Publikasjon

Tittel Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Surna
Undertittel Årsrapport 2007
Forfattere Johnsen, B.O., Hvidsten, N.A., Bongard, T. & Bremset, G.
År 2008
Kilde NINA Rapport 373: 87 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-1937-2
Referat

I årene 2002-2007 er det utført undersøkelser i Surna med formål å bedre kunnskapen om be-standsstatus av laks og sjøaure. Kunnskapen skal brukes i vurderinger av relevante kompen-sasjonstiltak for å bøte på effekter av reguleringen av vassdraget ut over dagens utsettingspå-legg av laksunger. Reguleringen ble iverksatt i 1968 og berører vannføringen i ca 2/3-deler av den lakseførende strekningen av vassdraget. Vannføringen i de midtre deler av Surna (mellom Trollheim kraftverk og utløpet av Rinna) er betydelig redusert, mens elva nedenfor utløpet av kraftverket er påvirket av kjøringen av kraftverket. Surna ovenfor samløpet med Rinna er ikke direkte berørt av reguleringene. Selv om reguleringen av Surna har resultert i et redusert laksefiske, har laksefangstene vært betydelige også etter reguleringen. Fangstutbyttet i årene 2003, 2004 og 2007 var imidlertid lavt (2,0, 2,8 og 1,9 tonn villaks). 2005 og 2006 kan karakteriseres som middels lakseår (5,3 og 4,7 tonn), men den beregned fangsten av villaks var lav (henholdsvis 3,3 og 3,2 tonn). Over de siste 29 årene har det vært en signifikant reduksjon av gjennomsnittsvekten for laks større enn 3 kg, mens det ikke var noen retningsbestemt tendens for laks under 3 kg. I samme periode var det ingen endring i andelen laks under 3 kg i sportsfiskefangstene. I skjellprøvematerialer av laks innsamlet i sportsfiskesesongen i åtte ulike år siden 1989 har andelen villaks variert mellom 54 og 80 %. De resterende andelene har vært gjenfangster av utsatt smolt eller parr og rømt oppdrettslaks. Bestanden av villaks bestod av vekslende andeler av 1-, 2- og 3-sjøvinter fisk i ulike år. Fangstene av sjøaure utgjorde en økende andel av totalfangsten fra begynnelsen av 1990-årene og fram mot årtusenskiftet. Sjøaurefangstene har imidlertid vært sterkt avtagende siden tusenårsskiftet. Før reguleringen ble muligens bortimot halvparten av laksen fanget i vassdragets øvre deler. I åre-ne 2002-2007 ble imidlertid i all hovedsak laks- og sjøaurefangstene tatt nedstrøms Trollheim kraftverk (96-100 % for laks, 98-100% for sjøaure). Da hovedtyngden av lakseproduksjonen i Surna foregår i områdene ovenfor kraftverksutløpet og en betydelig andel kan forventes å vandre tilbake til oppvekstområdene som voksen fisk, tyder de små fangstene i dette området på at regu-leringen medfører forsinkelser i fiskeoppvandringen til områdene ovenfor kraftverksutløpet. Med bakgrunn i forekomsten av gytegroper og forekomsten av ungfisk i elva ovenfor kraftverket an-tar vi at laksens vandringsvillighet til områdene ovenfor kraftverket øker etter at fiskesesongen er over og gytetiden nærmer seg. I skjellmaterialet for perioden 2002 - 2007 var det 7 - 27 % laks som stammet fra utsatt smolt (maksimumsestimater da tallene kan inneholde oppdrettslaks som er rømt på smoltstadiet). Gjenfangstratene i sportsfisket for smolt utsatt årene 2001-2003 var relativt lave (henholdsvis 0,49 0,42 og 0,44 %,), men innenfor det som er vanlig ved utsettinger i norske vassdrag og i tråd med tidligere resultater ved utsettinger av Carlin-merket smolt i Surna. I årene 2003-2007 var 5-11 % av laksefangsten gjenfangster av en-somrige laksunger utsatt på ikke-lakseførende strekninger. Fisken vokste godt, hadde relativt god overlevelse i elvefa-sen og vandret i hovedsak ut som 2-års smolt (gjennomsnittlig smoltalder 2,1 år). Mengden fisk som er utsatt på de ikke-lakseførende strekningene synes altså å være godt tilpasset det til-gjengelige arealet for utsetting. Andelen slik fisk i skjellprøvematerialet ble lagt til grunn for es-timering av antallet gjenfangster i sportsfisket. Utsettingene i årene 2000-2002 gav gjenfangst-rater på henholdsvis 0,53, 0,68 og 0,59 % i Surna elv. Ratene kan anses som minimumsesti-mater fordi det foreligger skjellprøver fra en begrenset del av sportsfiskefangstene. Overlevel-sen for en-somrig settefisk synes derfor å være minst like god som for utsatt smolt. Med unntak av 2003 er de laveste tettheter av eldre laksunger funnet i området nedstrøms kraftverket alle år vassdraget er undersøkt (2002-2007). Dette gjelder også for undersøkelser utført på 1980- og 1990-tallet. Veksten hos fiskunger var også betydelig lavere nedstrøms enn oppstrøms kraftverket. De to delområdene ovenfor kraftverket stod for hovedtyngden av pre-smoltproduksjonen i fem av de seks årene i perioden 2002 - 2007. Registrering av gytegroper i undersøkelsesperioden indikerer store forskjeller mellom år. I om-rådet nedstrøms Trollheim kraftverk har antall registrerte gytegroper variert mellom 89 i bunn-året 2003 og 585 i toppåret 2002. I 2007 ble det registrert forholdsvis få gytegroper både ned-strøms (165 groper) og oppstrøms (41 groper) kraftverket. Funn av smolt i predatormager utenfor munningen av Surna indikerer smoltutgang omkring 20. mai og ved månedsskiftet mai/ juni. Gjennomsnittlig predasjon ble beregnet til 0,4 smolt spist pr. time i 2007 sammenlignet med 2,6 smolt spist per time i 1985. Den lavere predasjonsraten i 2007 har sannsynligvis sammenheng med at både bestanden av torsk og bestanden av smolt var mindre i 2007 enn i 1985. Bunndyrundersøkelser like ovenfor og like nedenfor utløpet fra Trollheim kraftverk viste store forskjeller i antall av for eksempel Baetis rhodani og små fjærmygglarver. Det er nærliggende å tro at den svært store ulikheten i antall skyldes fluktuerende vannstand som følge av kraft-verkskjøring. Baetis rhodani er en eksponert art, som lever på overflaten av substratet. Den er derfor svært sårbar for vannstandsendringer nær land. I rapporten diskuteres også hvordan foreliggende kunnskap kan brukes til å forbedre situasjo-nen for laks og laksefiske i Surna. Følgende tema er omtalt: Fiskevandringer, laksefiske og gy-tebestand. Stranding av ungfisk og tørrlegging av gytegroper. Ungfiskproduksjon i ulike deler av elva. Smoltproduksjon og smoltutvandring. Fysiske tiltak i ulike deler av elva. Potensial for anadrom laksefisk i Rinna. Smoltutsettinger.
Oppdragsgiver Statkraft Energi AS.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no