Gran er det dominerende treslaget i norsk skogbruk, og er derfor plantet over store arealer, også i områder som ikke er klimatisk optimale for gran. Dette kan føre til granbestand som er lite robuste ovenfor klimaendringer med økt risiko for storm og tørke, og påfølgende insektangrep eller skogbranner. Norsk skogbruk burde vurdere bruk av flere treslag, og i sørlige regioner kan bruk av edelløvtrær som eik til tømmerproduksjon være til fordel for både skogens klimarobusthet og artsmangfold. Men flere økologiske og systematiske problemer må løses for å øke bruk av eik i norsk skogbruk. NFR-prosjektet Synforest skal starte prosessen med å idenfitisere og redusere disse barrierene, og slik bidra til et bærekraftig og klimatilpasset norsk skogbruk.

Bymiljøetaten forvalter skogene i Oslomarka ut fra flerbrukshensyn, og flere steder har de gjort inngrep for å øke variasjonen i det som tidligere har vært ensartede granplantasjer. Blant annet har de utført såkalt småflatehogst, som åpner opp tette plantasjer og skaper variasjon i tretetthet. Dette er skogrestaurering for økt strukturell diversitet, som kan resultere i økt biologisk diversitet, men dette må undersøkes ved effektovervåking. NINA skal i 2023 og 2024 undersøke ulike artsgrupper, for eksempel karplanter, hengelav og insekter, i en kronosekvens av skogbestander behandlet med slik småflatehogst, og sammenligne disse med kontrollområder i granplantasjer og i skog preget av mer naturlig dynamikk.

Veteranisering er en metode hvor unge trær aktivt skades for å skape leveområder for organismer som vanligvis lever i tilknytning til eldre trær. Dette er ikke noe nytt, da vi har veteranisert trær i tusenvis av år gjennom for eksempel styving. Vi vet at dette resulterer i at trærne blir hule raskere enn andre trær. Ideen bak veteranisering er å etterligne naturen ved å bruke verktøy. Teknikkene skal ikke ta livet av trærne, men i stedet støtte nedbrytingsprosesen slik at den starter tidligere, i levende trær. Målet er å korte ned tiden det ville ta å utvikle habitater vi vanligvis bare vil finne i gamle trær. Slike teknikker bør aldri utføres på gamle trær som allerede inneholder verdifulle leveområder. Veteraniserte trær kan ikke være en erstatning for gamle trær som har gått gjennom en naturlig foreldingsprosess, men de kan fungere som en bro over et aldersgap, og bidra til å redusere risikoen for at arter blir utryddet fordi områder med gamle trær er for små og oppdelte.

I en studie seks år etter veteranisering, viste vi at de ulike metodene hadde forskjellig effekt på soppsamfunnene i trærne og at endofyttiske sopp fortsatt dominerte over nedbryterarter. I 2022 vil vi gjennomføre en studie av fruktkroppformering i sopp og nedbrytning.

Veteraniseringsbehandlinger. Tegning: Per Axell.

Erioderma pedicellatum (trønderlav) er en globalt og nasjonalt kritisk truet art (CR). Den siste europeiske populasjonen finnes på ett enkelt sted i Hedmark. Arten finnes på grangreiner og trenger en kombinasjon av mye fuktighet, høy pH og lav temperatur. I et studie av trønderlav utvikler vi metoder for å identifisere egnede steder for translokasjon, for å flytte lav, og for å overvåke populasjoner. Vi studerer også andre lavarter og hvordan vi kan tilpasse forflytningsteknikker til ulike arter. En generell konklusjon er at du trenger veldig god feltkunnskap om arten og detaljert forståelse av økologien for å oppnå forflytninger som er suksessfulle på lang sikt. For eksempel viste vårt arbeid med Ricasolia og Lobaria-arter at gressing av landlevende bløtdyr kan være en begrensende faktor hvis laven blir plasert på feil trær eller for langt nede på stammen. Det er ikke et intuitivt resultat, og det viser behovet for eksperimentell evaluering.

Gauslaa Y, Johlander S, Nordén B (2018): Gastropod grazing may prevent reintroduction of declining N-fixing epiphytic lichens in broadleaved deciduous forests. Fungal Ecology 35: 62-69. 10.1016/j.funeco.2018.06.009.

Trønderlav Erioderma pedicellatum. Björn Nordén.

Junkerdalsura naturreservat og den tilgrensende Junkerdal nasjonalpark ligger i Saltdal kommune i Nordland, og er begge karakterisert av artsrik kalkbjørkeskog og kalkfuruskog. Før naturreservatet og nasjonalparken ble opprettet, ble det plantet gran i noen felter her. Gran forekommer ikke naturlig i dette området, sannsynligvis er det utenfor eller helt på grensa for granas nordlige utbredelse. De tette granplantasjene er lite artsrike og er ikke lenger ønsket i området. Derfor har nasjonalparkforvalterne fjernet gran ved hogst over flere år, og i 2021 ble grana i et plantefelt behandlet på ulike vis for å svekke trærne og la dem dø over flere år. NINA samarbeider med NMBU om å følge opp effekten av disse tiltakene på karplanter og vedlevende biller.

Vindusfelle for fangst av biller i kalkbjørkeskogen. Foto: linnea Laubo.

Utvidelse av landbruksområder og annen bruk av land har i løpet av det siste tusenåret ført til en bratt reduksjon av tempererte løvskoger, en naturtype som spiller en svært viktig rolle for naturmangfoldet. Det totale området og volumet av tempererte løvtrær øker nå imidlertid på grunn av rekolonisering av landbruksområder som ikke lenger er i bruk. Mesteparten av de nyere skogene innen boreonemoral sone i Skandinavia er en mix av løvtrær og norsk gran, og det kan være nødvendig med forvaltningstiltak for å gjenopprette naturmangfoldet og naturgodene. Basert på nasjonale skogregnskap er det over 100 000 hektar med 40-80 år gamle blandede skoger med tempererte løvtrær i Norge og Sverige. På 26 feltsteder har vi studert hvilken effekt restaurering ved å fjerne gran har på naturmangfoldet. Ved å skape et halvåpent løvtak favoriseres blomstrende planter, pollinering, regenerering av eik og rekreasjonsverdi.

Les mer om prosjektet Transforest.

Foto: Ett av feltene i TransForest etter delvis hogst. Björn Nordén.

I dette prosjektet studerte vi framtidig påvirkning av klimaendringer på egnetheten av klima for ulike trearter i Fennoscandia. Klimaet vil egne seg betraktelig dårligere for nåletreskoger.

De første to kartene viser forventet sannsynlighet for tilstedeværelse (basert på data fra nasjonalt skogregnskap, klima, jord og topografi) av gran (Picea abies) og furu (Pinus sylvestris) nå, og i 2070 (gul er høyest og blå lavest). Det tredje kartet viser endringen mellom nå og 2070 (blått er reduksjon og rødt økning).

Vi samarbeider med dette langtidsprosjektet som startet i år 2000 og studerer hvilken effekt delvis hogst av eikedominerte skoger har på mange organismegrupper.

Les mer om Ekprojektet. 

På større landskapsskapsskala kan etterligning av naturlige forstyrrelsesregimer inkluderes i restaureringsplaner. I en rapport om den planlagte nasjonalparken i Østmarka, Oslo, presenterte vi en plan for hvordan vi kan restaurere leveområder dannet av småskala åpninger i kronedekke, så vel som storskala skogbranner.

Bråtestorknebb Geranium bohemicum er et eksempel på en plante som nesten utelukkende dukker opp etter skogbrann. Foto: Rannveig M. Jacobsen.