Publikasjon

Tittel ” Optimal design and routing of power lines; ecological, technical and economic perspectives” (OPTIPOL)
Undertittel Progress Report 2009
Forfattere Bevanger, K., Bartzke, G.S., Brøseth, H., Gjershaug, J.O., Hanssen, F., Jacobsen, K.-O., Kvaløy, P., May, R., Nygård, T., Pedersen, H.C., Reitan, O., Refsnæs , S., Stokke, S. & Vang, R.
År 2009
Kilde NINA Rapport 504: . Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2076-7
Referat

Fra og med 2009 har NINA mottatt økonomisk støtte til forskning på kraftledninger og vilt fra Norges Forskningsråd via RENERGI-programmet. Prosjektet heter “Optimal design and routing of power lines; ecological, technical and economic perspectives” (OPTIPOL). Det er planlagt for 5 år (2009-2013) og er en del av aktivitetene i forskningssenteret CEDREN, dvs. Centre for environmental design of renewable energy (cf. http://www.cedren.no). Norges kraftledningsnett utgjør nærmere 200 000 km luftledninger som til sammen berører store arealer. Den overord-nede målsettingen for prosjektet er å utvikle verktøy som ut fra et miljøsynspunkt kan bidra til å optimalisere trasévalget når kraftledninger bygges, samt vurdere tekniske og økonomiske løs-ninger for å minimalisere konflikter vis-a-vis vilt og dyrenes leveområder. Bakgrunnen for pro-sjektet er m.a.o. behovet for å redusere negative effekter av kraftoverføring i forhold til fugl og pattedyr. OPTIPOL har flere ambisiøse delprosjekter som fokuserer spesifikke problemstilling-er. Fra første november ble det ansatt en PhD-student i en fireårskontrakt. Hovedfokus i til-knytning til dette arbeidet vil være aktiviteter som ser på hvordan og hvorfor ulike viltarter bru-ker ryddebeltene i tilknytning til kraftledninger, og evaluering av mulige positive og negative effekter av kraftledningsgater, samt hvordan disse kvalitativt sett kan forbedres. En annen vik-tig del av prosjektet er viet studier av hvordan terrengbruken hos hjortevilt påvirkes av lineære strukturer i tid og rom og hvordan hjortevilt responderer i forhold til romlige bruksmønstre på ulike nivå. I forhold til småvilt vil fokus være hare, storfugl, orrfugl og jerpe; arter som er egne-de modellarter i forhold til flere problemstillinger. Studiene vil fokusere på hvordan kraftled-ningsgater kan manipuleres for å bli attraktive næringshabitater for småvilt, samt eventuelle unnvikelseseffekter i forhold til kraftledningskorridorer. Dødelighetsomfang som følge av kolli-sjoner med kraftledninger, sammenlignet med andre menneskeinduserte dødelighetsfaktorer (i første rekke jakt), hos hønsefugl vil også bli vurdert med utgangspunkt i storfugl, orrfugl og jer-pe. Det vil også bli arbeidet med å identifisere hvordan bl.a. topografiske faktorer, inklusive ve-getasjonsstruktur, påvirker omfang av fuglekollisjoner. En wachtelhund, født i september 2009 blir nå spesialtrenet til å lokalisere kollisjonsdrepte fugler. Målet om å identifisere arts- og stedsspesifikke faktorer som påvirker fuglekollisjoner ligger også bak et av delprosjektene der vi utvikler en online web applikasjon for å registrere funn av døde fugler via Internett. Dette er rettet mot så mange relevante brukere som mulig. Eksisterende databaser med slike opplys-ninger fra tidligere prosjekter i NINA vil også bli innlemmet. En funksjonell prototype av web-applikasjonen er ferdigstilt og omfatter topografiske kart samt muligheter for å legge på kartlag med kraftledninger. Arbeidet med et “Least Cost Path” (LCP) verktøy for optimal traséføring av kraftledninger er også påbegynt. En pilotversjon av en ”LCP-GIS-toolbox” er utviklet og vil bli videreutviklet i 2010. Data fra den nasjonale databasen over kraftledningsnettet fra NVE er til-rettelagt for internt bruk i en database med begrenset tilgang ved NINA. Dette er data som blir benyttet sammen med økologiske bakgrunnsdata for bl.a. å identifisere optimale studieområ-der. Det innledende arbeidet med vurdering av effekter av fargekamuflering av kraftledninger og avbøtende tiltak i forhold til fuglekollisjoner og elektrokusjon er påbegynt, og omfatter så langt litteraturgjennomgang og en oppsummering av ”state-of-the-art”. Denne første fasen for-ventes avsluttet i 2010. Guidelines for tekniske løsninger for å avhjelpe elektrokusjonsfare er også kommet godt i gang og vil være en viktig del av virksomheten i 2010. Hubro brukes som modellart i tilknytning til studier av elektrokusjons- og kollisjonsproblematikk og i arbeidet med å komme frem til avbøtende tiltak som både er akseptable fra et teknisk og økologisk syns-punkt. Dette arbeidet omfatter bruk av satellittelemetri for bl.a. å studere hvordan hubro benyt-ter kraftledningsstolper under jakt. Det vil også gi data om bevegelsesmønster og elektro-kusjonsomfang. I 2009 ble 3 voksne og 4 reirunger utstyrt med radiosendere.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning, Norges forskningsråd, NVE, Statnett, EBL.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no