Publikasjon

Tittel Friluftsliv og naturopplevelse i Ormtjernkampen - Skaget
Undertittel
Forfattere Andersen, O.
År 2008
Kilde NINA Rapport 414: 51 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-1980-8
Referat

Verneplanarbeidet for utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark har fått arbeidstittel Ormtjernkampen-Skaget. Verneplanarbeidet er en direkte oppfølging av St. meld. 62 (1991- 1992) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge (Nasjonalparkmeldinga). Området som her vurderes, rommer setervidder og villmarksprega områder, skog, våtmark og særegne geologiske formasjoner. Innenfor området er det mange nasjonalt verdifulle naturtyper som igjen er viktige leveområder for planter og dyr – deriblant arter på den norske rødlista og arter som Oppland har et spesielt ansvar for å ta vare på. Eksempler er skjeggklokke, finnmarksstarr, myrhauk, dobbeltbekkasin og fjellmyrløper. Området er høyt skattet som friluftsområde gjennom alle årets sesonger og er lett tilgjengelig. Høstingsbasert friluftsliv preger bruken i større grad enn i mange andre fjellområder. Store områder er statsallmenning, med et unikt tilbud av fjellstyrehytter og åpne buer. Det er også åpne buer i andre deler av planområdet. Områdets verdi i forhold til friluftsliv er satt til stor verdi. Konsekvenser av 0-alternativet Det er vanskelig å foreta en nøyaktig fremskriving av de ulike interessene og si noe om virkningen disse vil ha mot hverandre, som det fremtidige potensialet, siden virkningen av 0- alternativet i stor grad avhenger av hvordan de ulike aktørene kommer til å utvikle området og hvordan brukerne, altså friluftslivsutøverne, forholder seg til denne utviklingen og det tilbudet som blir gitt i området. Samlet sett vurderes virkningen av 0-alternativet, når dette fremskrives 2-3 år i tid, til å ligge på ingen/ubetydelig. Konsekvenser av vern generelt De påregnelige effektene av et vern kan deles inn i tre: • de eventuelle begrensningene som legges på ferdsel og aktivitet inne i verneområdet • sikringen av naturopplevelsesmulighetene og ressursgrunnlaget i området • eventuelt økt attraktivitet som følge av vernestatus Konsekvenser av Alternativ 1A Alternativet vil trolig i større grad legge begrensninger på den delen av turismen som innebærer tilrettelagt ferdsel, der etablering av faste installasjoner er og/eller motorisert transport også kan være en sentral komponent, enn i alternativ 2. Siden LVO i større grad enn NP åpner for motorisert ferdsel, og dessuten gir muligheter for utvidelse av eksisterende bygninger, vil virkningen av dette alternativet være noe mer negativt enn alt. 2. Når det gjelder DNTs rutenett og hytter, vil det ikke være mulig å etablere nye hytter i de sentrale områdene, eller på Nysetra. Tatt i betraktning at et stengt vern kan være avgjørende for de særegne naturkvaliteter som også gjør turismerelatert friluftsliv attraktivt, vil dette kunne veie opp for ferdsels- og aktivitetsmessige begrensinger. Virkningen av forskrift med lokale tilpasningen på alternativ 1(A), settes totalt sett til middels positiv. Konsekvenser av Alternativ 1B Virkningen av standard forskrift vil i sum bli mer negative enn de lokaltilpassede forskriftene, selv om forskriftene er mer liberale når det gjelder jakthundtrening, ridning og kjøring med hundespann. Det er først og fremst motorferdsel i forbindelse med preparering av skiløyper inn i verneområdene som vil gi negativt utslag. Uansett vil et vern være positivt med tanke på arealvernet, selv om enkelte aktiviteter vil bli negativt berørt. Virkningen av standard forskrift på alternativ 1(B) settes til liten positiv. Konsekvensene blir da liten positiv (tabell A). Konsekvenser av Alternativ 2A Virkningen av lokaltilpassede forskrifter på alternativ 2 (A) settes totalt sett til middels positive. De positive virkningene ansees her å være noe større enn for alternativ 1A på grunn av større andel LVO i randsonene, noe som i større grad gir muligheter for aktiviteter som krever en del tilrettelegging. Konsekvensene blir middels positive. Alternativet er rangert som det mest fordelaktige alternativet når det gjelder friluftsliv (tabell A). Konsekvenser av Alternativ 2B Det er i praksis svært små forskjeller i virkning mellom alternativ 1B og 2B, men unntak av endringer i verneform på enkelte arealer. Alternativ 2 ansees som en bedre løsning arealmessig, ikke minst fordi den åpner opp for større areal med LVO i randsonene og bidrar på denne måten til å redusere eventuelle negative virkninger nær hyttefelt og utfartsområder. Virkningen på de ulike aktivitetene er vist i tabell 16. Virkningen av standard forskrift på alternativ 2(B) settes til liten positiv. Konsekvensen blir da liten positiv (tabell A). Forslag til avbøtende tiltak Justering av grenser Ingen forslag Justering av forskrifter Det bør presiseres om trening av jakthund også faller inn under begrepet ”under lovlig jakt”, eller om dette bør endres til ”under lovlig jakt og/eller trening”. I Fron benyttes en såkalt ”Muskegg” til uttransport av felt elg, som nå vil bli forbudt å bruke, med mindre denne defineres som et ”lett” beltekjøretøy. Dette berører NR, NP og LVO. Utsetting av fisk i vann innene areal som er aktuelt som Røssjøen NR. Videre vil det i forskriftene (om motorferdsel) ikke være hjemmel for å kjøre opp traseen til hundekjøringsløypene med skuter, mens det i samme område vil være hjemmel for å maskinpreparere eksisterende skiløyper. Det bør vurderes om forskriftene bør endres, slik at det tillates at hundekjøringsløypa kan kjøres opp med snøskuter ved behov, eller et begrenset antall ganger i løpet av vinteren. Det er også vanskelig å forstå logikken i at man kun kan drive organisert kjøring med hundespann på arealer som er godkjent for slik bruk i LVO og NP, mens det i et NR kan kjøres fritt med hundespann, også i organiserte former. Innspill til forvaltningsplan Følgende forhold er vurdert som viktige å se nærmere på i en forvaltningsplan: 1. Definisjonen av områder der organisert bruk av hest er tillatt, bør vurderes nøye. Uorganisert ridning vil være tillatt, mens organisert ridning vil være en aktivitet som ikke vil være tillatt å utøve i samme område, dersom dette ikke inndefineres i forvaltningsplanen. Utreder er av den oppfatning at arealer med et slik forbud bør være små og knyttet til spesielt sårbare områder i forhold til botaniske verneverdier. 2. Presisere hvilke områder som sykling er tillatt, både innen LVO og NP. Eksempelvis er det i dag mulig å sykle fra Liomseter til Revsjøen via Fossbekken- Langsuplassen - Nonstjørna, uten at dette krever noen spesiell tilrettlegging. Det bør være større rom for å tillate, eller legge til rette for, sykling i et LVO enn i en NP. 3. Sett i et mer regionalt perspektiv, bør fokus også legges til arealene mellom Ormtjernkampen- Skaget og Jotunheimen nasjonalpark, slik at man med tanke på fremtidig bruk, ikke avskjærer disse arealene mer fra hverandre. Dette arealet er også viktig i friluftssammenheng og i forhold til en helhetlig økosystemtankegang.
Oppdragsgiver Fylkesmannen i Oppland.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no