Publikasjon

Tittel Fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva 2007
Undertittel
Forfattere Ugedal, O., Thorstad, E.B., Saksgård, L. & Næsje, Tor F.
År 2008
Kilde NINA Rapport 370: 55 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-1934-1
Referat

Altaelva er ei av Norges beste elver for sportsfiske etter laks. Stortinget vedtok å utbygge og regulere elva for kraftproduksjon i 1978. Byggingen av kraftverksdammen ble igangsatt i 1983, og Alta kraftverk ble satt i drift i 1987. Det er gjennomført omfattende fiskebiologiske undersøkelser i vassdraget siden 1981. Formålet har vært å dokumentere eventuelle endringer i laksebestanden, finne årsaker til eventuelle endringer og å foreslå mulige kompensasjonstiltak. Undersøkelsene har også hatt som formål å danne et faglig grunnlag for å tilrå et endelig manøvreringsreglement for Alta kraftverk. Undersøkelsene i 2007 var en videreføring av foregående års undersøkelser. Feltarbeide og datainnsamling var i hovedsak uforandret fra foregående år, og besto av følgende deler: 1) undersøkelser av bestanden av laksunger, 2) undersøkelse av laksungenes fysiologiske kondisjon, 3) registrering av fangster, fangstinnsats og skjellanalyser av voksen laks, 4) telling av gytegroper og gytelaks, og 5) undersøkelser av tettheten av presmolt om våren. Innsamling av laksunger ble foretatt på ti stasjoner. Tettheten av presmolt ble sammenliknet mellom tre større områder, ett i Sautso, ett i VIna ved Gargia og ett i Jøra ved Sorrisniva. I forbindelse med det ordinære sportsfisket ble spørreskjema sendt ut til alle fiskerne som fikk tildelt fiskekort. Det ble også samlet inn og analysert skjellprøver av fisk fanget i sportsfisket. I tillegg ble fangstene av laks undersøkt ved hjelp av fangstoppgaver innrapportert til Alta Laksefiskeri Interessentskap. Antallet gytegroper ble undersøkt i hele elva ved tellinger fra helikopter, og antallet gytelaks i Sautso ble registrert av dykkere som drev i overflaten. Tetthet og aldersfordeling av laksunger I 2007 ble korrigert ungfisktetthet på de to hovedstasjonene i Sautso, Tørmenen og Svartfossen, beregnet til henholdsvis omlag 80 og 60 laksunger per 100 m2. Dette var om lag samme tetthet som i 2006 for begge stasjonene. For de andre hovedstasjonene i elva (Gabo, Mikkeli, Gargia, Sorrisniva) var korrigert ungfisktetthet høyere i 2007 enn i 2006 med unntak av Gabo, hvor tettheten var lavere i 2007. På de to hovedstasjonene i Sautso var utviklingen i ungfisktetthet ikke-lineær i løpet av perioden 1981 - 2007. På disse stasjonene avtok ungfisktettheten først for deretter å øke igjen. På de fire andre hovedstasjonene (Sorrisniva, Gargia, Mikkeli og Gabo) var det en signifikant lineær økning av ungfisktetthet i undersøkelsesperioden sett under ett, og økningen var mest markant på stasjonen i Gargia. Den negative utviklingen i tetthet av laksunger i Sautso i årene etter kraftutbyggingen, antas å skyldes forhold relatert til drift og/eller bygging av Alta kraftverk. I 2001 var det en markert økning i ungfisktetthet på de to hovedstasjonene i Sautso. Denne økningen kan sannsynligvis knyttes til økt rekruttering som følge av fang og slipp fiske av voksen laks i sonen. Siden 2001 har ungfisktettheten vært sammenliknbar med situasjonen på starten av 1980-tallet eller bedre for stasjonen ved Tørmenen. Tettheten av laksunger på stasjonen ved Svartfossen har imidlertid de fem siste årene vært lavere enn tettheten på starten av 1980-tallet. Det er imidlertid viktig å bemerke at overlevelsen til eldre laksunger synes dårligere i Sautso enn i øvrige deler av elva. Fysiologisk kondisjon hos laksunger Energiinnholdet til eldre laksunger (to-åringer) fra Tørmenen, i Sautso, var noe lavere i november 2006 enn på samme tid i årene 2002 - 2005. I april 2007 var imidlertid energiinnholdet høyere enn de fleste foregående vintrene. Energimessig sett synes altså vinteren 2006/2007 å ha vært av de gunstigste for laksunger på denne stasjonen de senere årene. Laksungenes energistatus i april 2007 var imidlertid vesentlig dårligere på stasjonen ved Svartfossen, med energinivåer som tidligere har vist seg å medføre energiavhengig dødelighet hos laksunger i Altaelva. Tettheter av presmolt I Sautso ble tettheten av presmolt laks (fisk = 12 cm) i slutten av april beregnet til 2,8 individer per 100 m2. På samme tid ble tettheten av presmolt beregnet til henholdsvis 8,1 og 11,2 individ per 100 m2 ved Gargia og Sorrisniva, i de midtre deler av elva. Dette tyder på at tettheten av presmolt i de midtre deler av elva var om lag tre ganger så stor som i Sautso. Dette samsvarer med resultater fra 2003 og 2004, og tyder på at smoltproduksjonen i Sautso fremdeles er redusert i forhold til sammenliknbare områder i midtre deler av elva. Fangst av voksen laks og telling av gytegroper og gytelaks I 2007 ble det rapportert fangst av 2718 laks med totalvekt 19 943 kg, hvorav 892 var smålaks (grilse, < 4 kg) og 1826 storlaks (= 4 kg). Antallsmessig var 2007 ett av de de beste årene med hensyn på fangst av storlaks, mens fangsten av smålaks var den laveste siden slutten av 1980-tallet. Vektmessig var fangsten i 2007 godt over middels. Gjennomsnittsvekt for storlaks fanget var 10,0 kg og for smålaks 1,9 kg. For storlaks var gjennomsnittsvekta innenfor det som har vært vanlig de senere årene, mens smålaksen var mindre i 2007 enn den har vært tidligere. Fiskerne rapporterte at de fisket 11,9 timer i gjennomsnitt per kortdøgn i 2007, og fangsten var gjennomsnittlig 0,14 laks per time og 1,6 laks per kortdøgn. Sjøalderen ble bestemt for 230 villaks basert på skjellanalyser, og av disse var 62 (27 %) én-sjø-vinter laks, 27 (12 %) to-sjø-vinter laks, 133 (58 %) tre-sjø-vinter laks og 8 (3 %) laks med høyere sjøalder enn tre år. Andelen oppdrettslaks i sportsfiskefangstene var 3 % (7 av 244 laks), mens det i stamfisket om høsten ikke ble fanget oppdrettslaks (41 laks ble undersøkt). Andelen smålaks i fangstene fra Altaelva har økt betydelig i perioden 1974 - 2007. Fram til 1988 var årlig fangst av storlaks antallsmessig større enn fangsten av smålaks. Fra og med 1988 har derimot fangstene av smålaks vært antallsmessig større enn fangstene av storlaks hvert eneste år, med unntak av i 2007. Den økte andelen smålaks i skyldes mest sannsynlig andre forhold enn kraftreguleringen. Lave fangster av smålaks i 2007 kan tyde på lav overlevelse av smolten som gikk ut av elva i 2006. Lave fangster av smålaks i 2007 er også rapportert fra en rekke andre norske elver. Praktisering av fang og slipp fiske ved at laksen settes levende ut i elva etter at de er fanget, har hatt et økende omfang siden 1995. I 2007 ble 582 storlaks og 81 smålaks sluppet ut etter fangst, noe som utgjorde 32 % av storlaksen og 9 % av smålaksen som ble fanget denne sesongen. Det relative omfanget av fang og slipp fisket har vært størst i Sautso, men er også av betydning i Sandia, Vina og Jøra. Kun en liten andel av fangsten har blitt satt ut i Raipas. I Sautso har det vært en negativ utvikling i fangstene av laks etter kraftutbyggingen. Fangsten av storlaks i Sautso gikk signifikant tilbake i perioden 1980 - 2007, mens i de andre sonene var det ingen signifikante endringer i fangsten av storlaks. Før utbyggingen (1980 - 1986) ble gjennomsnittlig 16 % av storlaksfangstene i Altaelva fanget i Sautso, mens etter utbyggingen (1991 - 2007) sank denne andelen til 6 %. Andelen var imidlertid noe høyere i 2002, 2004, 2005 og 2006 enn på siste halvdel av 1990-tallet. Når det gjelder smålaks, var det ingen signifikant endring i fangstene i Sautso i perioden 1980 - 2007. Dette er imidlertid den eneste sonen hvor fangstene av smålaks ikke har økt betydelig, slik at i forhold til de andre sonene har det vært en relativ nedgang i smålaksfangstene i Sautso. Antall gytegroper registrert i 2007 var 4238. Dette er det nest høyeste antall gytegroper som er registrert i Altaelva, og tyder på at gytebestanden var stor høsten 2007. Ved drivtellinger av gytebestanden i Sautso 10. og 11. oktober ble henholdsvis 169 og 217 laks registrert. Storlaks utgjorde hovedmengden av den registrerte laksen begge dagene. Resultatene fra gytefisktellinger og gytegroptellinger viser at gytebestanden i Sautso var betydelig større i 2002 - 2007 sammenlignet med i 1996 - 1997. Basert på drivtellinger i gyteperioden av fler-sjø-vinter laks, var gytebestanden i Sautso gjennomsnittlig mer enn ti ganger større i 2002 - 2007 enn i 1996 - 1997. Vurdert ut fra antallet gytegroper var gytebestanden gjennomsnittlig fire ganger større i 2002 - 2007 enn i 1996 - 1997. Laksefangstene tyder imidlertid ikke på at laksebestanden i Sautso er oppe på samme nivå som før utbyggingen.
Oppdragsgiver Statkraft Energi AS.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no