Publikasjon

Tittel Boreale lauvskoger i Norge
Undertittel Naturverdier og udekket vernebehov
Forfattere Bendiksen, E., Brandrud, T.E., Røsok , Ø. (eds.), Framstad, E., Gaarder , G., Hofton , T.H., Jordal , J.B., Klepsland , J.T. & Reiso , S.
År 2008
Kilde NINA Rapport 367: 331 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-1931-0
Referat

Boreal lauvskog spiller en særlig viktig rolle, og har en større variasjonsbredde i Norge enn andre steder i Norden. Større variasjon finnes knapt noe annet sted i den boreale regionen av Europa. Vi har m.a.o. et spesielt internasjonalt ansvar for denne typen skognatur. Spesielt har vi store forekomster og stort ansvar for områder utenfor granas naturlige utbredelsesområde, og områder som har stor grad av naturlige forstyrrelser (ras, storm, flom) eller ekstreme klimaforhold der boreale lauvskoger greier seg bedre enn andre, og danner stabile, langlevete skogtyper. Boreal lauvskog har likevel ofte falt mellom to stoler i vernearbeidet og bare kommet med ”på kjøpet” når barskog og edellauvskog er blitt prioritert, og nasjonalparker opprettet. Vi har derfor liten kunnskap om hvor mye som er vernet, eller hvilke lauvskogstyper og verdier som er sikret. Søk i Artsdatabankens Rødlistebase har resultert i økt kunnskap om de ulike skogtypenes innhold av rødlistearter for de ulike rødlistede organismegruppene. Minst en tredel av alle skoglevende rødlistearter har forekomster i boreal lauvskog. Sopp (152 arter), biller (143 arter) og lav (96 arter) utgjør de største organismegruppene. Mens ulike bjørkeskoger til sammen huser flest rødlistearter (230), er ospedominerte skoger blant de rikeste hotspot-habitatene, med et stort mangfold av vedboende sopp og insekter, samt epifyttiske lav. Andre skogtyper som utmerker seg som hotspot-habitater for rødlistearter er oseaniske regnskoger som defineres av (hyper-)oseaniske lavsamfunn, lågurtbjørkeskog med lavlandsbjørk med høyt mangfold av insekter og jordboende sopp, og kalkbjørkeskoger med flere rødlistede karplanter og jordboende sopp. Osp er substrat for flest rødlistearter (163), med bjørk på en god andreplass (145). 138 av rødlisteartene kan betegnes som mulige internasjonale ansvarsarter. Av disse utgjør lav (42), moser (28), karplanter (29) og fugler (17) de største organismegruppene. Fjellbjørkeskog utmerker seg som den hovedtypen boreal lauvskog som huser flest ansvarsarter (48). Oseaniske regnskoger er svært viktige miljøer for ansvarsartene av lav. Vi har i foreliggende prosjekt definert boreal lauvskog som skog hvor de boreale lauvtrærne dunbjørk (inkludert fjellbjørk), lavlandsbjørk, osp, gråor, rogn, hegg og vierarter utgjør til sammen minst 50 % av den samlede kubikkmassen. De boreale lauvtrærne er i hovedsak pionértreslag som raskt etablerer seg i lysåpne områder, men som skygges ut i konkurranse med skyggetålende klimakstreslag. Skogtyper dominert av boreale lauvtrær finnes derfor enten utenfor granas utbredelsesområde, på naturlig forstyrrelsesbetingede lokaliteter eller i forbindelse med naturlige og kulturpåvirkede suksesjoner. I Norge finner vi tre større hovedtyper av forholdsvis stabile skoglandskap dominert av boreale treslag: Fjellbjørkeskogen, de oseanisk lauvskogene/kystlauvskogene (”fjordside-lauvskoger”) på Vestlandet og i Midt-Norge og de store flommarksystemene langs større elver og deltaområder. I tillegg er boreonemorale-sørboreale blandingsskoger med mye osp innenfor granas utbredelsesområde biologisk viktige skogtyper, men utgjør ikke skoglandskap. Flere typer av boreal lauvskog har vært svært lite kjent og lite studert. Vi har derfor her gjort en nøye gjennomgang med inndeling og typifisering av boreal lauvskog, basert på prinsipper fra NiN (Naturtyper i Norge; under utarbeidelse), men med vektlegging av dominerende treslag ved typeinndeling. I alt 30 skogtyper er behandlet og presentert med faktaark, herunder 15 bjørkeskogstyper, 5 oreskoger, 4 vierkratt, 3 ospeskoger, 3 regnskogstyper og én selje rognetype. Av disse er åtte typer nye, dvs ikke tidligere beskrevet. Norge har et internasjonalt ansvar for følgende typer som vurderes som tilnærmet eksklusivt norske: kalkbjørkeskoger (to typer) og oseaniske regnskoger (tre typer). I tillegg regnes lågurtbjørkeskog med lavlandsbjørk og flere typer av fjellbjørkeskog som ansvarstyper. Det er gjort en omfattende gjennomgang av biomangfold og rødlistearter knyttet til de enkelte typene, samt ulike utforminger og regional variasjon. Basert på forekomst av rødlistearter, artsmangfold, sjeldenhet og betydning som norsk ansvarstype, er det gjort en verdisetting av de ulike typene, samt en vurdering av truethet (tilbakegang av areal, endring/utarming av (arts)innhold). Utbredelse og forekomst er så langt det har vært mulig blitt vurdert, og brukt som utgangspunkt for vurdering av vernedekning. Verdi og truethet sammenholdt med vernedekning, gir et mål på udekket vernebehov på skogtypenivå. Som del av prosjektet er det også gjort forsøk på å analysere enkelte skogtypers forekomst i forhold til landsdekkende data for naturvariasjonen. Dette ga få nyttige resultater, noe som i hovedsak skyldes lite spesifikk angivelse av skogtype og stor heterogenitet for utvalgte lokaliteter, for grove og mangelfulle data for naturvariasjonen og antagelig mangelfull kunnskap om en del viktige faktorer for forekomsten av enkelte vanlige skogtyper. Følgende sjeldne, truete og rødlisteartsrike skogtyper kommer ut med et særlig stort, udekket vernebehov (nye, tidligere ikke-definerte skogtyper angitt i kursiv): lauvrik regnskog på Sørvestlandet, lauvrik regnskog på Nordvestlandet, tre typer ospeskog, selje-rogn-bjørkeskog li- /rasmarkstyper av gråor-hegge- og gråor-almeskog, gråor-heggeskog på flommark, mandelpilkratt, lågurtbjørkeskog med lavlandsbjørk, kalkbjørkeskog av rasmarkstype, kalkbjørkeskog av marmortype. Ingen av de boreale lauvskogstypene er tilfredsstillende sikret i verneområder. På landskapsnivå vurderes det udekkede vernebehovet som særlig stort i de oseaniske lauvskogene/ kystlauvskogene, særlig i fjordområdene. Et stort udekket behov for vern har også flommarkskoger langs større elvesletter. For fjellbjørkeskog vil det være særlig viktig å sikre et antall store og noenlunde intakte og sammenhengende skogarealer som kan sikre levesteder også for arter med store arealkrav. Følgende områder og landskap anbefales prioritert for å oppfylle udekkede vernebehov: Aller høyeste prioritet: • Boreonemoral, lauvrik regnskog på Nordvestlandet og Sørvestlandet Meget høy prioritet: • Fjord-dalsidelandskap på Vestlandet og i Nord-Norge • Fjellbjørkeskog i marmorområder i Nordland og Troms • Større, intakte elveslettedeltaer og våtmarksområder • Boreonemorale-sørboreale ospeblandingsskog i Agder, Telemark og Buskerud Høy prioritet: • Andre fjellbjørkeskogsområder (oseaniske og kontinentale områder) • Boreal regnskog i Midt-Norge
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no