Referat
Denne rapporten er en sammenstilling av kunnskapen om botaniske verdier knyttet til markslag betinget av jordbruket i grensetraktene i Sørøst-Norge (deler av Østfold, Akershus og Hedmark). Denne gjennomgangen av tilgjengelig informasjon om kulturbetinget mangfold viser at regionen inneholder store naturverdier knyttet til jordbruket og spesielt husdyrhold.
De nasjonale registreringene av verdifulle kulturlandskap, supplert med våre egne registreringer i Hedmark, omfatter totalt 148 områder registrert med viktige biologisk mangfold verdier. Fordelt på en tredelt skala representerer 16 av områdene høye biologiske verdier, 68 middels og 67 mer lo-kale verdier. Med få unntak er dette områder hvor lang tids tradisjonell jordbruksaktivitet, spesielt husdyrhold, er den viktigste faktor som må opprettholdes for at mangfoldet skal bevares. Det er stor ulikhet mellom kommunene når det gjelder registreringsinnsats, og datasettet er mangelfullt.
Mange truete og sårbare kulturbetingede natur- og vegetasjonstyper forekommer innen området, men det finnes foreløpig ingen systematisk registrering av disse. Det pågående arbeidet med kart-legging av biologisk mangfold kan tjene som et viktig supplement. Det finnes ikke detaljerte under-søkelser av utmarksbeite innen regionen, og generelt er beite i skog en økologisk faktor som er lite undersøkt. Generelt fører husdyrbeite til forstyrrelse av felt- og busksjikt, spredning av lyselskende arter, gjødsling, mer lysåpne forhold og selektiv beiting. Moderat sauebeite er vist å øke mangfoldet av karplanter i skog, men det er ikke kjent hvilke karplantearter som utelukkende er tilknyttet beitet skog. Hagemarkskog og åpne, beitepåvirka skoger er sterkt truet av gjenvoksing. Mange utformin-ger av edelløvskog er også skjøtselsavhengige.
Karplanter er den eneste organismegruppa hvor vi har kunnet framskaffe detaljerte data for å be-skrive jordbrukets betydning for det biologiske mangfoldet. For området som helhet har vi doku-mentasjon for i alt 835 arter som anses å tilhøre den opprinnelige floraen i området. Det er foretatt en klassifikasjon av artenes grad av kulturavhengighet, hvor 31% av artene er klassifisert som kul-turbetinget. Karplanter er dessuten en økologisk ”nøkkelgruppe” i mangfoldsammenheng, siden variasjon i karplantefloraen i høy grad bidrar til høyt mangfold når det gjelder mange dyregrupper (spesielt insekter, som er den klart mest artsrike organismegruppa i norsk natur). Innen undersø-kelsesområdet er det kjent 59 arter av karplanter som er oppført på den norske rødlista. Av disse er 22 kulturbetingede og 6 kulturbegunstigede. Igjen utgjør disse en artsgruppe hvor opphør av skjøt-sel er den viktigste trusselfaktoren. Vi har også vurdert en rekke kulturbetingede arter som ikke er rødlistede, men som vi mener er i betydelig tilbakegang både regionalt og lokalt.
Samlet sett er opprettholdelsen av husdyrhold i regionen svært viktig når det gjelder bevaring av det biologiske mangfoldet. Gjengroing medfører reduksjon i mangfoldet også i området hvor beite- og innmarksområdene utgjør en arealmessig liten andel. Omlegging av jordbruket til mer ensidig plantedyrking er i seg selv en trusel mot en del arter, men også et mer moderne landbruk skaper variasjon i landskapet. For å oppfylle et mål om å hindre utdøen av sjeldne og truete arter, samt å opprettholde det biologiske mangfoldet i kulturlandskapet, er det nødvendig med en aktiv forvalt-nings innsats for å stoppe de negative trendene for kulturbetinget biologisk mangfold. Rovdyrpro-blematikken og mulige løsninger tilknyttet denne er en del av dette trusselbildet ved at husdyrene forsvinner fullstendig fra landskapet, enten ved oppretting av husdyrfrie soner i kjerneområder for rovdyr, eller ved at brukerne selv oppfatter kombinasjonen mellom husdyr og rovdyr som umulig.
|