Når gaupa møter sauen

Når gaupa møter sauen

Forskere verden over har studert hva som påvirker tap av husdyr til store rovdyr. NINA har merket gauper med radiohalsbånd i beitesesongen for å studere hva som styrer hvor ofte de dreper sau. Vi fant at gaupene tok minst sau der tetthet av hjortevilt var høy og der hvor sauen gikk på inngjerdede beiter. 

Av John Odden, Jenny Mattisson og John Linnell

Foto: Jostein Hunstad

Konfliktene mellom beitenæring og rovdyr er større i Norge enn i noe annet europeisk land. Norske myndigheter står for utbetalingen av nær halvparten av rovdyrerstatningene i Europa, på tross av at vi kun har fem prosent av de store rovdyr i verdensdelen.

Fulgte 78 radiomerkede gauper

Forskningsprosjektet Scandlynx , som ledes av NINA, fulgte 78 radiomerkede gauper tett under beitesesongen for sau i fire rovviltregioner i Norge i perioden 1995 til 2015. I perioder på flere uker ble gaupene nøye fotfulgt, og alle steder der vi mistenkte at gaupene hadde drept et byttedyr, ble gjennomsøkt i felten. Dette krevende arbeidet med søk etter byttedyr ble gjort i samarbeid med et nettverk av mer enn hundre lokale kontakter og studenter. 

Hanngaupene tok mest sau

Det vi fant var at hvor ofte gaupene drepte sau varierte mellom områder og med gaupenes kjønn. Generelt drepte hanngaupene mer sau enn det hunngaupene gjorde. Dette kan delvis forklares med at hanner forflytter seg raskere og over større områder, og dermed støter de oftere på sauer enn hunngaupene. I tillegg så vi at hanngaupene som regel var ansvarlig for tilfeller av såkalt overskuddsdreping. Dette fenomenet skjedde ikke veldig ofte, men av og til drepte hanngaupene flere lam enn det de spiste.

Vi fant ingen spesielle «problemindivider» som drepte mange flere sauer enn andre gauper i det samme området. Når sauene går fritt er det lite som skiller sauene fra rovdyrenes naturlige byttedyr. Alle gaupeindivider har dermed anledning til å drepe sau, uten å utvikle en spesialisert atferd.

Mye rådyr eller tamrein er gode nyheter for bonden 

I Sør-Norge fant vi at tettheten av sau og rådyr var en viktig forklaring på hvor ofte gaupene drepte lam. Hanngauper i områder med lavest rådyrtetthet og høyest tetthet av sau drepte mest sau. De drepte i gjennomsnitt åtte lam i måneden. Når tettheten av rådyr økte og/eller sauetetthet minker, drepte gaupene færre sauer.

I enkelte områder, som de nordlige dalførene i Buskerud og Telemark, var sau faktisk det dominerende byttedyret til gaupa. Hele seks av ti byttedyr drept av gaupe på sommerstid i disse områdene var sau (lam). 

Gaupene i tamreinområdene i Nord-Norge fulgte det samme mønsteret som i sør. De foretrakk tamrein framfor sau (Les mer her). Sannsynligheten for at en gaupe drepte sau økte med økende tetthet av sau og minket med økende tetthet av rein.

Finnes det løsninger?

For å redusere tap av sau til gaupe viser forskningsresultatene at man bør forsøke å redusere antall møter mellom gauper og sau. På stor skala gjøres dette i dag ved å skille områder med rovdyr fra områder med beitedyr. Dette har vist seg å være utfordrende da noen av områdene prioritert for gaupe ikke er store nok til at det vedtatte antall gauper oppholder seg i områdene gjennom hele året. På liten skala kan antall møter mellom gaupe og sau reduseres ved at sau beiter bak gjerder i gaupeprioriterte områder eller ved flytting av sau bort fra skogsbeite. Gaupa i Sør-Norge beveger seg sjeldent over skoggrensa, og flytting av sau til fjellbeite vil kunne ha en langsiktig tapsreduserende effekt. Dette forutsetter selvfølgelig at det ikke er jerv i området. 

En driftsform med sau som beiter bak gjerder redusere antall møter med gaupe, sammenlignet med sau som beiter fritt i utmarka. I Akershus eller Østfold drepte ingen av de 15 gaupene vi fulgte intensivt sau bak gjerder. Gaupene hadde fra 3 til 19 sauehegn tilgjengelig i revirene. 

Det vil selvfølgelig være utfordrende å gjennomføre slike endringer i driftsform. Blant annet vil tilgang på beiteareal være en begrensende faktorer. Uten endringer i driftsformen viser forskningen at antall gauper vil være bestemmende for nivået på tapene av sau, og målsettinger om antall rovdyr er satt av Stortinget. 


Mer lesestoff

Gervasi mfl. 2014. The spatio-temporal distribution of wild and domestic ungulates modulates lynx kill rates in a multi-use landscape. J Zool 292:175-183.

Herfindal mfl. 2005. Does recreational hunting of lynx reduce depredation losses of domestic sheep? Journal of Wildlife Management 69, 1034-1042.

Linnell mfl. 1999. Large carnivores that kill livestock: do “problem individuals” really exist?  Wildlife Society Bulletin 27: 698-705.

Mattisson mfl. 2014. A catch-22 conflict: Access to semi-domestic reindeer modulates Eurasian lynx depredation on domestic sheep. Biological Conservation 179:116-122.

Odden mfl. 2002 Lynx depredation on domestic sheep in Norway. - Journal of Wildlife Management 66:98-105.

Odden mfl. 2006 Diet of Eurasian lynx, Lynx lynx, in the boreal forest of south-eastern Norway: the relative importance of livestock and hares at low roe deer density. European Journal of Wildlife Research

Odden mfl. 2008. Vulnerability of domestic sheep to lynx depredation in relation to roe deer density. Journal of Wildlife Management 72:276-282.

Odden mfl. 2013. Density of Wild Prey Modulates Lynx Kill Rates on Free-Ranging Domestic Sheep. PlosOne 8(11): e79261.

Odden mfl. 2014. Gaupas predasjon på sau - en kunnskapsoversikt. NINA Temahefte 57

Zimmermann mfl. 2010. Contemporary views of human–carnivore conflicts on wild rangelands, I du Toit mfl. (red.) Wild Rangelands: Conserving wildlife while maintaining livestock in semi-arid ecosystems. Wiley-Blackwell, Oxford, UK

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: