Publikasjon

Tittel Sjølaksefiske med faststående redskap i Norge i 2007
Undertittel Kjennetegn ved fiskere, fiskeutøvelse og holdninger til regulering av fiske
Forfattere Fangel, K., Andersen, O. & Aas, Ø.
År 2008
Kilde NINA Rapport 406: 56 pp + vedlegg. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-1972-3
Referat

Vinteren 2008 gjennomførte vi en postal spørreundersøkelse blant sjølaksefiskere som sesongen 2007 rapporterte at de hadde fisket. Skjema ble utformet av NINA, mens selve spørreundersøkelsen ble administrert av SSB. Undersøkelsen fikk en svarprosent på rett over 75 %. Formålet med undersøkelsen var å gi en bred beskrivelse av norsk sjølaksefiske annon 2007, og å belyse fiskernes syn på ulike former for regulering av sjølaksefisket. Undersøkelsens viktigste resultater var: • Gjennomsnittsalderen på sjølaksefiskeren var 61 år og bare 4 % av fiskerne var kvinner. To av tre hadde mer enn 15 års erfaring som sjølaksefiskere • Av sjølaksefiskerne bodde 30 % i Finnmark, mens ca 10 % holdt til i hver av fylkene/ regionene Troms, Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal • De fleste regnet fisket sitt som hovedsakelig et hobby-/fritidsfiske (55 %), mens 45 % betegnet fisket som hovedsakelig næringsfiske • De fleste oppga at de var pensjonister/trygdete (46 %). Deretter fulgte lønnsmottagere (24 %), mens selvstendig næringsdrivende innen jordbruk eller fiske utgjorde 18 % av fiskerne • De fleste fiskerne (86%) svarte at de la opp til samme fiskeinnsats fremover som i 2007, gitt at reguleringene fremover fortsatte som i 2007 • Den mest brukte redskapstypen var enkel kilenot, men dobbel kilenot (Trøndelag) og dobbelt krokgarn (Finnmark), var også mye brukt • I snitt brukte hver fisker 1,9 redskap • Fiskere med klare næringsmotiver brukte flere redskaper enn hobbyfiskere • Ca 40 % av fisket skjedde med utgangspunkt i leid fiskerett. Dette var klart mest utbredt i Finnmark, der Finnmarkseiendommen er en stor grunneier • Ca tre av fire fiskere fisket fra egen fast bolig, mens resten i all hovedsak fisket fra egen fritidsbolig • Mest bruk av fritidsbolig som base for fiske var i Finnmark og Troms • De fleste utnyttet 75 – 100 % av tilgjengelig fisketid i ordinær sesong • Fiskere med klarest næringsorientering og størst omsetning utnyttet fisketiden bedre enn gjennomsnittet • Fiskere i Finnmark og på Østlandet utnyttet tilgjengelig fisketid minst • Gjennomsnittsfangsten var ca 300 kg per fisker. 45 % av fangsten gikk til eget bruk i 2007, mens 41 % ble solgt og 15 % ble gitt eller byttet bort, geografisk sett var fangstene høyest i fylkene med best laksebestander og lengst fisketid, særlig i Trøndelag og Finnmark • Av de som solgte laks, skjedde dette mest fra fiskere i Finnmark og Trøndelag • Høyest gjennomsnitlig inntekt fra salg hadde fiskere i Trøndelag og Finnmark og de som drev næring innen jordbruk/fiske • Av de som hadde oppgitt brutto salgsinntekt i 2007, var gjennomsnittlig brutto inntekt ca 22.500,- kr • De fleste fiskere opplevde at betydningen av inntekten fra laksefiske har gått ned de siste ti årene • Mesteparten av laksen som ble solgt ble omsatt fersk. Deretter ble ca en firedel omsatt frosset, mens lite ble omsatt som foredlet/røkt • Salg av laks skjedde mest direkte til forbruker. En tredel ble solgt via oppkjøpere. Mest salg via oppkjøpere skjedde i Vest-Finnmark og Nord-Trøndelag. Lite ble solgt til andre næringsdrivende som reiselivsbedrifter/storkjøkken • Sjølaksefiske ble drevet av en rekke grunner, og tradisjon og å hevde rettigheter var de viktigste motivene. Det var imidlertid store forskjeller mellom de ulike gruppenes motiver • Inntektsaspektet var naturlig nok viktigst blant de som oppga at de fisket primært med næringsmotiv og de som hadde størst brutto omsetning fra laks, blant de som var selvstendig næringsdrivende innen jordbruk eller fiske, og blant fiskere i Sogn og Fjordane og Trøndelag • Fiskets betydning for at en valgte å bo på stedet synes å være viktigst for fiskere i Finnmark, fiskere som var selvstendige innen jordbruk/fiske og fiskere som var pensjonister/ trygdete • Matfiske til eget bruk var viktigst i Finnmark • Naturopplevelse var viktigst blant hobbyfiskere og de som var ansatt i offentlig eller privat virksomhet • De fleste sjølaksefiskere var mot ytterligere innskrenkninger i sjølaksefisket. Det var imidlertid betydelige forskjeller i syn på regulering mellom de ulike gruppene av sjølaksefiskere • Fiskere med den mest utpregede næringsfiskeprofilen, dvs fiskere i fylker med mye næringsfiske, selvstendige næringsdrivende innen jordbruk/fiske og de med størst inntekt fra sjølaksefiske var mest positivt innstilt til konsesjonsordning, og til reguleringer som klarere prioriterer fastboende og næringsfiskere • Det var generelt en viss motstand mot kvoteregulering, men dersom kvoter skulle bli innført så mente flest at kvoter bør fastsettes for hele sesongen, baseres på historiske fangster og på hvorvidt fiske drives av næringsmessige eller rekreasjonsmessige motiver. Bestandsforhold og prognoser mente fiskerne burde telle mindre, men det var visse forskjeller mellom ulike grupper av fiskere her, der de yngre var noe mer positive til bruk av prognoser og bestandsvurderinger. • Det var motstand mot ytterligere redskapsbegrensninger i utvalget som helhet, men et eventuelt forbud mot krokgarn i Finnmark synes ikke å gi dramatiske konsekvenser for sjølaksefiske i form av at mange fiskere ville slutte å fiske eller fiske mindre enn i 2007 • Fisket etter rømt oppdrettslaks i utvidet fisketid om høsten var mest utbredt i regionene med mest oppdrettsvirksomhet der også reguleringene i størst grad åpner for slikt fiske • Av de som drev høstfiske, ble den tilgjengelige fisketiden i relativt begrenset grad benyttet • Det var gjennomgående liten interesse for å fiske etter rømt oppdrettslaks om høsten. Økonomisk godtgjørelse og bistand til omsetning kunne bidra til en viss økt interesse i de regionene hvor dette var mest aktuelt. Avslutningsvis i rapporten drøfter vi videre regulering av sjølaksefisket. Dersom fisket skal videreføres omtrent som nå så peker rapporten på at det er klare fordeler ved tydeligere å regulere hobby- og næringsmotivert sjølaksefiske ulikt.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning, Norges forskningsråd.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no