Publikasjon

Tittel ”Pre- and post-construction studies of conflicts between birds and wind turbines in coastal Norway”(BirdWind). Progress Report 2009
Undertittel
Forfattere Bevanger, K., Berntsen, F.E., Clausen, S.M., Dahl, E.L., Flagstad, Ø., Follestad, A., Halley, D.J., Hanssen, F., Hoel , P.L., Johnsen , L., Kvaløy, P., May, R., Nygård, T., Pedersen, H.C., Reitan, O., Steinheim , Y. & Vang, R.
År 2009
Kilde NINA Rapport 505: 70 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2077-4
Referat

Fra og med 2007 har NINA mottatt økonomisk støtte til forskning på effekter av vindkraftproduk-sjon på fugl fra Norges Forskningsråd gjennom RENERGI-Programmet. Prosjektet heter Pre- and post-construction studies of conflicts between birds and wind turbines in coastal Norway (Bird-Wind). BirdWind går nå inn i sin sluttfase, med 2010 som det siste ordinære år med datainnsam-ling. Prosjektet ble betydelig styrket i 2009 ved at det ble ansatt en PhD-student som særlig skal fokusere på den fremtidige bestandsutviklingen hos havørn, basert på reproduksjons- og dødelig-hetsdata. Arbeidet vil gå over fire år og stillingen er finansiert av Statkraft og NINA. Ukentlige søk etter døde fugler innen området til vindkraftverket har pågått hele året, og generelt har det vært gjort søk med 7 dagers intervall (pluss/minus én dag) i tilknytning til 25 utvalgte ”primærturbiner”. Søkene har vært utført sammen med hund. Søk ved alle møller har vært gjort med lengre mel-lomrom. De vanligste artene som er funnet er lirype og havørn, med henholdsvis 10 og 7 individer (frem til 1. desember). Det er også funnet 3 enkeltbekkasiner, samt 5 kråker, og ett individ av henholdsvis furukorsnebb, steinskvett, krikkand og stokkand. Noen funn fra tidligere år er reklas-sifisert i forhold til dødsårsak. Vår- og høsttaksering av lirype er foretatt som tidligere både på Smøla og Hitra. Foreløpige resultater indikerer ikke spesiell forskjell mellom de to områdene, men høstbestanden i området til vindkraftverket på Smøla synes å være mer stabil sammenlignet med kontrollområdet. Interessant nok synes den tilsynelatende høyere bestandstettheten innen områ-det til vindkraftverket om høsten å jevne seg ut om våren; så også i 2009. For å samle data på habitatseleksjon, bevegelser, kollisjonsrisiko, eggpredasjon, unge- og voksenoverlevelse, samt generelle parametre i forhold til populasjonsdynamikk, har ryper blitt radioinstrumentert både i 2008 og 2009, et arbeid som fremdeles pågår. Aktivitet i tilknytning til vadere og mindre fugler har i inneværende år vært lagt til Hitra i tilknytning til konsekvensutredningsarbeidet i forbindelse med planene om en utvidelse av vindkraftverket der (Hitra II). Siden 2003 har 50 reirunger av havørn blitt utstyrt med satellittsender med GPS funksjon. I 2009 ble 8 havørnunger radioinstrumentert, 6 med solcelledrevne sendere, og 2 med batteridrevne. Én ble merket innenfor området til vind-kraftverket, de andre i tilgrensende områder. De solcelledrevne senderne brukt i 2009 er pro-grammert til å gi én posisjon hver time om sommeren for å gi et mer detaljert bilde av bevegel-sesmønsteret; data som skal brukes til risikomodellering. Om vinteren sendes langt færre posi-sjonsdata pga. lite lys og dårlig batteri-lading. En av årets satellittmerkede unger ble funnet tur-bindrept 7. oktober 2009. Fjærinnsamling har pågått som tidligere både fra aktive reir og reirung-er, så vel som fra ørner drept i tilknytning til vindturbinene. DNA-analyser fra bein av 6 ørner drept i elektrokusjonsulykker (strømslag) på Smøla er også inkludert i materialet. For å øke laboratorie-effektiviteten og for å strømlinjeforme produksjonen av DNA-data, er en ekstraksjonsrobot tatt i bruk. Alle havørnreir på Smøla ble kontrollert også i sommer. Territorieaktivitet, identifisert enten ved mytefjær, reirunger eller friskt reirmateriale, ble konstatert for 61 territorier på hovedøya og tilgrensende småøyer. Til sammen ble det fra disse territoriene registrert 27 reirunger fra 21 for-skjellige territorier. Dette er det nest høyeste antall reirunger som noen gang er registrert på Smø-la, og gir en reproduksjonsrate på 0,44 reirunger/okkupert territorium. For å undersøke mulige atferdsforskjeller hos havørn i forhold til avstand fra vindturbinene, er det samlet data på flygeak-tivitet (forflytting, sosial atferd og sveving) og flygehøyde (under, i og over rotornivå) fra 12 ut-kikkspunkter; 6 inne i området til vindkraftverket og 6 fra kontrollområder utenfor. Resultatene in-dikerer at havørner på Smøla ikke responderer atferdsmessig på vindturbinene. Dette kan bidra til å forklare hvorfor havørn er utsatt for å kollidere med vindturbiner og antall drepte ørner funnet i tilknytning til vindkraftverket på Smøla. Det kan også bidra til å forklare den forholdsvis høye an-del voksenfugler som er funnet drept da havørn har en aktivitetstopp i begynnelsen av hekkeperi-oden, noe som kan være fatalt både for voksne og reirunger. I 2009 er alle 30 døde havørner funnet i tilknytning til vindkraftverkene på Smøla og Hitra underkastet veterinærmedisinsk obduksjon, inklusive røntgenfotografering. De døde fuglene har variert betydelig i forhold til i hvilken ut-strekning det har vært mulig å gjennomføre en post-mortem undersøkelse, og tilstanden til de fleste har ikke tillatt en grundig, klassisk obduksjon. Tre liryper og en dvergfalk er også blitt un-dersøkt. Detaljerte resultater vil bli publisert senere. De 7 kameraene som ble montert i tilknytning til turbin 43 våren 2008 har samlet data gjennom hele året. Per dags dato er det lagret flere terra-byte som avventer analyse. Årsaken til dette er en svakhet i systemet som gjør at kameraene ut-løses av andre årsaker enn fugl i bevegelse. Hvordan videre databearbeiding skal skje vil bli av-gjort på et møte med Statkraft i januar 2010. Hovedfokus for arbeidet med fugleradaren har vært utviklingen av GIS-verktøy for å lære mer om radarens rekkevidde og registreringsfølsomhet, ut-vikling av databaserutiner for å optimalisere radardataene (inklusive filtrering av falske signaler og kategorisering av fugle-spor (”tracks”) v.hj.a. datautvinningsteknikker (”datamining”). Det er også gjort eksperimentelle tester av radarens ytelse i forhold til hvor nøyaktig den er når det gjelder å oppdage og følge fugler. Til dette er det benyttet modellfly og bakkeverifisering (dvs. visuell identi-fisering av fugler som radaren registrerer). Metodiske utfordringer angående radarsystemet ligger i forhold til i hvilken grad sporings-algoritmen klarer å registrere fugler i flukt, verifisering av regist-rerte radarspor vis a vis arter, og karakterisering av artsspesifikke sporkarakteristika som kan ekstrapoleres til hele databasen. Vi har utviklet er web-applikasjon (”WebTracks”) som muliggjør visualisering av radarspor sammen med bakkeverifiseringsdata. Dette gir et øyeblikksbilde av hvor radaren har lav dekningsgrad. Det visualiserer også hvor radaren mister sporet av et objekt og splitter sporene i flere segmenter hvor de skulle vært sammenhengende. Ved å selektere og vise bakkeverifiserte data, eller sporene fra modellflyet, sammen med sporene fra radardataba-sen fra samme tidsintervall, er det mulig å få et øyeblikksbilde av radarens sporingsevne. Det er mulig å legge på både topografiske kart og kart over falske signaler (”clutter map”) i applikasjo-nens kartvindu. Sammen med fargekoding av objektets høyde indikerer kartet med falske alarmer hvor objektet skulle vært synlig for radaren. Gjennom laserregistrerte høydedata, dvs. data basert på laser-scanning av Smøla i 2008, fikk vi laget en høyoppløselig terrengmodell i mars 2009. LIDAR-dataene (LIDAR=Light Detection And Ranging; dvs. en optisk fjernmålingsteknikk som måler egenskaper ved spredt lys for å finne avstand til, eller annen informasjon, knyttet til et fjerntliggende objekt) ble levert i LAS-format (dvs. et filformat som muliggjør utveksling av 3-dimensionale punktdata). LIDAR-høydemodellen er et viktig bidrag i arbeidet med å modellere de teoretiske bakke-clutterområdene og områder med forstyrrelse/interferens fra vindturbinene. Om-rådene med falske signaler og interferens reduserer radarens oppdagelsesevne og må merkes som falske signaler i databasen. Modellen for bakke-clutter er snart ferdig, men må raffineres og testes før den benyttes i databsen som filter for falske pixler. Dette er et viktig steg fremover i for-hold til å gjøre oss i stand til å tolke/bearbeide dataene i databasen.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning, Norges forskningsråd, NVE, Statkraft, EBL.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no