Publikasjon

Tittel Tilpasninger til klimaendringer i Nord-Norge og på Svalbard
Undertittel Vurdering av vernebehovet og terrestriske økosystemers evne til å binde karbon
Forfattere Nybø, S., Strann, K.B., Bjerke, J.W., Tømmervik, H., Hagen, D. & Hofgaard, A.
År 2009
Kilde NINA Rapport 436: 43 pp + vedlegg. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2002-6
Referat

Nordområdene er følsomme for klimaendringer. Endringene skjer tilsynelatende raskere her enn noe annet sted på jordkloden. Det er derfor viktig å komme i gang med tiltak som kan minske de negative effektene av klimaendringene. Dette prosjektet har vurdert vern som et vir-kemiddel for å ivareta biologisk mangfold. Prosjektet har fokusert på rødlistede arter og verdi-fulle naturtyper for biologisk mangfold i de tre nordnorske fylkene og på Svalbard. Kunnskaps-manglene om effekter av klimaendringer på enkeltarter og naturtyper er stor både på Svalbard og i Nord-Norge, og vurderingene som er gjort her er basert på generell kunnskap om arter, samt tilgjengelig forskning og kartlegging der dette finnes. Økt vern kan ikke stoppe klimaendringene, men vern av områder kan bidra til at artene og na-turtypene blir mindre truet av andre inngrep. Dette vil kunne øke sjansen til at det biologiske mangfoldet ivaretas også i framtida. Kalkbjørkeskogene, østlige arter som lever på kystmyre-ne, samt kalksjøene i lavlandet i Nord-Norge, vil bli negativt påvirket av klimaendringene. Økt vern av disse naturtypene vil kunne bidra til å sikre det biologiske mangfoldet framover. Avbø-tende klimatiltak vil på sikt bidra til å redusere klimaendringene, og dermed være positivt for disse naturtypene. Paradoksalt nok kan avbøtende klimatiltak true andre deler av det biologis-ke mangfoldet. Prosjektet gir eksempler på verdifulle naturtyper som trues av klimatiltak i Nord-Norge. Dette er særlig naturtyper i lauvskog, kystmyr, samt viktige ferskvannslokaliteter i lavlandet. Truslene er knyttet til uttak av bioenergi, treslagsskifte (CO2-binding) og vasskraftut-bygginger. Videre er det eksempler på at kystmyrer er aktuelle lokaliteter for å etablere vind-mølleparker. Det er derfor behov for økt vern av disse verdifulle naturtypene, og det er vern av lauvskog som det haster mest å få etablert. For ferskvannslokaliteter som inngår i allerede re-gulerte vassdrag, kan man vurdere om det er aktuelt med endringer i vannføringer for å opp-rettholde vannhusholdningen i områdene. For verdifulle naturtyper i ferskvann i lavlandet, bør nytt vern også vurderes. Rapporten peker videre på at det spesielt er østlige arter, samt arter med nordlig utbredelse, som trolig vil bli mest negativt påvirket av klimaendringene. Mange østlige arter finnes på kystmyr i Finnmark. Vern av grenseområder i øst er trolig mest effektivt for å bevare disse østlige artene i et endret klima. Videre er det ønskelig å verne sammen-hengende områder fra kyst og gjennom dalførene i Troms og Finnmark. Slike sammenheng-ende verneområder eksisterer ikke, og bidra til å lette spredningsveier for arter som må tilpas-se seg klimaendringene. Klimaendringene vil få stor innvirkning på natur på Svalbard. Store deler av øygruppen er alle-rede vernet slik at ytterligere vern ikke i særlig grad vil redusere effektene av klimaendringene. Det finnes ingen samlet oversikt over spesielt viktige eller sårbare naturtyper på Svalbard og kunnskapen om forekomster av enkeltarter er svært mangelfull. Dermed blir vurderingene av behovet for ytterligere vern svært generell. På Svalbard må trusler mot biologisk mangfold i like stor grad som utvidet vern håndteres gjennom bruk av andre forvaltningstiltak, som presisering av verneregler eller retningslinjer knyttet til ferdsel i og utenfor verneområder. Ferdselsregule-ring rundt lokaliteter for sjeldne plantearter og i sjøområdene utenfor fuglefjell i hekketida kan være slike tiltak. Viktige plantelokaliteter rundt Colesdalen, Adventdalen og Kongsfjorden bur-de vært inkludert i vernet for å sikre viktige lokaliteter for truede karplanter. Dette vernebehovet er imidlertid ikke først og fremst knyttet til trusler fra klimaendringene. For å beregne binding og netto opptak av karbon i Nord-Norge er det benyttet to tilnærminger, henholdsvis for produktiv skog og for nordnorsk vegetasjon samlet sett inkludert produktiv skog. For produktiv skog er beregningene basert på Lanskogtakseringen og viser at det er lag-ret 106 millioner tonn CO2 (eksklusive binding i jord). Det bindes nette 2,4-2,5 millioner tonn CO2 årlig i produktiv skog. Beregningene som er gjort for nordnorsk vegetasjon som helhet, tar utgangspunkt i satellittkart for vegetasjon, samt litteratur for feltmålinger for omsetning av CO2. I dette inngår også omsetning og binding i jord. Disse beregningene viser at nordnorsk skog (produktiv og uproduktiv skog) har bundet anslagsvis 157 millioner tonn, CO2. Karboninnholdet i skogsjorda er om lag 4 ganger høyere enn i trærnes biomasse. Dette utgjør for Nord-Norge i følge våre beregninger omlag 600 mill tonn CO2. Dette kommer i tillegg til karbonet som er bundet i tresjiktet. Årlig er det en netto binding av ca. 11 millioner tonn CO2 i nordnorsk vegeta-sjon (myr, skog, hei og fjell). En temperaturøkning kan føre til en betydelig økning av skogarea-let, samt økt vekst. Dette kan samlet sett gi en betydelig økning i den årlige karbonbindingen. Andre mekanismer kan bidra til at karbonbindingen reduseres i et endret klima. For eksempel kan en temperaturøkning vinterstid føre til økt frekvens av insektangrep i bjørkeskogen (fjell-bjørkemåler, frostmåler og andre arter). Dette vil motvirke at skogarealet øker, og dermed re-dusere totalbinding av karbon i skogen. Utsmeltning av palsmyrer ved temperaturøkning og økt nedbør sommerstid kan også gi økte utslipp av CO2. og metan. Men alt i alt vil trolig den totale karbonbindingen i vegetasjonen i Nord-Norge øke ved temperaturøkning. På Svalbard viser foreløpige beregninger at vegetasjonen binder 0,2 millioner tonn CO2 årlig. En temperaturøkning kan gi vesentlig økt årlig karbonbinding, men hvis temperatur-økningen blir så stor at tundraen begynner å smelte, er det en økt fare for økte utslipp av CO2 og metan.
Oppdragsgiver NorACIA-sekretariatet ved Norsk Polarinstitutt.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no