Publikasjon

Tittel Fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva 2008
Undertittel
Forfattere Ugedal, O., Thorstad, E.B., Saksgård, L. & Næsje, T.F.
År 2009
Kilde NINA Rapport 478: 56 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2050-7
Referat

Altaelva er ei av Norges beste elver for sportsfiske etter laks. Stortinget vedtok i 1978 å utbygge og regulere elva for kraftproduksjon. Byggingen av kraftverksdammen ble igangsatt i 1983, og Alta kraftverk ble satt i drift i 1987. Omfattende fiskebiologiske undersøkelser er gjennomført i vassdraget siden 1981. Formålet har vært å dokumentere eventuelle endringer i laksebestanden, finne årsaker til eventuelle endringer og å foreslå mulige kompensasjonstiltak. Undersøkelsene har også hatt som formål å danne et faglig grunnlag for å tilrå et endelig manøvreringsreglement for Alta kraftverk. Undersøkelsene i 2008 var en videreføring av tidligere års undersøkelser. Feltarbeid og datainnsamling var i hovedsak uforandret fra foregående år, og besto av følgende deler: 1) undersøkelser av bestanden av laksunger, 2) undersøkelse av laksungenes fysiologiske kondisjon, 3) registrering av fangster, fangstinnsats og skjellanalyser av voksen laks, 4) telling av gytegroper og gytelaks, og 5) undersøkelser av tettheten av presmolt om våren. Innsamling av laksunger ble foretatt på ti stasjoner spredt langs hele elva. Tettheten av presmolt ble sammenliknet mellom tre større områder, det vil si ett i Sautso, ett i Vina ved Gargia og ett i Jøra ved Sorrisniva. I forbindelse med det ordinære sportsfisket ble spørreskjema sendt ut til alle fiskerne som fikk tildelt fiskekort for å kunne beregne fangst per innsats og enkeltfiskeres motivasjon til å fiske før og etter kraftutbyggingen. Det ble også samlet inn og analysert skjellprøver av fisk fanget i sportsfisket. I tillegg ble fangstene av laks undersøkt ved hjelp av fangstoppgaver innrapportert til Alta Laksefiskeri Interessentskap. Antallet gytegroper ble undersøkt i hele elva ved tellinger fra helikopter. Videre ble antall gytelaks i Sautso registrert av tre personer som drev i overflaten av elva med dykkermaske og snorkel. Tetthet og aldersfordeling av laksunger I 2008 ble korrigert ungfisktetthet på de to hovedstasjonene i Sautso, Tørmenen og Svartfossen beregnet til henholdsvis 75 og 63 laksunger per 100 m2 (årsyngel ikke inkludert). Dette var om lag samme tetthet som i 2007 for begge stasjonene. For de andre hovedstasjonene i elva (Gabo, Mikkeli, Gargia, Sorrisniva) var korrigert ungfisktetthet høyere i 2008 enn i 2007. Økningen var spesielt stor på stasjonene i Mikkeli og Sorrisniva. På disse to stasjonene var beregnet ungfisktetthet høyere enn 150 laksunger pr. 100 m2 ved alle innsamlingene i 2008 (årsyngel ikke inkludert). På de to hovedstasjonene i Sautso var utviklingen i ungfisktetthet ikke-lineær i løpet av perioden 1981 - 2008. På disse stasjonene avtok ungfisktettheten først, til et minimum rundt første halvdel av nittitallet, for deretter å øke igjen. På de fire andre hovedstasjonene (Sorrisniva, Gargia, Mikkeli og Gabo) var det en signifikant lineær økning av ungfisktetthet i undersøkelsesperioden sett under ett, og økningen var mest markant på stasjonen i Gargia. Den negative utviklingen i tetthet av laksunger i Sautso i årene etter kraftutbyggingen antas å skyldes forhold relatert til drift og/eller bygging av Alta kraftverk. I 2001 var det en markert økning i ungfisktetthet på de to hovedstasjonene i Sautso. Denne økningen kan blant annet sannsynligvis knyttes til økt rekruttering som følge av fang og slipp fiske av voksen laks i sonen. Siden 2001 har ungfisktettheten vært sammenliknbar med situasjonen på starten av 1980-tallet, eller bedre for stasjonen ved Tørmenen. Tettheten av laksunger på stasjonen ved Svartfossen har også de siste to årene vært sammenliknbar med situasjonen på starten av 1980-tallet. Det er imidlertid viktig å bemerke at overlevelsen til eldre laksunger fortsatt synes dårligere i Sautso enn i øvrige deler av elva. Fysiologisk kondisjon hos laksunger Energiinnholdet til eldre laksunger (to-åringer) fra Tørmenen, i Sautso, var lavere gjennom vinteren 2008 enn i vintrene 2003 - 2007. Energimessig sett synes altså vinteren 2007/2008 å ha vært av de ugunstigste for laksunger på denne stasjonen de senere årene, med energinivåer som tidligere har vist seg å medføre energiavhengig dødelighet hos laksunger i Altaelva. Tettheter av presmolt I Sautso ble tettheten av presmolt laks (fisk = 12 cm) i begynnelsen av mai beregnet til 1,9 individ per 100 m2. På samme tid ble tettheten av presmolt beregnet til henholdsvis 4,4 og 5,3 individ per 100 m2 ved Gargia og Sorrisniva, i de midtre deler av elva. Dette tyder på at tettheten av presmolt i de midtre deler av elva var om lag to til tre ganger så stor som i Sautso. Dette samsvarer med resultater fra 2003, 2004 og 2007, og tyder på at smoltproduksjonen i Sautso fremdeles er redusert i forhold til sammenliknbare områder i midtre deler av elva. Fangst av voksen laks og telling av gytegroper og gytelaks I 2008 ble det rapportert fangst av 3683 laks med totalvekt 28 174 kg, hvorav 1362 var smålaks (grilse, < 4 kg) og 2321 storlaks (= 4 kg). Antallsmessig var 2008 et svært godt år med hensyn på fangst av storlaks, og i antall var fangsten av storlaks den nest høyeste i perioden 1974 - 2008. Fangsten av smålaks var gjennomsnittlig hvis vi sammenlikner med hele perioden 1974 - 2008, men den nest laveste på 2000-tallet. Vektmessig var totalfangsten i 2008 godt over middels. Gjennomsnittsvekt for storlaks fanget var 10,8 kg og for smålaks 2,3 kg. For smålaks var gjennomsnittsvekta innenfor det som har vært vanlig de senere årene, mens storlaksen var større i 2008 enn den har vært de senere årene. Fiskerne rapporterte at de fisket 11,9 timer i gjennomsnitt per kortdøgn i 2008, og fangsten var gjennomsnittlig 0,15 laks per time og 1,8 laks per kortdøgn. Sjøalderen ble bestemt for 270 villaks basert på skjellanalyser, og av disse var 40 % énsjø- vinter laks, 5 % to-sjø-vinter laks, 47 % tre-sjø-vinter laks og 8 % laks med høyere sjøalder enn tre år. Andelen rømt oppdrettslaks i sportsfiskefangstene var 2 % (5 av 279 undersøkte laks), mens det i stamfisket om høsten ikke ble fanget oppdrettslaks (kun 17 laks ble undersøkt). Andelen smålaks i fangstene fra Altaelva har økt betydelig i perioden 1974 - 2008. Fram til 1988 var årlig fangst av storlaks antallsmessig større enn fangsten av smålaks. Fra og med 1988 har derimot fangstene av smålaks vært antallsmessig større enn fangstene av storlaks hvert eneste år, med unntak av 2007 og 2008. Den økte andelen smålaks i skyldes mest sannsynlig andre forhold enn kraftreguleringen. Praktisering av fang og slipp fiske ved at laksen settes levende ut i elva etter at de er fanget, har hatt et økende omfang siden 1995. I 2008 ble 665 storlaks og 146 smålaks sluppet ut etter fangst, noe som utgjorde 29 % av storlaksen og 11 % av smålaksen som ble fanget denne sesongen. Det relative omfanget av fang og slipp fisket har vært størst i Sautso, men er også av betydning i Sandia, Vina og Jøra. Kun en liten andel av fangsten har blitt satt ut i Raipas. I Sautso har det vært en negativ utvikling i fangstene av laks etter kraftutbyggingen. Fangsten av storlaks i Sautso gikk signifikant tilbake i perioden 1980 - 2008, mens i de andre sonene var det ingen signifikante endringer i fangsten av storlaks. Før utbyggingen (1980 - 1986) ble gjennomsnittlig 16 % av storlaksfangstene i Altaelva fanget i Sautso, mens etter utbyggingen (1991 - 2008) sank denne andelen til 6 %. Andelen var imidlertid noe høyere i 2002, 2004, 2005 og 2006 enn på siste halvdel av 1990-tallet. Når det gjelder smålaks, var det ingen signifikant endring i fangstene i Sautso i perioden 1980 - 2008. Dette er imidlertid den eneste sonen hvor fangstene av smålaks ikke har økt betydelig, slik at i forhold til de andre sonene har det vært en relativ nedgang i smålaksfangstene i Sautso. Antall gytegroper registrert i 2008 var 4856. Dette er det nest høyeste antall gytegroper som er registrert i Altaelva siden de første tellingene ble gjennomført i 1989 (tellinger er gjennomført i 14 år fra 1989), og tyder på at gytebestanden var stor høsten 2008. Ved drivtellinger av gytebestanden i Sautso 14. og 15. oktober ble henholdsvis 169 og 217 laks registrert. Storlaks utgjorde hovedmengden av den registrerte laksen begge dagene. Resultatene fra gytefisktellinger og gytegroptellinger viser at gytebestanden i Sautso var betydelig større i 2002 - 2008 sammenlignet med i 1996 - 1997. Basert på drivtellinger i gyteperioden av fler-sjø-vinter laks, var gytebestanden i Sautso gjennomsnittlig mer enn ti ganger større i 2002 - 2008 enn i 1996 - 1997. Vurdert ut fra antallet gytegroper var gytebestanden gjennomsnittlig fire ganger større i 2002 - 2008 enn i 1996 - 1997. Laksefangstene tyder imidlertid ikke på at laksebestanden i Sautso er oppe på samme nivå som før utbyggingen.
Oppdragsgiver Statkraft Energi AS.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no