Skogrestaurering

I blandningskog kan restaurering innebære å ta bort gran som har lett for igjengroing av en tidligere mere åpen edelløvskog. På kort tid kan det gi oppblomstring av mange planter og f. eks økt innsektsaktivitet. Det kan også lede til at eika klarer å foryngre seg. Foto: Björn Nordén.

Skogrestaurering

Restaurering av skog er viktig både for verdiskaping, klimatilpasning, naturmangfold og karbonlagring. NINA forsker på restaurering av skog på både stor og liten skala.

Skogrestaurering kan inkludere mange ulike tiltak, avhengig av skogens tilstand og hvilke mål som er satt. I skandinaviske land er skogdekket høyt i de fleste områder, og det er lite behov for skogplanting. Men den økologiske tilstanden i skogene (plantasjeskogene) er ofte lav, og det kan være behov for tiltak for å gjenopprette naturmangfoldet.

Skogrestaurering kan skje på ulike skalaer, fra mikrohabitater og enkeltarter, via skog, til hele landskap. Eksemplene fra forskningen vår her på sida, spenner rekkefølgen fra liten til større skala.

Det store og økende behovet for klimatilpasning er en viktig grunn for å trappe opp skogrestaureringsinnsatsen. De dominante norske granplantasjene er spesielt utsatt for den raskt økende klimarisikoen. For å sikre verdiskaping, naturmangfold og karbonlagring for framtiden, er vi nødt til å restaurere truede tempererte løvskoger i områder som i dag er beplantet med gran. Forskningsbasert utvikling i skogindustrien må sikre økt bruk av tempererte løvtrær som eik, bøk, sykdomsresistent ask og andre alternativer. Vi studerer aspekter ved denne overgangen i mange prosjekter, og utvikler nye aktiviteter innen dette området.

Et eksempel på effekten av syklonen Gudrun som traff Sør-Sverige 8.januar 2005. Mange løvtrær sto fortsatt etter at grantrærne falt i bakken. Foto: Björn Nordén.

Veteranisering av eik

Veteranisering er en metode hvor unge trær aktivt skades for å skape leveområder for organismer som vanligvis lever i tilknytning til eldre trær. Dette er ikke noe nytt, da vi har veteranisert trær i tusenvis av år gjennom for eksempel styving. Vi vet at dette resulterer i at trærne blir hule raskere enn andre trær. Ideen bak veteranisering er å etterligne naturen ved å bruke verktøy. Teknikkene skal ikke ta livet av trærne, men i stedet støtte nedbrytingsprosesen slik at den starter tidligere, i levende trær. Målet er å korte ned tiden det ville ta å utvikle habitater vi vanligvis bare vil finne i gamle trær. Slike teknikker bør aldri utføres på gamle trær som allerede inneholder verdifulle leveområder. Veteraniserte trær kan ikke være en erstatning for gamle trær som har gått gjennom en naturlig foreldingsprosess, men de kan fungere som en bro over et aldersgap, og bidra til å redusere risikoen for at arter blir utryddet fordi områder med gamle trær er for små og oppdelte.

I en studie seks år etter veteranisering, viste vi at de ulike metodene hadde forskjellig effekt på soppsamfunnene i trærne og at endofyttiske sopp fortsatt dominerte over nedbryterarter. I 2022 vil vi gjennomføre en studie av fruktkroppformering i sopp og nedbrytning.


Veteraniseringsbehandlinger. Tegning: Per Axell.

An example of the effect of the cyclone Gudrun that hit southern Sweden on Jan 8th 2005. Many deciduous trees were still standing after the spruce trees hit the ground. Photo Björn Nordén.

Metoder for flytting av truede arter

Erioderma pedicellatum (trønderlav) er en globalt og nasjonalt kritisk truet art (CR). Den siste europeiske populasjonen finnes på ett enkelt sted i Hedmark. Arten finnes på grangreiner og trenger en kombinasjon av mye fuktighet, høy pH og lav temperatur. I et studie av trønderlav utvikler vi metoder for å identifisere egnede steder for translokasjon, for å flytte lav, og for å overvåke populasjoner. Vi studerer også andre lavarter og hvordan vi kan tilpasse forflytningsteknikker til ulike arter. En generell konklusjon er at du trenger veldig god feltkunnskap om arten og detaljert forståelse av økologien for å oppnå forflytninger som er suksessfulle på lang sikt. For eksempel viste vårt arbeid med Ricasolia og Lobaria-arter at gressing av landlevende bløtdyr kan være en begrensende faktor hvis laven blir plasert på feil trær eller for langt nede på stammen. Det er ikke et intuitivt resultat, og det viser behovet for eksperimentell evaluering.

Gauslaa Y, Johlander S, Nordén B (2018): Gastropod grazing may prevent reintroduction of declining N-fixing epiphytic lichens in broadleaved deciduous forests. Fungal Ecology 35: 62-69. 10.1016/j.funeco.2018.06.009.

Trønderlav Erioderma pedicellatum. Foto: Björn Nordén.

Transforest

Utvidelse av landbruksområder og annen bruk av land har i løpet av det siste tusenåret ført til en bratt reduksjon av tempererte løvskoger, en naturtype som spiller en svært viktig rolle for naturmangfoldet. Det totale området og volumet av tempererte løvtrær øker nå imidlertid på grunn av rekolonisering av landbruksområder som ikke lenger er i bruk. Mesteparten av de nyere skogene innen boreonemoral sone i Skandinavia er en mix av løvtrær og norsk gran, og det kan være nødvendig med forvaltningstiltak for å gjenopprette naturmangfoldet og naturgodene. Basert på nasjonale skogregnskap er det over 100 000 hektar med 40-80 år gamle blandede skoger med tempererte løvtrær i Norge og Sverige. På 26 feltsteder har vi studert hvilken effekt restaurering ved å fjerne gran har på naturmangfoldet. Ved å skape et halvåpent løvtak favoriseres blomstrende planter, pollinering, regenerering av eik og rekreasjonsverdi.

Les mer om prosjektet Transforest.

Ett av feltene i TransForest etter delvis hogst. Foto: Björn Nordén.

Det svenske eikeprosjektet

Vi samarbeider med dette langtidsprosjektet som startet i år 2000 og studerer hvilken effekt delvis hogst av eikedominerte skoger har på mange organismegrupper.

Les mer om Ekprojektet

Østmarka nasjonalplan

På større landskapsskapsskala kan etterligning av naturlige forstyrrelsesregimer inkluderes i restaureringsplaner. I en rapport om den planlagte nasjonalparken i Østmarka, Oslo, presenterte vi en plan for hvordan vi kan restaurere leveområder dannet av småskala åpninger i kronedekke, så vel som storskala skogbranner.

Bråtestorknebb Geranium bohemicum er et eksempel på en plante som nesten utelukkende dukker opp etter skogbrann. Foto: Rannveig M. Jacobsen.

SATS-prosjekt om restaurering av bevegelige mål

I dette prosjektet studerte vi framtidig påvirkning av klimaendringer på egnetheten av klima for ulike trearter i Fennoscandia. Klimaet vil egne seg betraktelig dårligere for nåletreskoger.

De første to kartene viser forventet sannsynlighet for tilstedeværelse (basert på data fra nasjonalt skogregnskap, klima, jord og topografi) av gran (Picea abies) og furu (Pinus sylvestris) nå, og i 2070 (gul er høyest og blå lavest). Det tredje kartet viser endringen mellom nå og 2070 (blått er reduksjon og rødt økning).

Nordisk skogrestaureringsseminar

29.-31. august 2022 arrangerer vi et seminar og workshoper om skogrestaurering i Skandinavia. Mer informasjon og muligheter for bidrag finner du her.

Kontakt

Björn Nordén (seniorforsker i NINA)

Nyheter

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: