Fremmede arter

Fremmede arter

Fremmede arter sprer seg i norsk natur. Noen av disse utgjør en trussel mot det stedegne naturmangfoldet og kan forårsake store økonomiske kostnader. NINA er et av de sterkeste fagmiljøene i Norge innen kunnskapsutvikling om fremmede arter. Vi driver forskning og overvåking på planter, sopp og dyr både på land og i vann.
PROSJEKTER

Pukkellaks

NINA overvåker utbredelsen av pukkellaks i Norge.

Tidlig oppdagelse

Tidlig oppdagelse av nye fremmede arter i Norge.

Planteimport og spredning av fremmede arter

Planteimport er en av hovedveiene for spredning av fremmede arter inn til Norge. 

Tiltak mot rømt rhododendron

Forvillet rhododendron kan bli et omfattende problem i norsk natur. 

Fremmed ferskvannsfisk

Spredning av fiskearter i norske vann og vassdrag er et økende problem. 

Stop Arctic Aliens

Fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet globalt, og særlig i Arktis hvor miljøet er spesielt sårbart.

Gyrodactylus salaris

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Norge

Villsvin

NINA jobber med å øke kunnskapsgrunnlaget for å forbedre forvaltningen av villsvin

Kontakt

Ingeborg Palm Helland (Akvatisk)
Forskningssjef - Akvatisk naturmangfold

Jørgen Rosvold (Terrestrisk) 
Ass. forskningssjef - Terrestrisk naturmangfold

Publikasjoner

Hva gjør vi i NINA?

NINA driver med forskning, risiko- og konsekvensutredninger, kartlegging og overvåking av fremmede arter i spesielt Norge og Arktis, samt utvikling og evaluering av tiltak mot disse. Samtidig driver vi metodeutvikling for å effektivisere og øke kvaliteten på dette. En effektiv overvåking og kontroll av både fremmede arter og deres spredningsveier inn i norsk natur krever en relevant og kontinuerlig oppdatert database for identifisering av slike arter og genotyper. NINA jobber med å utvikle en slik databaseløsning.

Hva er en fremmed art?

Naturen er i evig endring og hvilke arter som finnes i et gitt område vil alltid variere. Organismer forflytter seg som følge av klimaendringer, bestandsendringer eller som følge av menneskelig hjelp. Noen blir bevisst satt ut, mens andre kommer som blindpassasjerer med for eksempel ballastvann, importerte planter og matvarer, eller gjemt i klær og bagasje. En viss grad av slik innvandring er helt naturlig og de fleste merker vi lite til, men blir det for mye så kan det bli et problem for den lokale naturen. Spredning av fremmede arter regnes som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold.

Begrepet «fremmede arter» omfatter alle arter som har blitt spredd utenfor sitt naturlige utbredelsesområde ved hjelp av menneskelig aktivitet. Dette omfatter også underarter, lokale varianter av arter og menneskeskapte varianter som husdyrraser og kultiverte planter. Spredningen er ikke begrenset til landegrenser, men omfatter også spredning innad i landet, som for eksempel utsetting av gjedde i vassdrag hvor den ikke har spredt seg selv.

Fremmede arter kan gjøre skade på den lokale naturen på flere måter. Nye arter som kommer inn kan endre miljøet og utkonkurrere stedegne arter. Dette er spesielt kritisk hvis den påvirker arter som allerede er truet av andre årsaker. Fremmede arter kan bringe med seg andre blindpassasjerer, som parasitter og nye sykdommer. De kan også blande seg med stedegne arter og i enkelte tilfeller redusere det totale genetiske mangfoldet.

Som oftest er det greit å definere en fremmed art, men noen ganger kan det være vanskelig. Spesielt gjelder dette underarter og varianter. For å best kunne kartlegge og overvåke fremmede arter så trenger vi en god oversikt over naturmangfoldet i Norge. Det er også viktig å vite litt om historien til artene. Hvordan skal vi for eksempel behandle villsvinet som kommer tilbake til Norge etter å ha vært utryddet i en periode? Eller rådyret som først vandret inn på 1900-tallet?

Uansett grunn til spredning av nye arter er det viktig for naturforvaltningen at dette overvåkes og at vi undersøker effekten på stedegen natur. Mange arter vil være umulig å bli kvitt når de først har etablert seg. De mest effektive tiltakene er derfor å redusere og kartlegge spredningen på et tidlig stadium. 

NYHETER
Hva forteller kosten om villsvinet?
20. mars 2024

Villsvin liker å rote i jorda etter trøfler. Har arten et kosthold som gjør at den slår rot i Norge?

Villsvin sender viktige signaler for framtida
7. juni 2023

Villsvin er på full fart inn i norsk natur igjen. Ved hjelp av radiosendere får forskerne peiling på hvor store områder villsvinene bruker, når de er aktive og hvordan de sprer seg.

Færre villsvin skutt i Norge
30. mai 2023

For første gang siden jaktåret 2014/2015 har antall skutte villsvin i Norge sunket. Frekvensen av observerte villsvin på kamerafellene i Akershus og Østfold er stabil, mens antall observasjoner har gått kraftig ned i Innlandet.

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: