Publikasjon

Tittel Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget
Undertittel Årsrapport 2008
Forfattere Jensen, A.J., Bremset, G., Finstad, B., Hvidsten, N.A., Jensås, J.G., Johnsen, B.O. & Lund , E.
År 2009
Kilde NINA Rapport 451: 53 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2019-4
Referat

Formålet med denne undersøkelsen er å overvåke utviklingen av bestandene av laks og sjøørret i Auravassdraget. Resultatene skal danne grunnlag for å evaluere tiltak som gjennomføres som kompensasjon for negative effekter av kraftutbygginger som berører vassdragets nedslagsfelt. Denne rapporten gir primært resultater fra undersøkelsene i 2008, men inkluderer også noen resultater fra tidligere år der det har syntes hensiktsmessig. Vassdraget har vært gjenstand for tre store kraftutbygginger. Utbyggingene ble fullført i 1953 (Aura), 1962 (Takrenna) og 1975 (Grytten). Vann ble ført bort fra vassdraget i alle tre tilfellene. Dette har medført en samlet reduksjon i middelvannføringen i Eira ved utløpet av Eikesdals-vatnet på 58 prosent. Reguleringene førte til at fisket etter laks og sjøørret gikk kraftig tilbake. For å kompensere for dette, har Statkraft Energi AS pålegg om årlig å sette ut 50 000 laksesmolt og 2 500 sjøørretsmolt i vassdraget. Av dette blir 6 000 laksesmolt og 2 000 sjøørretsmolt Carlin-merket. Undersøkelsene i 2008 bestod av følgende hovedelementer: 1) Kontroll av kvalitet på utsatt smolt og optimalisering av utsettingsrutiner, 2) Oppfølging av forsøk med Carlin-merking av anleggsprodusert smolt, samt rapportering av gjenfangster av tidligere merket fisk, 3) Innsamling og analyse av skjellprøver av voksen laks og sjøørret i vassdraget, 4) Fangst av utvandrende smolt i felle, og beregning av villsmoltproduksjonen i Eira, 5) Kvantitativt elfiske etter ungfisk på 15 utvalgte lokaliteter i vassdraget og 6) Registrering av gytefisk i Eira og Aura. Kvaliteten på smolten i settefiskanlegget var ikke god først på 1990-tallet, og derfor ble et nytt lysregime introdusert våren 1995. Sjøvannstester viste at laksesmolt som ble satt ut i 1995-2008 hadde god sjøvannstoleranse, men fisken som ble produsert til utsetting i 2008 var større enn tidligere. I 2006 hadde ørreten bedre sjøvannstoleranse enn tidligere år, og i 2007 var den enda bedre. For 2008 var det 50 % dødelighet hos ørreten ved siste test, og ingen av individene som overlevde hadde tilfredsstillende sjøvannstoleranse. Utsettingsforsøkene viste at laksesmolt satt ut i hvilemær hadde forholdsvis lavt stressnivå. Med unntak av tre år, så har merkingene av laksesmolt med Carlin-merker siden 1992 gitt svært få gjenfangster (0 – 0,3 %). Best overlevelse ble registrert etter utsettingene i 2002, med 0,8 %. Forøvrig er det registrert 0,4 % gjenfangst fra utsettingene i 2001 og 0,5 % fra de i 2006. Merkeforsøk med sjøørret startet i 1995, men de fleste årene har det vært få gjenfangster. Det beste resultatet er fra utsettingene i 2007, med 3,0 %. Øvrige gjenfangster har ligget på 0,5 % eller lavere. Dette stemmer overens med resultatene fra saltvannstestene, som viste best kvalitet på ørretsmolten fra 2007. I 2008 ble det registrert én laksesmolt fra utsettingene i Eikesdalsvatnet i smoltfella, tilsvarende en total utvandring på 10-40 individer. Totalt er det de tre siste årene registrert 67 fisk fra disse utsettingene. Dette tilsvarer en total utvandring på 480 – 1 400 individer, eller 1,2 - 3,5 % av de 40 000 laksungene som ble satt ut i Eikesdalsvatnet i årene 2004-2007. I 2008 ble det estimert en produksjon på 16 593 villsmolt av laks i vassdraget. Dette er i samme størrelsesorden som de fleste øvrige år siden 2001. I disse årene varierte estimatet mellom 14 192 og 20 675, med unntak av 2007, da antallet var 30 476 laksesmolt. Mediantidspunktet for utvandring i 2008 var 13. mai, og dette er nært opp til tidligere resultater. I 2008 ble det rapportert om fangster på 3 627 kg laks og 752 kg sjøørret i vassdraget. Antallet var 805 laks og 562 sjøørret. I vekt var fangstene av laks de høyeste som er registrert i den offisielle statistikken, men antallet var høyere i 2003. Det ble sendt inn 624 skjellprøver av laks og 190 prøver av sjøørret i 2008. For laks er dette ny rekord. Blant prøvene som kunne analyseres var det 3,9 % oppdrettslaks. Dette er det nest laveste som er registret i vassdraget siden 1988. Når en ser bort fra rømt fisk, så bestod laksefangsten av 65 % fisk som var satt ut fra Statkrafts settefiskanlegg og 35 % villfisk. Andelen utsatt fisk er det høyeste som er registrert. Data fra utsettingene av anleggsprodusert laksesmolt i årene 2001-2007 tyder på at det i gjennomsnitt må 2,2 utsatt smolt til for å erstatte en villsmolt. Forholdstallet har variert mellom 1,2 og 4,0. Disse tallene baserer seg på gjenfangster av smålaks i elva året etter utsetting. Forholdstallene er trolig noe lave, både fordi antall smolt som vandret ut fra Eira trolig var lavere enn estimatet ved merketidspunktet og fordi villaksen gjerne oppholder seg noe lengre tid i sjøen enn utsatt laks. Det har vært stor variasjon i overlevelse i sjøen hos de enkelte årsklasser av villlaks. Årsklassene som vandret ut i sjøen i 1986, 1993, 2002, 2004 og 2006 er blitt registrert i størst antall som voksne fisk i elva. Dårligst overlevelse siden midten av 1980-tallet synes det å ha vært for fisk som vandret ut i 1991, 1992 og 1995. En stor del av denne variasjonen skyldes varierende forhold for laksen i havet, men vi har påvist en positiv sammenheng mellom vannføringen i Eira i mai og årsklassestyrke. Høy vannføring under smoltutvandringen synes å øke overlevelsen i tidlig sjøfase. Det ble utført gytefisktellinger i vassdraget i november 2008. På grunn av dårlig sikt i nedre halvdel av Eira ble denne elvestrekningen undersøkt på nytt tidlig i desember. I nedre deler av Aura ble det ikke registrert kjønnsmoden sjøørret eller laks, men det ble funnet en død hannlaks ved elvebredden. I Eira ble det totalt registrert 449 laks og ca. 600 gytemodne sjøørret. Omregnet til vekt så var det 885 kg hunnlaks til stede ved gytingen i Eira, tilsvarende ca. 1 150 000 rognkorn. Ut fra dataene fra fangst og gytefisktellinger så var beskatningsraten for laks 64 % i 2008. Tettheten av ungfisk synes å ha avtatt siden slutten av 1980-tallet. Det gjelder både laks- og ørretunger. Imidlertid ble det registrert en økning i tettheten av laksunger i Eira i 2008 sammenliknet med de foregående årene.
Oppdragsgiver Statkraft Energi AS.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no