Pollinering

NINAs forskningsgruppe på pollinering bidrar med nødvendig kunnskap for å kunne realisere Norges nasjonale pollinatorstrategi, en strategi som skal sikre levedyktige populasjoner av villbier og andre pollinerende insekter.


 Foto © Arnstein Staverløkk/NINA

NINAs forskningsgruppe på pollinering er et tverrfaglig team med ekspertise på økologi, entomologi (læren om insekter), genetikk, molekylærøkologi og økologisk økonomi. Gruppen har inngående kunnskap om økologien til pollinatorene og ressursene de lever av, samt naturgodene de bidrar med. Vi studerer utbredelsen og økologien til humler, solitære bier og honningbier, og vi evaluerer de ulike godene de bidrar med til både enkeltmennesker og samfunnet. Vi bruker et bredt spekter av forskningsmetoder, inkludert forskningsbaserte observasjoner, folkeforskning (citizen science) og overvåkningsdata. Vi utfører evalueringer og forskning finansiert av norske forvaltningsmyndigheter, Forskningsrådet og EU.

Forskningsområder

For øyeblikket har vi følgende forskningsområder:

Forutsi hyppigheten av blomsterbesøk fra villbier og lokalt potensiale for pollinering. Gjennom MetaComNet (2020-2022) skal vi utvikle et modelleringsrammeverk for å forutsi strukturen av interaksjonsnettverk og opprettholdelsen av assosierte økosystemfunksjoner. I prosjektet bruker vi en kombinasjon av simulerte data, data fra digitale databaser og data fra våre egne økologiske undersøkelser. Vi vil bruke økologiske nettverk som består av blomsterbesøk fra villbier som et modellsystem fordi interaksjoner mellom bier og planter kan føre til pollinering. Vi vil utføre pollenbegrensende eksperimenter for  å teste om den antatte strukturen av bie-plante-nettverket samsvarer med de faktiske pollenbegrensningene i et plantesamfunn. Vi vil samarbeide med forskere ved Aarhus universitet i Danmark, Universitetet i Oslo (UiO) og Norsk insitutt for bioøkonomi (NIBIO). Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet (Young Research Talents – FRIPRO)

Kartlegging av leveområder som støtter pollinatormangfold. I denne forskningen undersøker vi hvordan forvaltningspraksis påvirker kvaliteten av leveområdene til villbier, og modellerer utbredelsen av disse leveområdene. Vi studerer forvaltede, restaurerte og truede leveområder,  i hvilken grad de er en ressurs for villbier, og hvordan viktigheten varierer med kvaliteten og beliggenheten av områdene i landskapet. Denne forskningen støtter avgjørelser om hvor bevaringstiltak bør settes inn ved å identifisere hvor forvaltningspraksis vil gi de største fordelene for bevaring av naturmangfold (POLLILAND).

Kartlegging av landskapets pollinatorkapasitet. Denne forskningen har som mål å kartlegge pollinatorpotensiale, pollinatorkapasitet og bruk. Et anvendt mål er å gi anbefalinger om tetthet av honningbikuber i ulike landskap.
–    Kart over pollinatorhabitatpotensiale (ESTIMAP). Les mer om kartlegging av urbane grøntstrukturer
–    Kartlegging av regionalt pollinatormangfold (POLLILAND)
–    Kart som viser sannsynligheten for hvor honningbiene flyr, basert på bienes dans

Interaksjonene mellom honningbier og villbier. Oslo by har et aktivt birøktermiljø. Samtidig er byen og områdene rundt et hotspot for villbiemangfold i Norge. Vi bruker feltstudier, molekylære teknikker og folkeforskning for å øke kunnskapsnivået og gi råd om hvordan villbier og tambier kan forvaltes for å unngå negative effekter på de stedegne biene.

Lokal kunnskap, kulturelle økosystemtjenester og mangfoldige verdier. Blomsterenger, villbier og honningbier blir brukt som representasjon av urbant naturmangfold. Urban birøkt er en utendørs fritidsaktivitet, og en aktivitet som ivaretar lokal kunnskap om landskapet og kunnskap om birøkt. På den måten representerer det en blanding av kulturelle økosystemer med mange verdier. Forskningen fokuserer på å forstå koblingene mellom lokal kunnskap om ville og tamme bier, holdninger, bruk av områdene og forvaltningshandlinger knyttet til birøkt. Forskningen legger vekt på samproduksjon av forskning sammen med birøktere. Les mer om dette på sidene til URBAN SIS-prosjektet.

Viktigheten av pollinatorer for fjellplanter. Pollinering av planter av ville pollinatorer er en fundamental mekanisme som gjør at et stort flertall av blomsterplanter kan opprettholde et mangfold av gener og egenskaper og reprodusere seg med suksess. I CLIMATE ECOTONES studerer vi preferansene humlene har for ulike fjellblomster, og hvor viktige humlene er for reproduksjon av en nøkkelart i norske fjell, blåbær, langs klimatiske gradienter.

Forholdet mellom landskap, pollinering og avling. Vi vurderer tilstanden til norske økosystemer og hvilken kapasitet de har for å generere økosystemtjenester. Les mer om prosjektet Pollination services.

Overvåkning av humler og dagsommerfugler. Humler og sommerfugler spiller viktige roller i økosystemet, og er også sårbare for miljøendringer. De kan derfor fungere som varsellamper. Les mer om NINAs overvåkning av humler og dagsommerfugler.
 

Personer i forskningsgruppen

Graciela M. Rusch (kontaktperson)

David N. Barton

Rakel Blålid

Joseph Chipperfield

Sondre Dahle

Jane Jepsen

Erik Stange

Markus Sydenham

Arnstein Staverløkk

Jens Åström

Sandra Åström

Publikasjoner

Sydenham, M. A. K., S. R. Moe, and K. Eldegard. 2020. When context matters: Spatial prediction models of environmental conditions can identify target areas for wild bee habitat management interventions. Landscape and Urban Planning 193:103673.

Sydenham, M. A. K., S. R. Moe, M. Steinert, and K. Eldegard. 2019. Univariate Community Assembly Analysis (UniCAA): Combining hierarchical models with null models to test the influence of spatially restricted dispersal, environmental filtering, and stochasticity on community assembly. Ecology and Evolution 9:1473-1488.

Fourcade, Y., Åström, S. and Öckinger, E. 2019. Climate and land-cover change alter bumblebee species richness and community composition in subalpine areas. Biodiversity and Conservation. 28:693-653.

Stange, E., G. Zulian, G. M. Rusch, D. N. Barton, and M. Nowel. 2018. Ecosystem services mapping for municipal policy: ESTIMAP and zoning for urban beekeeping. One Ecosystem 2:e14014.

Stange, E., D. N. Barton, and G. M. Rusch. 2018. A closer look at Norway’s natural capital—how enhancing urban pollination promotes cultural ecosystem services in Oslo. Pages 235-243 in

M. L. Paracchini, P. C. Zingari, and C. Blasi, editors. Reconnecting natural and cultural capital. European Commission, Brussels, Belgium.

Kallioniemi, E., J. Åström, G. M. Rusch, S. Dahle, S. Åström, and J. O. Gjershaug. 2017. Local resources, linear elements and mass-flowering crops determine bumblebee occurrences in moderately intensified farmlands. Agriculture, Ecosystems & Environment 239:90-100.

Garibaldi et al. 2016. Mutually beneficial pollinator diversity and crop yield outcomes in small and large farms. Science 351:387-391.