Publikasjon

Tittel Bifangst av sjøfugl i norske fiskerier
Undertittel Eksisterende kunnskap og forslag til kartleggingsprosjekt
Forfattere Christensen-Dalsgaard, S., Fangel, K., Dervo, B.K. & Anker-Nilssen, T.
År 2008
Kilde NINA Rapport 382: 62 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-1947-1
Referat

Formålet med denne rapporten er å oppsummere nåværende kunnskap om bifangst av sjøfugl i forbindelse med yrkesfiske i norske farvann, å beskrive mulige metoder for å innhente mer kunnskap, samt å skissere et videre prosjekt der man kan kvantifisere omfanget av bifangst i dag. Arbeidet er utført gjennom to litteraturstudier samt et arbeidsmøte i Trondheim i april 2008, der fiskerinæringen, fiskerimyndighetene, miljøforvaltningen, miljøorganisasjonene og forskningen deltok. Kunnskapen om omfang og konsekvens av bifangst av sjøfugl i norske farvann er svært mangelfull og fragmentarisk. Det eneste unntak er for linefiske, hvor det også er vist at bifangst kan minimeres ved bruk av forebyggende tiltak. Gitt at slike tiltak benyttes i tilstrekkelig grad, er det trolig ulike typer garnfiske som har størst bifangst av sjøfugl i norske havområder. Garnfiske påvirker primært dykkende sjøfugl, herunder både rødlistede arter og norske ansvarsarter. Eksisterende kunnskap er imidlertid så begrenset og lite kvantitativ at det ikke kan trekkes noen konklusjoner mht. mulige konsekvenser av bifangsten eller hvilke fiskeaktiviteter som eventuelt er et betydelig problem. På denne bakgrunn anbefales det å gjennomføre en ekstensiv spørreundersøkelse for å kartlegge hvor omfattende konflikten mellom fiskeredskaper og sjøfugl er i de ulike fiskeriene. For å kunne kvantifisere resultatene i tilstrekkelig grad, anbefales det deretter å foreta en grundigere kartlegging av bifangst i et mindre utvalg ”fokusfiskerier”. Dette er fiskerier der potensialet for bifangst av sjøfugl er vurdert som betydelig, samtidig som de reflekterer noe av variasjonen i redskapsbruk mht. område og sesong. Følgende fokusfiskerier foreslås: • Torskefiske med garn i Troms og Finnmark (februar-mai) • Rognkjeksfiske med garn i området Vesterålen-Finnmark (mai-august) • Drivgarnfiske etter makrell sør for 62°N (sommersesongen) For hvert av disse fiskeriene bør det etableres en referanseflåte, hvor det inngås avtaler om rapportering av detaljerte data om bl.a. fangst, bifangst, fangstinnsats, redskapsbruk og område. Sjøfugl som tas som bifangst må samles inn og undersøkes av fagekspertise for å innhente data om bl.a. bestandstilhørighet og aldersfordeling. I arbeidet bak denne rapporten ble fritidsfiske og akvakultur ikke definert som fiskerivirksomhet. Tap av sjøfugl knyttet til slik virksomhet er derfor ikke behandlet grundig. Problemstillinger knyttet til disse aktivitetene dukket likevel opp underveis og ble også fremhevet spesielt av flere på arbeidsmøtet. Selv om vi ikke har foretatt like utdypende litteraturstudier for disse aktivitetene, synes potensialet for deres effekter på sjøfugl å være så betydelig at det også bør igangsettes tilsvarende studier av både fritidsfiske og havbruksnæringen.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no