Publikasjon

Tittel Produksjonspotensial for laks i Mandalselva og vurdering av tap som følge av kraftutbygginga
Undertittel
Forfattere Ugedal, O., Larsen, B.M., Forseth, T. & Johnsen, B.O.
År 2006
Kilde NINA Rapport 146: 46 pp.
ISBN, ISSN 82-426-1697-3 1504-3312
Referat

I denne rapporten anslår vi produksjonskapasiteten for laks i Mandalselva og vurderer mulige endringer i kapasitet på grunn av kraftutbyggingen. For å anslå produksjonskapasiteten har vi benyttet fysisk kartlegging av vassdraget (dominerende substrat, vannhastighet og dyp), tetthetsestimater for ungfisk fra overvåkingen i vassdraget, og erfaringstall fra andre elver. I tillegg har vi benyttet fangststatistikk til å vurdere realismen i våre anslag. Med utgangspunkt i erfaringstall for smoltproduksjon fra andre elver på 3-6 smolt pr 100 m2 og elvens totale areal blir forventet smoltproduksjon i Mandalselva mellom 81 000 og 162 000 smolt (uregulerte sidevassdrag og Mannflåvann unntatt). Denne beregningsmåten tar ikke hensyn til at produktiviteten varierer mellom elver og at deler av vassdraget er spesielt hardt påvirket av regulering. Tar vi utgangspunkt i habitatkartleggingen og bruker ulike smolttettheter i ulike deler av elva, anslår vi potensialet for produksjon i Mandalselva i dag til å ligge mellom 54 500 og 118 500 smolt, tilsvarende tettheter på 1,8 - 3,8 smolt pr. 100 m2 elveareal hvis vi holder smolten som produseres i Mannflåvann og i uregulerte sidevassdrag utenom beregningene. Den største usikkerheten er knyttet til hvor mye smolt som kan vokse opp i Mannflåvann (grovt anslått til 5000 - 15 000 smolt). Produksjonskapasiteten ned til utløpet av Mannflåvann utgjør omlag 35 % av totalen, og noe av denne smolten kan gå tapt i Laudal kraftverk. Basert på en typisk sjøoverlevelse på 10 % og en total beskatningsrate på 50 % (derav 75 % i elv) gir den anslåtte smoltproduksjonen elvefangster (5 - 11 tonn) som ligger i underkant av det som er rapportert i de senere år. Beregningene er imidlertid svært følsomme for variasjoner i laksens sjøoverlevelse, og en sjøoverlevelse på 20 % vil gi en forventet elvefangst på fra 10 til 22 tonn. Resultater fra andre elver antyder at sjøoverlevelsen kan ha vært så høy i deler av perioden 1997-2004, og våre anslag for produksjon framstår derfor som realistiske. Effekten av kraftutbygging på produksjonen av laks i vassdraget ble anslått ut fra endringer i vannføring, vanntemperatur og habitatforhold i ulike deler av vassdraget. Vi har også vurdert hvordan endringer i vandringsforhold kan påvirke produksjonen, og effekten av smolttap i Laudal kraftverk er grovt anslått. Vi har ikke vurdert mulige tap som følge av raske vannstandsendringer som skyldes planlagt eller uforutsett stopp i kraftproduksjonen. Det er ikke bortført vann fra nedbørsfeltet, men det er to strekninger med minstevannføring hvor det meste av vannet går i tunnel. På de delene der hele vannføringen går i elva er miljøendringene relativt små. Vannføringen er lavere om våren og høyere om vinteren og sommeren. Høyere minste vinter- og sommervannføring kan isolert sett ha virket positivt, mens noe lavere sommertemperaturer kan ha virket svakt negativt. Vi har ikke grunnlag for med sikkerhet å fastslå om det har vært en positiv eller negativ effekt, og betrakter derfor reguleringseffekten på disse strekningene som nøytral. I de to minstevannføringsstrekningene har tap av vanndekt areal, redusert habitatkvalitet (terskelbasseng med akkumulering av finsubstrat) og tap av gyteområder virket negativt på produksjonen, mens økt vanntemperatur og derav bedre vekst har virket positivt. På strekningen fra Kavfossen til utløpet av Bjelland kraftverk anslår vi at produksjonskapasiteten er redusert med mellom 40 og 60 %. På den nederste minstevannføringsstrekningen mellom Mannflåvann og Laudal anslår vi tapet til mellom 50 og 75 %. I tillegg kommer tap av smolt i Laudal kraftverk. Ut fra usikre antagelser anslår vi dette tapet til å utgjøre mellom 15 til 65 % av smolten produsert på oversiden av inntaket i Mannflåvann, i størrelsesorden 2 500 - 26 000 smolt. Tiltak kan potensielt redusere dette tapet.Vi anslår at reguleringen har redusert produksjonskapasiteten for smolt i vassdraget med 20 til 40 %. Antall smolt som potensielt har gått tapt som følge av reguleringen avhenger av hvor stor produksjonskapasiteten i vassdraget er i dag. Hvis vi tar utgangspunkt i et gjennomsnittsoverslag for produksjonskapasiteten i dag, 86 500 smolt, anslår vi det årlige tapet på grunn av reguleringen til mellom 19 000 og 52 500 smolt. I tillegg kommer et gjennomsnittlig tap av smolt i Laudal kraftverk på 4000 - 19 000 smolt.
Oppdragsgiver Flerbruksplan for Mandalsvassdraget.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no