Rød til Grønn-metoden

Dvergarve er en liten fjellplante som er kjent fra sytten vokseplasser i fjellet i Nord-Norge. Økte temperaturer fører til gjengroing av voksestedene. Foto: Kristine B. Westergaard, NINA.

Rød til Grønn-metoden

Rød til Grønn-metoden er et forvaltningsverktøy som operasjonaliserer nasjonale eller regionale rødlister. Metoden er en systematisk sammenstilling av kunnskap som identifiserer hvilke tiltak som er nødvendig for å flytte arter eller naturtyper (minst) ett hakk ned på Rødlista for arter eller naturtyper. Rødlista som utarbeides av Artsdatabanken, vurderer arter etter ulike, målbare kriterier for å finne ut hvor stor risikoen er for at de dør ut. Disse kriteriene brukes til å sette mål i Rød til Grønn-metoden. 

NINA utarbeidet metoden i 2018 for å kunne foreslå tiltak for å bedre bevaringsstatusen til arter og naturtyper. I samme oppdrag skulle metoden benyttes til å lage kunnskapsgrunnlag om 90 truede arter og 33 truede naturtyper. Målet var å foreslå tiltak som ville forbedre statusen til disse artene og naturtypene med én rødlistekategori innen 2035. Bestillingen kom fra Miljødirektoratet og prosjektet gikk under navnet Trua natur. 

Kunnskapsgrunnlagene for arter og naturtyper ble utarbeidet av fageksperter og inneholder bakgrunnsinformasjon, status om utbredelse, trusler, målsetting, tiltak og kunnskapshull. Tiltakene ble kostnadsberegnet og satt sammen i tiltakspakker som skal gi måloppnåelse, det vil si forbedring. Videre blir det forvaltningsmyndighetenes oppgave å avgjøre hvilke virkemidler som må tas i bruk for å nå målet. 

Resultatet av prosjektet viste at vi har store kunnskapshull, særlig for arter, som hindrer oss i å foreslå tiltak. For naturtypene er det bedre kjent hva som må til for å bedre statusen. 

Rød til Grønn-metoden gjør at vi systematisk kan samle den kunnskapen som skal til for å vite hvordan vi best kan bevare truede arter og naturtyper, og identifisere de artene og naturtypene der tiltak effektivt kan bidra til å redusere trusselen. Den synliggjør også hvilke barrierer som hindrer forbedring: i noen tilfeller er det kunnskapshull, i andre tilfeller er det påvirkninger som ikke kan motvirkes med enkle tiltak – og av og til er det kostnader.  

Metodikken ble publisert vitenskapelig i 2021. Der brukte vi også en modifisert Rødlisteindeks til å si noe om hvordan statusen ville endre seg for artene og naturtypene ved ulike scenarioer. 

 Miljødirektoratets oppfølging: Oppfølgingsplan for trua natur - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: