Publikasjon

Tittel Etablering av terskel og fiskepassasjer i Åkersvika
Undertittel Problemstillinger og utredningsbehov knyttet til fiskevandringer
Forfattere Kraabøl, M. & Museth, J.
År 2008
Kilde NINA Rapport 374: 32 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-1938-9
Referat

Åkersvika og deltaområdene til Flagstadelva og Svartelva er i første rekke kjent som et svært viktig rasteområde for våtmarksfugl, men dette er også et viktig område for mange av Mjøsas fiskearter. Til sammen 16 fiskearter vandrer regelmessig mellom disse lokalitetene på gyte-, nærings- og overvintringsvandring. Byggingen av Hamar Olympiahall initierte arbeidet med en forvaltningsplan for Åkersvika. I denne planen ble det fremmet et forslag om å anlegge en vannstandsmanøvrerende terskel (kote 121.70) ved Stangebrua mellom Åkersvika og Mjøsa. Formålet var å gjennomføre en permanent heving av vannstanden i reservatet for å etablere et større vanndekt areal om vinteren og våren. Konsekvensene av en vannstandsmanøvrerende terskel er utredet og det foreligger god kunnskap om forventede effekter på fugl, planter og bunndyr. Terskelens effekt på fiskesamfunnet, og en detaljert redegjørelse for fiskepassasje, har så langt blitt viet liten oppmerksomhet. Tettheten av fisk i dette området om våren og sommeren er så stor at man må forvente at fisken spiller en viktig funksjonell rolle i økosystemet. Det antas på generelt grunnlag at Åkersvikas rolle som nøkkelhabitat for fisk er så stor at den er viktig for fiskesamfunnet i en betydelig del av Mjøsa. Fylkesmannen har etterlyst en bedre vurdering av konsekvensene for fisken i Åkersvika ved etablering av terskel ved Stangebrua. Vannstandsmålinger i perioden 1970 – 2007 viser at i gjennomsnitt vil vannstanden i Mjøsa begynne å stige i midten av april. På dette tidspunktet vil vannstanden i Mjøsa ligge 2.1 m under den planlagte terskelhøyden på kote 121.7 m. Vannstanden vil så stige og nå kote 121.7 m den 20. mai. Vannstanden vil i gjennomsnittsåret fortsette å stige raskt for så å kulminere på kote 123.00 ca den 1. juli (1,3 m over planlagt terskel). I et normalår vil vannstanden synke langsomt utover sommeren og høsten og passere kote 121.70 rett før jul. Det er imidlertid betydelig variasjon i observert vannstand gjennom året i Mjøsa i perioden 1970 – 2007. I denne perioden var tidligste og seneste tidspunkt hvor Mjøsa nådde den planlagte terskelhøyden på 121.70 henholdsvis 6. mai og 23. juni, dvs. en variasjon på 48 dager. I et år med sen fylling av Mjøsa vil nivåforskjellen mellom terskelen og vannstanden i Mjøsa være 2.4 m i begynnelsen av mai. Alle fiskearter vil i varierende grad kunne bli berørt av en terskel, men gjedde, harr, abbor, hork, vederbuk, ørekyt, steinsmett, nipigget stingsild og niøye vurderes som spesielt sårbare. Dette skyldes at disse artene starter gytevandringen tidlig om våren, men også at flere av disse er lite strømsvake og beveger seg for det meste langs bunnen. Det er imidlertid verdt å merke seg at de tidligste gytevandrerne allerede i dag må passere områder med relativt høy vannhastighet for å komme inn i Åkersvika når vannstanden i Mjøsa er lav.. Internasjonale erfaringer når det gjelder artsdiversitet i fiskepassasjer viser at hovedproblemet er knyttet til fallgradienten og hydrauliske forhold som vannhastighet og turbulens. For å favorisere strømsvake arter bør passasjen for oppstrøms vandringer ha en fallgradient ned mot 1:32, maksimale vannhastigheter under 1,4 m s-1 og en utforming som i stor grad reduserer eller utligner turbulens. Bekkelignende kanaler med naturlig bunnsubstrat har gitt god funksjonalitet for de aktuelle fiskeartene. Erfaringer fra svenske lokaliteter viser at det er mulig å opprettholde komplekse vandringsmønster i artsrike fiskesamfunn dersom fiskepassasjene tilfredsstiller de enkelte artenes levesett og svømmekapasitet. For nedvandring over terskler er det kjent at nøling er et problem, og at dette kan utbedres ved reduksjon og utjevning av vannhastigheten over terskelen. I tillegg bør terskeltoppen avrundes og gjøres mindre synlig for fisk ved tilrettelagte strukturer for nedvandring over terskelen. Eventuelle videre utredninger bør omfatte kartlegging av diversitet og tetthet av fiskearter i Åkersvika gjennom året. På artsnivå bør det kartlegges tidspunkt for ankomst, gytelokaliteter og returvandring av ungfisk. I tillegg bør artenes svømmekapasitet kartlegges gjennom litteraturstudier for å definere kravene til fiskepassasjenes hydrauliske variasjon. Videre bør det utredes hvilke tekniske muligheter som foreligger for å konstruere fiskepassasjer med passende utforming. For å kartlegge før.situasjonen og vurdere eventuelle endringer i etterkant av terskelbyggingen vil CPUE-data, ankomsttid for de enkelte fiskeartene og generelle temperaturforhold i Åkersvika være sentrale parametere. Risikovurderinger som omfatter potensielle endringer i fiskefaunaen, effekter på sportsfisket samt terrestrisk og akvatisk økologi bør også gjennomføres i forkant av inngrepet.
Oppdragsgiver Fylkesmannen i Hedmark.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no