Publikasjon

Tittel StatoilHydros miljøovervåkingsprogram for Snøhvit
Undertittel Overvåking av vegetasjon og jord - gjenanalyser 2008
Forfattere Aarrestad, P.A., Bjerke, J.W., Tømmervik, H., Bakkestuen, V., Hagen, D. & Wilmann, B.
År 2008
Kilde NINA Rapport 421: 50 pp + Vedlegg. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-1987-7
Referat

Snøhvit-utbyggingen består av utvinning og ilandføring av naturgass fra feltene Snøhvit, Albatross og Askeladd i Barentshavet til et mottaks- og prosesseringsanlegg på Melkøya ved Hammerfest, der gassen blir kjølt ned til flytende naturgass (LNG). LNG-anlegget på Melkøya ble startet opp i 2007 og slipper ut karbondioksid (CO2), nitrogenoksider (NOx), metan (CH4), flyktige organiske forbindelser utenom metan (nmVOC), svoveldioksid (SO2) og hydrogendioksid (H2S) fra energiproduksjon og prosessanlegg. Utslipp av nitrogen og svovelholdige gasser kan generelt påvirke terrestriske økosystemer ved forsuring og gjødsling av jordsmonn og vegetasjon. Utslippene fra LNG-anlegget er beregnet til å ligge under gjeldene kritiske tålegrenseverdier for terrestriske naturtyper, men tålegrenseverdiene i arktisk/alpine naturtyper er imidlertid noe usikre. For å kunne dokumentere eventuelle effekter av utslipp til luft, ble det i 2006 (før utslipp) etablert en overvåking av vegetasjon og jord i influensområdet fra LNG-anlegget på Melkøya. I 2008 ble det utført en gjenanalyse etter samme metodikk som i 2006. Det ble i 2006 opprettet to overvåkingsområder, ett med estimert relativt høy avsetning av nitrogen nordøst på Kvaløya ved Forsøl og ett område med relativt lav avsetning sør på Kvaløya ved Stangnes. Områdene er samkjørt med Norsk institutt for luftforskning (NILU) sine overvåkingsstasjoner for luftkvalitet. Innen hvert område utføres det en integrert overvåking av vegetasjonens artssammensetning, plantevekst, forhold mellom plantenes overjordiske og underjordiske biomasse, fotosynteseaktivitet og kjemisk innhold av planter og jord i to atskilte naturtyper (næringsfattig kreklinghei og bakkemyr). Parametrene overvåkes i faste, merkede flater. Vegetasjonen overvåkes i seks ruter (1 m × 1 m i hei og 0,5 m × 0,5 m på myr) i hver naturtype på to lokaliteter, totalt 24 analyseruter. I hver rute registreres mengde av karplanter, moser og lav, samt vegetasjonssjiktenes høyde og dekning. Plantevekst måles i hvert område på 20 individer av fjellkrekling, etasjemose, rusttorvmose og fjellreinlav. Individene er beskyttet mot beite av rein ved hjelp av skjermer. Analyser av lengdevekst på reinlav viste seg i 2008 å være vanskelig å utføre, både pga. av bortviskinger av markeringer og kraftig stimulus ved opphør av beite. Det ble derfor etablert en ny overvåking av vekst hos en lavart, brun fargelav, som vokser på berg. Forholdet mellom overjordisk og underjordisk biomasse måles på harerug. Undersøkelse av plantenes vitalitet utføres ved målinger av fotosynteseaktivitet på molte, vanlig duskull, fjellkrekling, rusttorvmose og storvrenge, 15 randomiserte prøver av hver art. Lys reinlav/ fjellreinlav (reinlav) og rusttorvmose analyseres for kjemisk innhold, Kjeldahl-nitrogen, tungmetallene Pb, Ni og Zn og polyaromatiske hydrokarboner (PAH), fem prøver av hver art fra hvert overvåkingsområde. Seks jordprøver fra hver av naturtypene på to lokaliteter, totalt 24 prøver, analyseres for pH, Kjeldahl-nitrogen, ekstraherbare kationer, utbyttingskapasitet, basemetning, tungmetallene Pb, Ni og Zn og PAH. De kjemiske analysene av planter og jord utføres av Norsk institutt for skog og landskap og NILU. Det er foreløpig ingen indikasjon på at en eventuell forurensing har påvirket vegetasjonens artssammensetning. Vegetasjonen er stabil på begge lokalitetene både i kreklinghei og på myr. Et fåtall arter som forekom lite frekvent i grunnlagsmaterialet fra 2006 ble ikke gjenfunnet og noen få arter har kommet til. Dette er normalt ved gjenanalyser av vegetasjon. Det var heller ingen signifikant forskjell på lengdevekst av planteartene etasjemose, fjellreinlav og rusttorvmose mellom de to lokalitetene, mens fjellkrekling viste større vekst på den minst antatt forurensede lokaliteten Stangnes. Her var imidlertid veksten også større før utslipp, og det antas at veksthastigheten av planter ikke er blitt påvirket av utslipp fra LNG-anlegget. Målinger av rotvekt og rotskudd av harerug viste ingen signifikante forskjeller, hverken mellom lokalitetene eller år. Oppstarten av LNG-anlegget har således ikke påvirket forholdet mellom overjordisk og underjordisk biomasse. Artene molte, fjellkrekling, vanlig duskull og rusttorvmose viste en signifikant reduksjon i klorofyllfluorescensverdier fra 2006 til 2008 på begge lokaliteter, og det er således lite sannsynlig at reduksjonen kan knyttes til utslipp fra LNG-anlegget. De lavere verdier skyldes trolig økt stress i forbindelse med et ugunstig klima siste år (veksling mellom mildvær og frostperioder vinterstid som kan føre til varige skader på bladverk, samt kald vår og sommer). Målinger av netto fotosynteserate og mørkerespirasjon gav heller ingen indikasjon på at endringer i fotosynteseaktivitet kan knyttes til utslipp fra LNG-anlegget. De fleste næringsstoffer, inkludert nitrogen, som ble målt i plantevev fra reinlav og torvmose viste ingen signifikante endringer fra 2006 til 2008 på noen av lokalitetene. Det kjemiske innholdet i plantene har således endret seg lite etter oppstart av LNG-anlegget, og et eventuelt økt nitrogennedfall kan foreløpig ikke spores i plantene. Analyser av tungmetaller i plantevev viste også små endringer. Innhold av Ni økte signifikant i reinlav på Stangnes, mens Zn økte på Forsøl. Hg viste imidlertid en signifikant tilbakegang både i reinlav og i rusttorvmose på begge lokaliteter. Innhold av PAH i reinlav har gått tilbake både på Forsøl og på Stangnes, mens PAH i rusttorvmose har økt på Stangnes. Det er imidlertid lite trolig at de målte endringene i plantekjemi skyldes utslipp fra LNG-anlegget, da det ikke er noen klare trender mellom lokalitetene. Analyser av næringsparametere i jord viser generelt små endringer. Det har skjedd en svak økning i næringsinnhold (basekationer, utbyttingskapasitet og basemetning) i kreklingheia med størst økning på Forsøl. Begge myrlokalitetene viser en tilbakegang i basekationer mot et svakt fattigere og surere jordsmonn. Total mengde nitrogen har gått signifikant tilbake i kreklingheia på Forsøl, mens innholdet i torv fra myr på samme lokalitet har økt. Endringene i jordkjemi er imidlertid så små at de like godt kan skyldes år-til-år-variasjoner eller variasjon knyttet til prøvetakningen i rutene. Innholdet av tungmetaller i jordsmonnet varierte noe mellom jordsmonnstype, lokaliteter og år. Mangel på tydelige trender mellom lokalitetene og relativt stor variasjon i enkeltmålinger tyder på at endringene i tungmetaller kan skyldes annen lokal forurensing. Gjenanalysen viste en betydelig økning av PAH i jordsmonn på alle lokaliteter med størst økning i jord fra kreklingheia på Forsøl. Økningen skyldes trolig utslipp av sot og tjærestoffer fra faklingen under oppstart av LNG-anlegget vinterstid 2007/2008. Sot ble da avsatt på bakken, særlig i og rundt Hammerfest. Snøsmelting og regnvær har trolig transportert PAH-stoffene ned i jordsmonnet der de er blitt akkumulert. Foreløpig er det ikke registret en økning av PAH i planter, noe som kan skyldes at sot-partiklene på planter er vasket bort og at et eventuelt opptak av PAH i planter går sakte. På bakgrunn av erfaringer fra analysene i 2006 og 2008 anbefales det å videreføre de fleste komponentene i overvåkingen med en ny gjenanalyse om fem år. Overvåkingen av overjordisk og underjordisk biomasse kan med fordel utelates, og målinger av fotosynteseaktivitet er uegnet hvis det ikke utføres flere analyser gjennom ett og samme år. Vekst av fjellreinlav erstattes med vekst av brun fargelav, og målinger av plantevekst bør utføres hvert år i forbindelse med et vedlikehold av lokalitetene. Overvåkingens nytteverdi vil økes hvis det opprettes flere overvåkingslokaliteter i en gradient fra forurensingskilden.
Oppdragsgiver StatoilHydro ASA.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no