Hva kan dette brukes til?

Dragehode, som har status som sårbar, er en av mange truede arter som er knyttet til åpen, grunnlendt kalkmark, et habitat som er under stadig press fra arealbruksendringer. Foto: Marianne Evju  

Hotspot-kartene gir en god oversikt over viktige områder for naturmangfold på nasjonal skala og er derfor velegnet for planlegging av hvilke områder som skal prioriteres i arbeidet med å stanse tap av naturmangfold.

Hotspot-kartene viser hvor i Norge vi forventer å finne størst forekomst av truede arter og truede ansvarsarter for en rekke ulike artsgrupper. Mange av dem ligger i nær tilknytning til områder preget av menneskelig aktivitet, særlig i pressområdene rundt Oslofjorden. Samtidig er andelen av hotspot-områdene som er omfattet av eksisterende verneområder lav, noe som gjør de truede artene sårbare for endringer i arealbruk og tekniske inngrep. Det er derfor nødvendig å vurdere hvordan vi best kan ta vare på hotspot-områdene. Kunnskap om hvor vi finner hotspots for truede arter og truede ansvarsarter er nyttig når tiltak skal settes i verk for å nå målet om å stanse tapet av naturmangfold i Norge. Det er imidlertid viktig å huske på at dette dreier seg om modellerte data med de feilkildene det medfører, for eksempel knyttet til skjevheter i underliggende datasett. Kartene angir hvor naturforholdene på stedet tilsier at potensialet for slike hotspots er størst og erstatter ikke kartlegging av arter og naturtyper. Dette, sammen med den relativt grove skalaen, gjør at hotspot-kartene ikke egner seg til finskala forvaltning av områder. Slike kart er likevel et godt verktøy for overordnet planlegging og er svært relevante for framtidig forvaltning av norsk natur.