Publikasjon

Tittel Om rovdyr på landet og i byen
Undertittel Den urban-rurale dimensjonen i de norske rovviltkonfliktene
Forfattere Tangeland, T., Skogen, K. & Krange, O.
År 2010
Kilde NINA Rapport 650: 84 pp. Norsk institutt for naturforskning, Oslo.
ISBN, ISSN 978-82-426-2231-0
Referat

NINA gjennomførte høsten 2010 en spørreundersøkelse som kartla holdninger til rovdyr og rovdyrforvaltning i befolkningen. Undersøkelsen hadde 4000 respondenter, inkludert et spesialutvalg på 1000 fra fire regioner som har store rovdyr. Undersøkelsen ble gjennomført med hjelp fra TNS Gallup. Denne rapporten, som er den første fra undersøkelsen, fokuserer spesielt på forskjellene mellom bygd og by, og mellom rovdyrområder og resten av landet. Et betydelig flertall i befolkningen vil ha bestander av alle fire rovdyrarter (bjørn, jerv, gaupe og ulv) som er minst på dagens nivå. Ganske mange ønsker større bestander, og det er flere som ønsker at bestandene skal økes enn som ønsker at de skal reduseres. En sammenligning med tall fra 2000 viser en mindre andel i 2010 enn i 2000 som ønsker reduserte bestander, og flere som ønsker en økning. Den største gruppa både i 2000 og i 2010 er de som mener at bestandene er omtrent passe store (på undersøkelsestidspunktet). Det er også et klart flertall som mener at dagens politisk fastsatte bestandsmål er passe eller for lave. Det er flere som ønsker høyere bestandsmål enn det er som ønsker seg lavere, og også her er den aller største gruppa fornøyd med dagens bestandsnivå. Et knapt flertall i befolkningen sier at de ”kanskje" eller "helt sikkert" kan godta å ha ulv i nærheten av der de bor, mens et stort flertall sier det samme for gaupe. Jerv og bjørn ligger mellom disse. Også i distrikts-Norge sier et flertall at de vil ha bestander som er på dagens nivå eller større. Det gjelder alle artene inkludert ulv. Det samme mønstret avtegner seg for bestandsmål (at det bør være på dagens nivå eller høyere). Men det er jevnt over en mindre andel av befolkningen som gir uttrykk for positive holdninger til rovdyr (målt på denne måten) i distriktene - likevel aldri mindre enn halvparten. For landet sett under ett er det en ganske lineær sammenheng mellom grad av urbanisering og holdninger, og de aller mest positive holdningene finnes i Oslo. I områder definert som rovdyrområder i denne rapporten er det flere som er redde for å møte ulv og bjørn enn det er i resten av landet, forståelig nok. Men de som bor i rovdyrområdene er faktisk mer villige til å akseptere disse dyrene i nærheten. Det er også flere i Oslo enn i mindre urbane områder som sier de er redde for å møte ulv og bjørn – til tross for at Oslofolk generelt er mer positive til rovdyr enn andre. Til sammen tyder dette på at sammenhengen mellom frykt på den ene siden, og syn på rovdyras plass i naturen og på rovdyrforvaltningen på den andre, ikke nødvendigvis er så sterk. Det er ikke i de mest grisgrendte delene av rovdyrområdene – der rovdyra kommer tettest innpå folk – at det er flest som vil ha mindre bestander og lavere bestandsmål. Derimot er det der de fleste kan godta bjørn og ulv i nærheten, selv om det også er der at flest er redde for ulv og bjørn. I de små tettstedene, med inntil 200 innbyggere, innefor rovdyrområdene, er det langt flere som er ønsker å redusere rovviltbestandene. Bortsett fra dette, finner vi en tydelig sammenheng mellom urbaniseringsgrad og holdninger til rovdyr også innefor rovdyrområdene. De som bor i urbane områder (mellomstore byer) i rovdyrområder, er mest positive. Det er et betydelig flertall i befolkningen for at Norge skal oppfylle internasjonale avtaler om vern av store rovdyr, men flertallet er mindre i rovdyrområdene enn i resten av landet. Det samme bildet tegner seg når vi spør om det burde gis belønning for å melde fra om ulovlig rovdyrjakt. Et flertall ser på forvaltningssoner som et hensiktsmessig virkemiddel, men tiltaket er ikke så populært i rovdyrområder som i resten av landet. Det samme gjelder bruken av gjerder for å holde rovdyr vekk fra husdyr. Bruk av radiomerking for å forebygge skade får imidlertid større tilslutning i rovdyrområdene enn utenfor. Andre tiltak får blandet oppslutning og det er ikke alltid bosted har særlig stor betydning.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no