Registrerer utbredelsen av pukkellaks i Norge
Forskerne i NINA registrerer utbredelsen av pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha) i Norge, og vil gjerne høre fra deg som har fanget pukkellaks i sommer.
Kjønnsmoden hannfisk har en pukkelliknende forhøyning på fremre del av ryggen, derav navnet pukkellaks. Foto Eva B. Thorstad/NINA.
Vi ønsker informasjon om:
Sted og dato fisken ble fanget, samt lengde og vekt. Gjerne også en skjellprøve og foto.
Hvis fisken åpnes vil vi gjerne vite om det er en hunn eller en hann, og om de ser ut som de skal gyte i år (ved at de har mye stor rogn, eller to store hvite «pølser» med melke som fyller mye av buken).
Svartelistet laksefisk
Pukkellaks er en stillehavslaks, som hører naturlig hjemme i nordlige deler av Stillehavet. På 1960-tallet begynte pukkellaks å spre seg til nord-norske elver etter utsetting på Kolahalvøya i Russland. I dag er pukkellaks mest utbredt i Finnmark, nær grensa til Russland. Der er det også registrert gyting i noen elver.
Fangster av pukkellaks skjer hvert år i Norge, mest i Finnmark nær grensa til Russland, men også enkeltindivid over hele landet, helt ned til Sørlandet. På 1960-tallet var det store fangster langs norskekysten, men etterhvert ble det færre av dem. I 2017 meldes det om store forekomster av pukkellaks.
Hvorfor vi ser en slik økning i år vet ikke forskerne, men kanskje har det vært spesielt gode forhold for pukkellaks i sjøen det siste året og dermed høy overlevelse.
I tillegg har pukkellaksen en helt spesiell to-årig livssyklus. Både hanner og hunner dør kort tid etter høstens gyting. Etter klekking påfølgende vår vandrer yngelen raskt ut i havet. Der tilbringer den det neste året med å beite på krepsdyr og fisk. Og i løpet av sin andre sommer returnerer den til ferskvann for å gyte og fullføre syklusen. Fisk som gyter i oddetallsår får dermed avkom som også gyter i oddetallsår, og er reproduktivt atskilt fra fisk som gyter i partallsår. Bestandene på Kola er kjent for å gyte i oddetallsår, som i 2017.
Pukkellaksen er på Artsdatabankens svarteliste over fremmede arter i kategorien «høy risiko». Ungene går ut i sjøen kort tid etter klekking om våren, så de forventes ikke å konkurrere med laks og ørret om mat i elva. Det kan imidlertid oppstå negative effekter av at de gyter i de samme områdene. Ofte er det vanskelig å spå effekter av fremmede arter, og det kan oppstå flere uventende negative effekter.
All fisk som er sjekket for kjønnsmodning i 2017 har mye melke eller stor rogn, så det er en fare for at de gyter i elvene. Foto Kim Andre S. Herstad.
Kjennetegn
Kjønnsmoden hannfisk har en pukkelliknende forhøyning på fremre del av ryggen, derav navnet pukkellaks. I tillegg har hannen en markert krok på overkjeven.
Både hunnen og hannen har hvit underside, grå-grønlige sider og relativt store, svarte ovale flekker på rygg, sider og hale. Små skjell er karakteristisk for pukkellaks. Hannen utvikler en pukkel på ryggen og forlengede kjever når gytinga nærmer seg og er lett kjennbar. En nygått hunn er sølvblank og kan forveksles med ei sjørøye.
De svarte flekkene på halefinnen er et typisk kjennetegn for pukkellaks. Foto Kim Andre S. Herstad.