Publikasjon

Tittel Bestandsstatus for sjøvandrende laksefisk i Daleelva i Høyanger
Undertittel Resultater fra fiskebiologiske undersøkelser i perioden 2003-2008
Forfattere Bremset, G., Johnsen, B.O. & Bongard, T.
År 2009
Kilde NINA Rapport 396: 66 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-1961-7
Referat

I perioden 2003-2008 ble det gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Daleelva med formål å bedre kunnskapen om bestandstilstanden hos laks og sjøaure. I prosjektet inngår i tillegg en evaluering med tanke på optimalisering av gjennomførte tiltak (etablering av 27 terskler, biotopjusteringer i seks sidebekker, årlig utsetting av 20 000 énsomrige merkete laksunger) samt tilrådinger om eventuelle nye kompensasjonstiltak. Fangsten av laks i Daleelva har økt fra et lavt nivå på 1970-tallet. Fangstøkningen etter årtusenskiftet skyldes trolig først og fremst et økt antall utsatt laks og rømt oppdrettslaks. Laksens gjennomsnittsvekt i sportsfiskefangstene i perioden 1970-2007 har vært økende. Dette har primært sammenheng med at andelen smålaks har avtatt i fangstene. Det er grunn til å tro at også dette fenomenet har en sammenheng med en økende andel rømt oppdrettslaks i fangstene. Sidebekker er viktige oppvekstområder for sjøaure, og bidrar med en betydelig andel av smoltproduksjonen. Fangsten av sjøaure har avtatt siden første del av 1970-tallet, og var svært lav også i perioden 2003-2007. Man har sett en liknende utvikling i andre sjøaurebestander i Sognefjorden. Dette tilsier at det er én eller flere bestandsreduserende faktorer som påvirker sjøauren i sjøfasen. Ungfiskundersøkelser i perioden etter 1990 tyder på sviktende rekruttering hos både laks og aure i flere av de undersøkte årene. Mens ungfisk av aure har vært forholdsvis jevnt fordelt både i hovedstreng og sidebekker, er ungfisk av laks i hovedsak konsentrert til nedre og midtre deler av hovedstrengen. Enkelte årsklasser av laks er betydelig sterkere enn andre. Laks som ble klekket i 2001 har tilhørt en slik spesielt sterk årsklasse, og har dominert både ungfiskbestandene og kohortene av voksen laks i påfølgende år. Laks klekket i 2004 synes også å være en spesielt sterk årsklasse, noe som trolig har gitt gode smoltutganger både i 2007 og 2008. Effekter av forsuring kan trolig forklare mye av rekrutteringssvikten hos laks i Daleelva. Tidligere vannanalyser og undersøkelser av gjellevev hos laksunger våren 2008 viser kraftig forsuringspåvirkning på ungfisk. Ytterligere kalkingstiltak kan derfor være påkrevd for å redusere negative effekter på fisk og bunndyr. Gyteforholdene i øvre halvdel av vassdraget opp mot kraftstasjon K2 er begrenset, og fisketettheten i dette området er lavt. Med basis i gytebestandsmål og nåværende produksjon anbefales det å sette ut 8 000 ungfisk i dette området. Utsetting av laksunger bør unngås i nedre halvdel av vassdraget, der den naturlige produksjonen vurderes å være tilstrekkelig. Bunndyrundersøkelser i perioden 2003-2005 viste få forsuringssensitive arter. Tilsvarende viste hyppige undersøkelser i perioden 2006-2007 at det var svært lave tettheter av bunndyr i Daleelva. De lave tetthetene skyldes trolig en kombinasjon av forsuring og store flommer. Manglende merking av settefisk i 2007 og utlegging av umerket lakserogn i øvre deler av elva har ført til metodiske problemer. Det er viktig for det pågående undersøkelsesprogrammet å kunne skille sikkert mellom naturlig produsert og anleggsprodusert fisk, noe som forutsetter finnemerking av settefisk og kjemisk merking av rogn som eventuelt legges ut i vassdraget.
Oppdragsgiver Statkraft Energi AS.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no