Publikasjon

Tittel Småkraftverk – interesser, konflikter og muligheter
Undertittel En fokusgruppestudie med vekt på nærings- og miljøaktører
Forfattere Björck , M. & Vistad, O.I.
År 2009
Kilde NINA Rapport 470: 50 pp + vedlegg. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2040-8
Referat

I de siste årene har interessen for bygging av små vannkraftverk vært sterk. Det er flere og dels ulike interesser knytta til spørsmålet om utbygging av små vassdrag. Denne studien har hatt som formål å undersøke ulike interessegruppers syn på utbygging av småskala vannkraft. Vi har særlig undersøkt hvilke hovedargumenter som blir brukt og hvilke verdier som ser ut til å ligge til grunn for rådende holdninger og synspunkter. Våre utvalgte studieområder er tre kommuner med relativt omfattende småkraftutbygging: Førde i Sogn og Fjordane, Kvinnherad i Hordaland og Sirdal i Vest-Agder. Vi har benyttet oss av kvalitative metoder gjennom semi-strukturerte intervjuer og samtaler i grupper, såkalte fokusgrupper. Fokusgrupper skaper en interaksjon mellom gruppedeltakerne som kan føre til at man får frem mer informasjon enn ved å intervjue hver enkelt deltaker for seg. Kvalitative metoder brukes for å fange opp fenomener og vurderinger som vanskelig lar seg tallfeste eller måles, som for eksempel menneskers synspunkter og vurderinger. Våre data er altså ikke dokumenterbare fakta, men ”vurderinger av virkeligheten”. Vi hadde to fokusgrupper i hver kommune, en med representanter fra interesseorganisasjoner innenfor naturvern, friluftsliv, eller personlig naturfaglig kompetanse/interesse (kalt Miljøgrupper), og en med representanter fra grunneiere, utbyggere, og andre økonomiske interesser (kalt Næringsgrupper). For mange av de tema vi var innom så varierte synspunktene ganske systematisk mellom våre to grupper. Næringsgruppene ser store økonomiske muligheter både for lokalsamfunn og grunneiere, og hevder samtidig at utbygging av småkraft er et veldig viktig miljøtiltak fordi det gir fornybar energi uten uheldige klimaeffekter og vil erstatte klimaødeleggende kullkraft i Europa. Miljøgruppene hevder at den nye småkraftenergien ikke gir noen netto klimagevinst fordi den bare kommer på toppen av forurensende kullkraft; den erstatter den ikke. De mener det er viktigere å stille spørsmål ved miljøeffektene av småskala vannkraftutbygging og risikoen for miljøtap, og er skeptiske til det påståtte økonomiske tilskuddet som småkraftutbyggingen sies å bidra med til lokalsamfunnet. Vi ser altså klare uenigheter mellom gruppene fordi de har ulike interesser i forhold til småkraftutbygging. Men resultatene våre viser også at det blir for enkelt å si at næringsgruppa er for småkraftutbygging, mens miljøgruppa er imot. Gruppedeltakerne gir uttrykk for et langt mer nyansert bilde der det er enighet mellom interessegruppene kring flere tema. For eksempel er alle våre informanter for fornybar energiproduksjon og miljøhensyn ved avgjørelser. Ingen er helt imot gjennomføring av kraftutbygging, og heller ikke lokal verdiskaping, i hvert fall ikke på gruppenivå. Det er også stor enighet om at gevinsten ved verdiskapingen må bli igjen lokalt. Uenighetene ser ut til å dreie seg om andre forhold: om hva slag argument som bør veie tyngst, hva slag verdier en skal legge til grunn, eller om det mer ”strukturelle”, dvs. om selve prosessen med å fremme og behandle søknader om kraftutbygging, om hvor godt og troverdig kunnskapsgrunnlaget er. Hovedkonflikten ligger i synet på omfanget av og risikoen for negative miljøeffekter ved utbygging. Verneinteressene uttrykker frykt for at viktige biologiske kvaliteter kan gå tapt som følge av at kunnskapsgrunnlaget ofte er veldig svakt. Og mange er særlig redde for at sumvirkningene av alle utbygginger ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor. Holdningene til utbygging kan derfor være preget av en føre-var tilnærming, altså en motstand. Også næringssiden uttrykker at kunnskapen om den biologiske tilstanden er mangelfull, både før og etter utbygging. Det resulterer blant annet i at det er vanskelig å tilrå kompenserende tiltak på et faglig grunnlag; det gjelder gjerne tiltak som i dag er ”standardpålagt” ved de fleste utbygginger. Vi mener det er grunnlag for å si at den faktiske kunnskapsmangelen (særlig om eksisterende biologiske kvaliteter og derfor også om konsekvenser av utbygging) er konfliktdrivende. Av den grunn er det også her det er særlig behov for å styrke det faglige grunnlaget for å vurdere søknadene og konsekvensene av utbygging, og for å se ulike vassdrag i sammenheng. Den nye kostnadsrammen for konsekvensvurderinger av ulike utbyggingsplaner på 50.000 kr vil bedre muligheten for grundigere undersøkelser, men det er vanskelig å si noe generelt hva som er ”tilstrekkelig” økonomisk ramme for slike undersøkelser. I tillegg vil forhåpentligvis de fylkes- og kommunedelplaner for småkraft som nå er under utarbeidelse sette utbyggingsplaner og mulige miljøkonsekvenser inn i et regionalt perspektiv slik at en kan dempe negative sumvirkninger. Den generelle holdningen til småkraftverk ser ut til å være mer aksepterende i miljøgruppen på Sørlandet enn i tilsvarende på Vestlandet. Kanskje har det sin forklaring i at landskapet på Sørlandet ikke er like preget av synlige fosser som på Vestlandet. Det at det er laget en kommunedelplan for småkraftutbygging i den aktuelle studiekommunen på Sørlandet kan også ha hatt en dempende effekt. Det gjennomgående inntrykket fra fokusgruppene er at de utbyggingene som blir opplevd som mest konfliktfylte er de som berører godt synlige fosser. Dette kan bero på at de landskapsestetiske konsekvensene vil være synlig for alle, uansett faglig kunnskap og interessegruppe. Det totale konfliktnivået ser ut til å øke der utbyggingspotensialet og utbyggingspresset øker, og frykten for at viktige biologiske og landskapsmessige verdier kan gå tapt ser ut til å være større i de områdene der utbyggingen er størst. Dette gir en indikasjon om at det er i disse områder det er særlig behov for å styrke det faglige grunnlaget for å vurdere konsekvensene av utbygging, og for å se ulike vassdrag i sammenheng. Det temaet som kanskje tok opp mest tid i våre samtaler dreide seg om søknads- og behandlingsprosessen. Det er ulike erfaringer og opplevelser med behandlingen hos NVE. Det kan tyde på at det finnes forskjeller i behandlingsmåten for ulike saksbehandlere og de ulike regionkontorene i NVE, ikke minst når det gjelder kompetanse på småkraftfeltet. Men det er like riktig å si at det er stor tillit til NVE, som en riktig og troverdig myndighet for å behandle konsesjonssøknader; med unntak for irritasjonen over at saksbehandlingen tar så lang tid. Gruppene/ deltakerne etterlyste en del konkrete forbedringer og de hadde synspunkter på prosessen med å utvikle utbyggingsprosjektene og behandlingen av søknadene. Som en samla oppsummering ble det uttrykt følgende ønsker: ? Bedre kommunikasjon med NVE i forbindelse med prosjektutvikling og søknadsbehandling. ? At NVE mer aktivt kan gi innspill til søknadene. ? At småkraftkonsulentene må ha god og allsidig kompetanse ? En er skeptisk til å ”tukle” med behandlingsansvaret for søknader. Bra med NVE (nøytral, saklig), men det er regional variasjon, og saksbehandlinga går for tregt. ? Ønske om forenkla, men obligatorisk ”konsesjonssøknad” for alle, fordi miljøverdier og miljøeffekter kan ha lite med kraftproduksjonspotensialet å gjøre. ? Må forenkle/forbedre muligheten til å gi høringsinnspill. Frivillige lag og foreninger er avhengige av frivillig innsats på fritiden for å få gjort jobben. I visse områder og visse perioder er det en ”heltidsjobb” å få sett og vurdert prosjektene og gitt gode uttalelser. ? Må få bedre faglig grunnlag for å vurdere sumeffekter ved søknadsbehandlingen (direkte kobla opp mot ”samla planer”). Vi har ovenfor konkludert med at økt troverdighet ved beslutningsgrunnlaget, og en styrket behandlingsprosess trolig er de viktigste konfliktdempende tiltakene mellom de viktigste samfunnsinteressene som er involvert i småkraft. Det ser ut til at nettopp de navn vi har gitt til gruppene (Næring og Miljø) illustrerer godt hva slag verdier eller motivasjoner som ligger sterkest bak de holdninger som de to gruppene har uttrykt. Uansett hvor gode prosesser det blir omkring søknader og saksbehandling så vil det være verdiforankra interesseforskjeller i synet på små vassdrag, for eksempel på hva som er ”best miljøvern” – fornybar kraftproduksjon eller å ta vare på vassdragsnaturen (altså ingen utbygging). Men like fullt så kan vi vise at de to gruppene har forståelse for mange av hverandres synspunkter og særpreg.
Oppdragsgiver Norges forskningsråd.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no