Publikasjon

Tittel Elvefiske etter anadrome laksefisk i Norge sesongen 2008
Undertittel Fiskevaner, fangst, innsats og holdninger til fangstreguleringer, herunder fiskernes syn på reguleringene for sesongen 2008
Forfattere Tangeland, T., Andersen, O., Aas, Ø. & Fiske, P.
År 2010
Kilde NINA Rapport 545: 86 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Lillehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426-2120-7
Referat

Undersøkelsen ble gjennomført vinteren 2009 som en web-basert spørreundersøkelse til et tilnærmet representativt utvalg av de som hadde løst fiskeravgiften for fiske etter anadrome laksefisk i ferskvann elektronisk for sesongen 2008. I alt 3338 valide besvarelser er brukt i analysene, og dette tilsvarer en svarprosent på 53 %. Laksefisket i Norge er kraftig dominert av menn, og av fiskere med særlig norsk, deretter dansk, finsk og svensk opprinnelse. Fiskere fra andre land enn de fennoskandinaviske utgjør en liten del av fiskerne. Generelt har fiskerne varierende utdanning, med inntekt noe over gjennomsnittet i de ulike landene. Norske fiskere og fiskere fra andre land enn de nordiske hadde høyest lønn. Laksefiskerne i undersøkelsen kjennetegnes av gjennomgående høy interesse og betydelig involvering i aktiviteten. Denne er sterkest blant de utenlandske fiskerne. Laks er den arten som klart er mest foretrukket blant alle nasjonalitetene, og fire av fem oppgir at dette er favorittarten. Nordmenn og finner er de som i størst grad har sjøørret (norske) eller sjørøye (norske og finske) som favorittart. Redskapsbruken er variert, men fluefiskeutstyr er nå klart mest brukt, Dette er også den redskapstypen som får størst oppslutning om fiskerne kunne velge kun en redskapstype. Til tross for dette er det kun noe over en av tre fiskere som kun fisket med flue i sesongen 2008. Fluefiske er relativt sett minst vanlig blant norske og danske fiskere, og mest vanlig blant de ikke nordiske segmentene. Laksefisket er spredt over det meste av landet, men med en klar konsentrasjon i Midt-Norge og i Nord-Norge. Destore laksevassdragene trekker flere fiskereenn de små vassdragene med mer variert oppgang av anadrom fisk. Elvene som drenerer til Trondheimsfjorden peker seg ut som det klart viktigste området, og i særlig grad for utenlandske fiskere, bortsett fra finske fiskere, som i stor grad fisker i Finnmark. Nordmenns fiskevaner er preget av mer fiske i nærheten av der de bor, men også for disse er områdene ved Trondheim og i Finnmark viktige. Fiskerne oppgir at de i sesongen 2008 i gjennomsnitt fisker fire dager for hver laks som fanges. Snittfangsten av laks for hele utvalget er nesten fire laks, men siden noen få fanger mange er to laks den vanligste totalfangsten og null fangst det utfallet som er hyppigst forekommende. Det er etterhvert en betydelig del av fiskerne som har erfaring med og har praktisert gjenutsetting av anadrome laksefisk, selv om to av tre laksefiskere rapporterer at de ikke slapp ut noen laks i 2008. Det er vanligere å slippe ut fisk frivillig (en av fire rapporterte om det i 2008), enn som følge av reglene (en av fem i 2008). Nordmenn fanger flere og setter ut noe færre fisk enn fiskere fra andre nasjoner. Imidlertid er det også andre forskjeller. De som kun fisker med flue gjenutsetter mer fisk enn de som bruker annen redskap eller kombinerer flue med annen redskap. Det er også noe mindre vanlig å gjenutsette laks enn sjøørret. Det er vanligst å gjenutsette ut laks i store vassdrag blant de som fisker på nordre del av Vestlandet og i Trondheimsfjorden, og minst vanlig blant de som fisker i Namdalen og Fosen. Omfanget av gjenutsetting av laks syntes å øke mye sesongen 2008, særlig blant utenlandske fiskere. Generelt er fiskere positive til reguleringer som rammer deres eget fiske minst mulig. Størst aksept i utvalget er det for begrensning av fiske i områder der mye fisk samles (ofte betegnet som oppgangshindrende høler), rettet fiske og sesongkvoter. Totalt fang og slipp fiske og kun fluefiske er det størst motstand mot. Fiskerne grupperer reguleringene i tre hovedtyper: kvote-, innsats- og redskapsreguleringer. Generelt er det mest positiv holdning til kvoter, mens det er svak negativ holdning til redskapsregulering. Generelt er utenlandske fiskere og fluefiskere mer positive til de fleste typer reguleringer enn norske fiskere og de som fisker med varierte redskaper. Fiskerne ønsker generelt høyere kvoter enn det de statistisk sett fanger. Verdien av sesong-kvoter vil derfor i første rekke ha effekt overfor det fåtall fiskere som fanger mer enn sju – ti laks per sesong, dersom kvotene skal settes slik fiskerne selv foreslår. Basert på fiskernes oppgitte fangst, har vi simulert hvordan ulike typer sesong- og døgnkvoter vil kunne redusere uttaket av laks. De estimerte tallene er maksimumstall. Ut fra det fangst-mønsteret som utvalget har, vil kvotene måtte settes relativt lavt for at mye laks skal spares. Døgnkvoter over 1 laks har liten effekt på gytebestanden. Sesongkvoter på ca 7 laks vil spare rundt regnet mellom 20 og 50 % av laksen som i dag fanges, men effekten varierer avhengig om laksesesongen er god eller dårlig. Sesongkvoter har størst effekt (i % sparte laks) i gode lakseår. Det var særlig reguleringer basert på kvoter, eller strengere kvoter enn før som syntes å være det fiskerne oftest oppfattet ble gjennomført i 2008. Men det var klare forskjeller i grad av inn-stramming og hvilke reguleringstyper som ble brukt i de ulike områdene. Fiskerne var gjennomgående mer fornøyd enn misfornøyd med reguleringsendringene for sesongen 2008. Fluefiskere og finske fiskere var mer fornøyd enn de som brukte variert redskap og norske og danske fiskere. De som fisket i de store elvene i Nordland var mest fornøyd, og de som fisket i Namdalen og på Fosen var minst fornøyd. Undersøkelsen viser at det er betydelig dynamikk i norsk laksefiske, og fiskerne er opptatt av og på mange måter responsive til regulering. Dynamikken medfører at det både av hensyn til effektiv og minst mulig konfliktfylt regulering av fiske, og oversikt over ytterligere endringer i laksefiskets omfang og fordeling, er ønskelig å gjennomføre denne type undersøkelser med jevne mellomrom. Webbaserte spørreundersøkelser synes å være en effektiv og hensiktsmessig arbeidsmåte overfor målgruppen.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning, Norges forskningsråd, ErT.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no