Publikasjon

Tittel Hjortevilt 2008
Undertittel Årsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt
Forfattere Solberg, E.J., Strand, O., Veiberg, V., Andersen, R., Heim, M., Rolandsen, C.M., Holmstrøm, F. & Solem, M.I.
År 2009
Kilde NINA Rapport 477: 69 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2049-1
Referat

Denne rapporten er en framdriftsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt ved NINA, og er utarbeidet i henhold til kontrakt fra oppdragsgiver, Direktoratet for naturforvaltning (DN). I rapporten viser vi utviklingen i bestandskondisjon (slaktevekt, fruktbarhet og rekrutteringsrater) og til dels bestandsstruktur og bestandstetthet for elg, hjort og villrein i de 17 overvåkingsområdene for hjortevilt i Norge. I tillegg rapporterer vi den nasjonale og regionale utviklingen i fellingsstatistikk og antall viltpåkjørsler for elg, hjort, rein og rådyr, samt sett elg- og sett hjort-registreringer fram til 2008. Resultatene antyder at det samlede antallet hjortevilt økte ytterligere fra 2007 til 2008. Aldri tidligere er det felt flere elg, hjort og villrein samlet sett som under høsten 2008. Økningen skyldes i all hovedsak økt avskytning av hjort, mens antallet felte elg og rein var tilnærmet uforandret. Også antallet hjortevilt drept i trafikken økte fra jaktåret 2006-07 til 2007-08, og for første gang ble det registrert mer enn 7000 hjortevilt drept av bil og tog. En grov estimering antyder at det var drøye 400 000 hjortevilt i Norge vinteren 2008, hvorav mest hjort og rådyr (250 000-300 000). Av det samlede antallet utgjør villreinen den laveste bestanden (ca. 33 000). Minimumstelling-ene antyder at totalantallet rein i 2008 var tilnærmet uforandret fra året før. I alle overvå-kingsområdene er det nå nært samsvar mellom bestandsstørrelse og bestandsmålet, med unntak for Hardangervidda og Setesdal Ryfylkeheiene. I sistnevnte områder er bestanden fortsatt under bestandsmålet etter kraftig reduksjon i bestandstetthet siden midt på 1990-tallet. I takt med bestandsreduksjonen har det også vært en vesentlig økning i rekrutteringsrater (kalv pr. 100 simler og ungdyr), spesielt i Setesdal Ryfylkeheiene. I de andre områdene er rekrutteringsratene mer stabilt høye eller i tilbakegang. Årsaken til denne tilbakegangen, til tross for relativt stabile bestandstettheter, er ikke kjent, men jaktrelaterte mekanismer kan være involvert og bør undersøkes. I overvåkingsområdet på Svalbard var det ny kollaps i bestandsstørrelsen i 2008, etter omfat-tende dødelighet i løpet av vinteren og lav rekruttering av kalv påfølgende sommer. Dette er den første virkelige kollapsen siden 2002 og skyldes sannsynligvis vanskelige is- og snøforhold kombinert med høy bestandstetthet. Til tross for en nedgang på mer enn 30 %, er bestanden i overvåkingsområdet likevel høy i forhold til det langsiktige gjennomsnittet. Dette skyldes generelt høyere bestandsvekst de siste årene, noe som er satt i sammenheng med økt temperatur med mulig konsekvenser for tilvekst og tilgang på beiteplanter sommer og vinter. I overvåkingsregionene for hjort var slaktevektene i 2008 lave i forhold til det langsiktige gjen-nomsnittet. Dette er et konsistent mønster i alle regionene og skyldes sannsynligvis økende fødekonkurranse som følge av høy og økende bestandstetthet. I samsvar med dette finner vi også at andelen 2-årige koller som har vært drektige er redusert i overvåkingsperioden i Hor-daland og i Sogn og Fjordane, men i mindre grad i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Data fra sett hjort-overvåkingen antyder imidlertid ingen dramatiske fall i rekrutteringsratene de siste 5-6 årene. For å unngå ytterligere fall i bestandskondisjonen tror vi likevel det er nødvendig å hindre ytterligere bestandsvekst og endog redusere tettheten i enkelte områder. Elgens bestandskondisjon har i likhet med hjortens, vært i tilbakegang de siste 10-15 årene, spesielt på deler av Østlandet og på Sørlandet. I de to sørligste overvåkingsområdene (i Vest-Agder og Vestfold/Telemark) er det ennå ingen konsistent økning i bestandskondisjon til tross for at bestandstettheten er redusert vesentlig siden bestandstoppen på begynnelsen av 1990-tallet. Det er likevel ting som tyder på at nedgangen i bestandskondisjon har stoppet opp. Lenger nord og øst er bestandskondisjonen generelt høyere, men viser enkelte tendenser til å svekkes. I overvåkingsområdene i Oppland og Hedmark er kalv og åringsvektene i nedgang, mens rekrutteringsratene fra sett elg på fylkesnivå synes å være relativt stabile. I elgbestande-ne fra Trøndelag og nordover er bestandskondisjonen høy, men med noe synkende rekrutte-ringsrater fra Sør-Trøndelag til Nordland siste året. I de kommende årene vil forvaltningsutfordringen være å regulere utviklingen i hjorteviltbestandene i henhold til vedtatte kommunale og regionale bestandsmål. I de fleste villreinområdene er bestandsmålene mer eller mindre nådd med hensyn til antall, men det gjenstår å se hvorvidt forvaltningen klare å holde bestanden ved ønsket tetthet. Tilsvarende ser vi at den lokale elgforvaltningen i økende grad klarer å styre bestandstettheten ved å kombinere bruken av sett elg og fleksible tildelinger av jaktkvoter. Det største problemet ligger i å finne en balanse mellom bestandstetthet og ønsket bestandskondisjon. Dette synes å være spesielt vanskelig i elgområdene i Sør-Norge der bestandskondisjonen ikke responderer umiddelbart på endringer i bestandstetthet. I de klassiske hjorteområdene på Vestlandet er forvaltningsmålet nå i økende grad å redusere bestanden. I 2008 medførte dette en vesentlig økning i avskytning, og tendensen i sett hjort-materialet er at mer av tilveksten ble høstet. Hvorvidt det faktisk var tilfelle vil vi i så fall se i løpet av de neste årene i form av færre trafikkdrepte hjort og lavere observasjonsfrekvens under jakta. En forutsetning er nødvendigvis at jakttrykket opprettholdes.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no