Publikasjon

Tittel Scandlynx
Undertittel Framdriftsrapport for det skandinaviske forskningsprosjektet på gaupe 2008 – 2009
Forfattere Odden, J., Mattisson , J., Andrén , H., Linnell, J.D.C., Persson , J., Flagstad, Ø., Nilsen, E.B., Arnemo , J.M., Sköld , K., Segerström , P., Samelius , G., Rauset , G.R., Danell , A. & Liberg , O.
År 2009
Kilde NINA Rapport 513: 50 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2085-9
Referat

Rapporten oppsummerer aktiviteten til det skandinaviske forskningsprosjektet på gaupe, Scandlynx, de siste 2 årene. Rapporten er i hovedsak ment som en kort oversikt over gjennomførte aktiviteter til våre oppdragsgivere på nasjonalt, regionalt og lokalt plan. Scandlynx gjennomføres i regi av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Grimsö forskningsstasjon, Sveriges lantbruksuniversitet (SLU). Et overordnet mål for forskningsprosjektet har vært å samle inn objektiv kunnskap om gaupas økologi i ulike landskapstyper, og dermed bidra til en bærekraftig forvaltning av gaupebestanden i det skandinaviske flerbrukslandskapet. Scandlynx har siden 1993 samlet inn økologiske data på gaupe og rådyr i en rekke ulike områder i Skandinavia. I de siste 2 årene har Scandlynx drevet forskning i 6 områder: Akershus og Østfold fylker, Buskerud, Telemark og Vestfold fylker, Nord-Troms og Vest-Finnmark, i og rundt Sarek nasjonalpark i Norrbotten, Bergslagen og Götaland. Hovedmålsetningene til prosjektet har vært å studere gaupas predasjon på tamrein og sau, bedre metodikken som brukes i overvåkingen av gaupe, studere gaupas interaksjoner med jerv, studere effekten av gaupe på rådyrbestander, studere faktorer som påvirker gaupas bestandsdynamikk, og studere gaupas spredning og kolonisering av Götaland. For å kunne skaffe god informasjon om gaupenes biologi og økologi er det nødvendig å samle data på individnivå. Gaupene blir fanget og utstyrt med VHF-radiosendere eller GPS-sendere. Siden 1993 har vi fulgt 363 ulike gauper med radio- eller GPS-halsband. All fangst og instrumentering følger fastsatte retningslinjer for slik virksomhet. Alle fangstmetoder er tidligere utprøvd, og utbedret, gjennom mange års erfaring innen prosjektet og andre prosjekter i Europa. I de fleste områdene blir gaupene nå utstyrt med GPS halsband som posisjonerer seg ved hjelp av satellitter før senderen faller av etter 1 - 2 år. Vi får tilsendt posisjonene via mobilnettet fortløpende eller ved at posisjonene lastes ned manuelt via VHF signaler mens halsbandet sitter på dyret. I perioder programmeres senderne intensivt til å ta fra 8 til 48 posisjoner i døgnet. Vi kan så beregne gaupenes diett og drapstakt på ulike byttedyr ved å gå inn på GPS lokaliteter der gaupa har oppholdt seg i. Søk etter byttedyr gjennomføres av lokale kontakter, studenter og prosjektpersonell. 18 gauper er fulgt med GPS-sendere i Troms og Finnmark siden 2007. Prosjektet har funnet byttedyr fra 19 forskjellige arter på GPS–lokalitetene undersøkt så langt, og tamrein er det viktigste byttedyret for gaupa i nord. Det er imidlertid store variasjoner i dietten mellom områder og gjennom året. Vinterstid har gaupene i kystområdene kun hatt enkelte ”strørein” tilgjengelig, og gaupene har i stor grad overlevd på hare, rev, ryper og annet småvilt. På våren kommer det store reinflokker flyttende til kysten, og ikke overraskende dreper nå gaupene i større grad rein. I områdene med helårsbeite er rein det viktigste byttedyret for gaupe sommer som vinter. For å kunne evaluere dagens erstatningssystem for rovviltdrepte rein er det viktig å få tall på hvor ofte ulike kategorier gauper dreper rein. Så langt ser det ut til at hanngaupene har en høyere drapstakt på rein enn hunngaupene. Om sommeren har hunngauper med unger i snitt drept 3,2 rein i måneden, mens tallene for enslige hunner er 3,5 og hanner er 10,7. Om vinteren har hunngauper med unger i snitt drept 3,6 rein i måneden, enslige hunner 2,3 og hanner 5,3. Den totale effekten av en gaupebestand på tap av rein er også avhengig av hvor mange gauper det finnes i et område. Prosjektet i Troms og Finnmark har derfor også hatt som mål å samle inn data på forflytning hos voksne gauper for å kunne justere overvåkingsmetodikken til landskapstypene i nord. Resultatene så langt er oppsiktsvekkende. Noen av gaupene i Troms og Finnmark bruker de største leveområdene registrert for gaupe, faktisk noen av de største leveområdene registrert for noe kattedyr. Hunngaupene har benyttet seg av årlige leveområder på fra 415 til 2268 km2, og hanngaupene har benyttet områder fra 1467 – 3920 km2. Prosjektet "Lodjur i renskötselområdet" ble innledet i området rundt Sarek nasjonalpark i Norrbotten i 1994. De senere år har prosjektet etablert et intensivområde der vi forsøker å holde samtlige gauper og jerver radiomerkede. Hovedmålene med forskningen i Nord-Sverige er lik målene for Finnmark og Troms. I tillegg fokuserer vi på samspillet mellom gaupe og jerv. I mai 2009 hadde prosjektet i Sarek kontakt med 11 gauper. Gaupene i Sarek har betydelig større leveområder sammenliknet med det vi ser lenger sør i Skandinavia. Områdene er likevel litt mindre enn de leveområdene i Finnmark og Troms. Vi har i flere år gjort predasjonsstudier på GPS merkede gauper i Sarek. Som i Troms og Finnmark ser vi også her en stor variasjon i hvor mye rein som ulike gauper dreper. Gaupene som foretrekker små reinkalver på sommeren har den høyeste drapstakten. Vi har også observert at enkelte gauper i perioder dreper kun småvilt som hare, skogsfugl og rype til tross for at det finnes rein tilgjengelig i området. Den nordsvenske delen av Scandlynx samarbeider nært med det Svenske jerveprosjektet. Til sammen har vi de siste 5 årene fulgt 9 gauper og 18 jerver med GPS-sendere i samme område. Jerven er framfor alt er en åtseleter, men er kapabel til å drepe selv fullvoksne rein. I dette studiet ønsker vi å tallfeste hvilken betydning gaupa har for jerven, og eventuelt hvilken betydning jerven har på gaupenes drapstakt. Foreløpige resultat viser at jerven på sommerstid besøker minst 60 % av reinene som gaupene har drept. Vi ser at for 26 % av jervebesøkene kom jerven før gaupa har forlatt byttet, og det var kun i enkelte tilfeller at jerven og gaupa var ved byttet samtidig. Enn så lenge har vi ingen indikasjoner på at jerv har jaget bort gauper fra deres byttedyr. Forskning på gaupe i Sør-Sverige startet sesongen 1995/96, og har siden den gang fulgt mer enn hundre ulike gauper med sendere. Delprosjektet har fokusert på studier av gaupenes demografi, arealbruk, spredning og påvirkning på byttedyrbestander. De siste par årene har prosjektet i Bergslagen trappet ned, samtidig som delprosjektet ”Lodjur i Götaland” ble etablert. Målet med forskningen på gaupe i Götaland er å følge gaupas kolonisering av Götaland, samt å beskrive spredningsmønsteret til unge gauper i sørlige deler av Bergslagen. Per 1. april 2009 hadde prosjektet syv radiomerkede gauper i Syd-Sverige: 6 hanner og 1 hunn. Scandlynx har siden 2000 drevet forskning gaupe i området i og rundt fylkene Akershus og Østfold i Sørøst-Norge (”Grenseområdet”). Det meste av feltaktiviteten i Akershus og Østfold er nå avsluttet, og resultatene vil bli publisert i en egen sluttrapport i løpet av høsten. I ”Grenseområdet” har vi siden 2000 fulgt 34 gauper og 198 rådyr med radiosendere. I dag følger delprosjektet en hunngaupe med radiosender øst for Øyeren i Akershus fylke og en hunngaupe ved Årjäng i Värmland. Delprosjektet i Akershus og Østfold har de siste par årene prøvd ut såkalte ”hårfeller” (eng. ”hair traps”) til innsamling av DNA fra gaupe som en mulig ny overvåkingsmetodikk i områder med lite snødekke. I 2008 satte vi ut 70 hårfeller innenfor revirene til radiomerkede individer for å teste ut om vi klarte å fange opp hår fra disse kjente individene. Det ble kun samlet inn 21 hårprøver i 2008 og 2009, og kun en av disse 21 hårprøvene gav DNA av god nok kvalitet til å gi en fullstendig DNA-profil. Profilen viste at denne prøven representerte den radiomerkede gaupa ”Harald”. Med tanke på det svært begrensede antallet hår som ble samlet i løpet av ett år og den svært begrensede analysesuksessen på de få hårene som ble samlet, er vi nødt til å konkludere med at denne metoden neppe egner seg til effektiv overvåking av gaupa. Scandlynx har siden 2006 satt GPS-halsband på 20 gauper og 22 rådyr i Buskerud, Telemark og Vestfold (”Østafjells”). Hovedmålet med studiet er å skaffe ny kunnskap om arealbruk hos gauper i rovviltregion 2 for å evaluere metodikken brukt til beregning av antall gauper. I tillegg studeres gaupas predasjon på hjortevilt og sau. Revirstørrelsene er i gjennomsnitt 565 km2 for hunngauper og 1035 km2 for hanngauper. Vi har til sammen fulgt 8 merkede familiegrupper så langt, og samtlige er meldt inn til Statens naturoppsyn av lokale folk ved flere anledninger. I de store dalførene i Buskerud og Telemark jakter gaupa på rådyr i et landskap med store topografiske forskjeller og alternative store byttedyr (hjort og sau). Vi har funnet 406 byttedyr i GPS punktene til gaupene i intensivperiodene siden 2007. Drapstakten på rådyr varierer mye innenfor studieområdet. Sau synes å være det viktigste byttedyret for gaupene i de mer marginale rådyrområdene i nordlige deler av studieområdet på sommerstid. På vinteren har hjort og elgkadaver, i tillegg til rådyr, dominert menyen hos gaupene i disse områdene. Gaupene vi har fulgt i de mer rådyr-rike deler lenger sør i studieområdet har i mye større grad rådyr som viktigste byttedyr hele året. I 2008 startet Scandlynx forsøk med å ekstrahere DNA fra spytt i bittsår fra gaupedrepte lam i Buskerud. Et dødsvarsler-prosjekt i regi av Bioforsk i Krødsherad kommune i Buskerud ga oss en unik mulighet til å teste om metoden er mulig å gjennomføre under norske forhold da vi fikk benytte lam nylig drept av gaupe. Resultatet fra den første sesongen var svært lovende. Gaupeindividet ble identifisert for hele 14 av 25 prøver tatt fra bittsår på lam i 2008. Det viste seg at lammene var drept av to individer. Elleve av lamma var tatt av ei hunngaupe, mens tre var tatt av en hanngaupe. Rapporten gir til slutt en oversikt over publikasjoner og foredrag fra Scandlynx i 2008 og 2009.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmannen i Buskerud, Fylkesmannen i Troms, Naturvårdsverket, Nore og Uvdal kommune, Fylkesmannen i Finnmark, Reindriftens utviklingsfond, FORMAS, Fylkesmannen i Telemark, Svenska Jägerförbundet, WWF, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Rovviltnemnda i rovviltregion 2, Rovviltnemnda i region 8, Flå kommune, Gol kommune, Hjartdal kommune, Nes Kommune, Rollag Kommune, Sauherad kommune, Tinn kommune, Ål kommune.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no