort økte andelen av vald med bestandsplaner med kvotestørrelsen. Rettighetshaveren sto for utarbeidelsen av 71 % av planene og kommunen for 12 %. ”Sette elg og hjort”, 50 % regelen, beiteskader og irregulær avgang var de viktigste opplysingene kommunen brukte ved godkjenning av bestandsplaner. De fleste kommunene hadde ingen eller få negative erfaringer med bestandsplaner. Tilgjengeligheten for elg- og småviltjakt er best for lokale jegere og ble vurdert som god i mer enn 50 % av kommunene. Tilgangen på jakt for både lokale og tilreisende har vært stabil i perioden 2000 til 2007. Femtitre prosent av kommunene hevdet at de hadde målbare målsetninger for hjorteviltforvaltningen. Om lag 95 % av målsetningene var ikke behandlet politisk i kommunen. En gjennomgang av målsetningene viste at kun 1 av 4 kommuner hadde reelle målbare og kvantifisertemålsetninger. Det ble vanskelig å vurdere data på bestandsutvikling i kommunene for hjorteviltet ift målsetninger. Årsaken til det var mangel på konkrete mål, begrenset tilgang til vedtaksdokumenter og for ferske vedtak. Samlet sett mener vi undersøkelsen tegner følgende bilde av den kommunale viltforvaltningen: 1. Kommunene har langt på veg tatt betydelig ansvar for hjorteviltforvaltningen. 2. Utviklingen fra 1997 har vært positiv hva gjelder bestandsplanbasert forvaltning for elg og hjort. Elgen ble forvaltet etter bestandsplaner på gjennomsnittlig 76 % av tellende areal, mens gjennomsnittlig 51 % av tellende hjorteareal har bestander. 3. Selv om utviklingen for hjorten har vært positiv, henger hjorteforvaltningen stadig etter i forhold til målet om forvaltning etter bestandsplaner. Det er stadig en stor andel av hjortevald med bestandsplaner som har en liten fellingkvote. 4. Kommunalt viltfond har trolig styrket den kommunale viltforvaltningen, særlig ansvaret for fallvilt. 5. Til tross for den positive utviklingen på bestandsplanbasert forvaltning er det også mange funn i undersøkelsen på at lokal hjorteviltforvaltning fremdeles har et potensial for å bli mer helhetlig og bestandsrettet med større fokus på andre faktorer enn rettighetshavernes jakt og avkastning. 6. Til tross for at Driftsplanprosjektet satte allmennhetens adgang til jakt og fiske på dagsorden har tilgjengelig jakttilbud for utenbygsds og tilreisende jegere ikke endret seg. 7. Undersøkelsen tyder på at de største kommunene (i antall innbyggere) bruker mest tid på viltforvaltning, men kommunene bruker generelt lite av sin tid på på annet vilt enn hjortevilt. 8. De fleste kommunene mangler fremdeles målbare og kvantifiserbare målsetninger for hjorteviltforvaltningen som rammer for rettighetshavernes bestandsplanlegging. Vi gir råd om at kommunenes rolle som mål – og rammestyrer i den lokale viltforvaltningen bør få større fokus i årene fremover.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no