Publikasjon

Tittel Optimal design and routing of power lines; ecological, technical and economic perspectives (OPTIPOL)
Undertittel Progress Report 2010
Forfattere Bevanger, K., Bartzke, Gundula, Brøseth, H., Dahl, E.L., Gjershaug, J.O., Hanssen, Frank, Jacobsen, K.-O., Kvaløy, P., May, R., Meås , R., Nygård, T., Refsnæs , S., Stokke, S. & Vang, R.
År 2010
Kilde NINA Rapport 619: 51 pp. Norsk institutt for naturforskning, Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2197-9
Referat

OPTIPOL - “Optimal design and routing of power lines; ecological, technical and economic perspectives” - har formelt lagt bak seg to års virksomhet selv om det ikke ble operasjonelt før siste halvdel av 2009 grunnet formelle uklarheter. Flere delprosjekter begynner imidlertid å fin-ne en god arbeidsform, men noen vil av ulike årsaker først starte for fullt i 2011. Den overord-nede målsettingen for prosjektet er å utvikle kunnskap og verktøy som bedrer grunnlaget for en mest mulig miljøvennlig utforming av, og et miljøtilpasset trasevalg, for kraftledninger. Arbeidet er inndelt i 9 tema: • Utvikle en “least-cost path” GIS-basert applikasjon for et miljøvennlig trasévalg av kraftled-ninger basert på økologiske, tekniske og økonomiske kriterier • Utvikle metoder som kan øke verdien av kraftledningsgater som leveområder for hjortevilt (i første rekke elg) og småvilt • Undersøke de bestandsmessige effektene av dødelighet som skyldes kollisjoner med kraft-ledninger hos orrfugl og storfugl • Identifisere områder med høy kollisjonsfrekvens av fugl for bedre å forstå hvilke topografis-ke og andre miljøfaktorer som bidrar til økt kollisjonsrisiko • Utvikle en nasjonal database for rapportering av kollisjons- og elektrokusjonsdrepte fugler • Vurdere effekten av merkemetoder og andre tekniske løsninger som kan bidra til å reduse-re dødelighet hos fugl som skyldes kollisjon og elektrokusjon • Vurdere positive/negative effekter av fargekamuflering av kraftledninger • Utvikle retningslinjer for/evaluere tekniske løsninger som minsker faren for fuglekollisjoner og elektrokusjon i tilknytning til eksisterende og nye ledningsnett • Undersøke omfanget - og de bestandsmessige effektene – av dødelighet hos hubro som skyldes elektrokusjon og kollisjoner med kraftledninger Arbeidet med et “Least Cost Path” (LCP) verktøy for optimal traséføring av kraftledninger er startet og en pilotversjon av en ”LCP-GIS-toolbox” er ferdig og vil bli videreutviklet i 2011. Ho-vedfokus vil være rettet mot å identifisere tema og parametre, samt forberede disse for en geodatabase. Det vil bli nedsatt en ekspertgruppe som gjennom 3 arbeidsmøter skal komme frem til omforente verdikriterier, og hvordan disse skal vektlegges. Arbeidet med å bygge en LCP-GIS-toolbox vil starte for fullt i juni 2011. Det er etablert et 6 km langt forsøksfelt i Bangdalen i Namsos kommune i tilknytning til en 300 kV kraftledning eid av Statnett, for å kartlegge hvordan viltet benytter arealene i ryddebeltet til kraftledningen. Ved hjelp av viltkamera samles data på habitatbruk i ryddebeltet, særlig i for-hold til elg, men gjennom kameraene samles også informasjon om hare, rødrev m.fl. I forhold til storfugl og orrfugl ble det igangsatt feltarbeid med linjetaksering og innsamling av DNA-prøver i Bangdalen i mars 2010. Området viste seg imidlertid å være uegnet både på grunn av topografi og svært lave bestander av skogsfugl. Det er derfor valgt et mer egnet stu-dieområde i Ogndalen øst for Steinkjer i tilknytning til en 300 kV ledning eid av Statnett. Her er terrenget lettere og tettheten av skogsfugl høyere. Feltarbeid startes i mars 2011 (linjetaksering og innsamling av DNA-prøver). Det blir også igangsatt regelmessige takseringer langs kraft-ledningen for å finne kollisjonsdrepte fugler fra april 2011. For å danne et bedre grunnlag for å finne optimale traseløsninger i forhold til å redusere om-fanget av kollisjoner hos fugl er det viktig å kunne identifisere områder med høy kollisjonsfre-kvens. I denne sammenheng er det avgjørende å kunne forstå hvilke topografiske og andre miljøfaktorer, f.eks. vegetasjonsstruktur, som bidrar til økt kollisjonsrisiko. Dette arbeidet er basert både på reanalyse av eksisterende data fra tidligere prosjekter, og de dataene vi vil få gjennom feltarbeidet i Ogndalen. Hunden (rasen wachtel) som ble innkjøpt i 2009 har nå vært under spesialtrening i over et år, og vil bli brukt i arbeidet med å lokalisere kollisjonsdrepte fug-ler. Målet om å identifisere arts- og stedsspesifikke faktorer som påvirker fuglekollisjoner ligger også bak delprosjektet som skal engasjere publikum til å registrere funn av døde fugler via In-ternett. Dette er rettet mot så mange relevante brukere som mulig. En funksjonell prototype av web-applikasjonen ble ferdigstilt i fjor, men etter diskusjoner med Artsdatabanken våren 2010 ble en enig om å inngå et samarbeid for å gjøre nytte av artsobservasjoner.no. Dette gir mange fordeler, bl.a. ved at det allerede er en rekke brukere av systemet, og flere hundre ob-servasjoner registreres hver dag. Artsdatabanken må foreta noen justeringer, bl.a. ved at akti-vitetslisten for dødsårsaker utvides. Dette arbeidet har tatt noe lengre tid enn opprinnelig plan-lagt, men Artsdatabanken har signalisert at systemet vil være operativt i slutten av 2010. Det innledende arbeidet med å vurdere effekten av merking av faseledere og jordliner samt andre tekniske løsninger for å redusere omfanget av kollisjoner og elektrokusjon hos fugl, har fortsatt gjennom innsamling og gjennomgang av litteratur. Dette arbeidet forventes avsluttet i 2011, og vil bl.a. resultere i en ”minihåndbok” for strakstiltak som NVE kan distribuere til lan-dets nettselskaper. Arbeidet med å evaluere effekter i forhold til fugl av fargekamuflering er også kommet i gang. Arbeidet med å utvikle retningslinjer for/evaluere tekniske løsninger som minsker faren for fug-lekollisjoner og elektrokusjon i tilknytning til eksisterende og nye ledningsnett har pågått hele 2010. Blant annet er det utført korrosjonstester på faseledere dekket av ulike typer isolasjons-materialer. Gjennom dette er det mulig å følge nedbrytningshastigheten inntil 12 år i ulike mari-time miljø, dvs. der det er stor saltholdighet i lufta. Hubro er kjent for å bli drept i tilknytning til ulike kraftledningsstrukturer. Det var derfor naturlig for OPTIPOL-prosjektet å velge arten som modellart i tilknytning til studier av elektrokusjons- og kollisjonsproblematikk, og i arbeidet med å komme frem til avbøtende tiltak. Undersøkelse-ne av omfanget - og de bestandsmessige effektene – av dødelighet hos hubro som skyldes elektrokusjon og kollisjoner med kraftledninger har fortsatt også i 2010. Et viktig redskap i dette arbeidet er satellittelemetri; fuglene fanges på reiret og utstyres med en ”ryggsekk” med sen-derutstyr med GPS-enhet. Dessverre hadde hubro svært lav hekkesuksess i studieområdet på Sleneset i 2010, trolig pga. liten bestand av smågnagere, og bare ett individ ble merket. Dette individet har imidlertid gitt verdifull informasjon om områdebruk hele høsten, bl.a. i forhold til bruk av kraftledningsstolper som sitteplass.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning, Norges forskningsråd, NVE, Statnett, EnergiNorge.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no