Publikasjon

Tittel Statuskartlegging av friluftsliv og reiseliv i forbindelse med utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark
Undertittel
Forfattere Andersen, O. & Aas, Ø.
År 2005
Kilde NINA Rapport 33: 74 pp.
ISBN, ISSN 82-426-1553-5
Referat

I forbindelse med verneplanarbeidet med utvidelsen av Ormtjernkampen nasjonalpark, skal det utarbeides statusrapport for temaet jakt, fiske og friluftsliv som grunnlagsdokumentasjon for det videre arbeidet med disse planene, og for kommende konsekvensutredninger innen samme tema, senere i planprosessen. Det samme skal gjøres for temaet ”Reiseliv”. Fylkesmannen i Oppland ønsker i den anledning en kartlegging av brukerinteresser som grunnlag for vurdering av flere alternativer til vernesoner. Utredningsområdet innbefattet i utgangspunktet arealer i 7 kommuner, Gausdal, Nord-Aurdal, Etnedal, Nordre Land, Øystre Slidre, Sør-Fron og Nord-Fron. Store deler av utredningsområdet er statsallmenning, men man har også en del bygdeallmenning og privat grunn/sameier innen-for utredningsområdet. Statskog er grunneier for alle statsallmeningene innefor området. Formålet med utredningen er å kartlegge brukerinteresser innen temaet friluftsliv og reiseliv, inkludert viktige trender og utviklingstrekk. Det som gjør utredningsområdet spesielt, sett i forhold til andre fjellområder i regionen, er at det preges av et stort mangfold av bruk og av sesongmessige variasjoner, men med stor bruk i alle sesonger. Området fremstår også som spesielt fordi mange og ulike brukergrupper møtes i utredningsområdet. Først har vi det man kan kalle nærfriluftsliv som både bedrives ut i fra pri-vate hytter og av lokalbefolkningen i bygdene. Dette er gjerne kortere dagsutflukter til fots eller på ski, eller høstingsbaserte aktiviteter som bærplukking, jakt eller fiske. Denne type aktivitet berører i liten grad de mer sentrale delene av utredningsområdet, selv om de aktivitetsmessig overlapper samme type aktiviteter som drives i mer sentrale deler av området. Nærfriluftsliv med utgangspunkt i hytter har sine sesongmessige topper spesielt om høsten, men også i feri-er (sommer, vinter og påske) og i helger. Deretter følger friluftsliv med utgangspunkt i reiselivs-bedriftene i området. Der kan gjestene utøve friluftsliv så å si rett utenfor døra. Aktivitet med utgangspunkt i disse bedriftene er sterkt knyttet opp mot ferier og helger. Friluftslivsmulighete-ne benyttes aktivt i markedsføringen. Denne type bruk har sitt tyngdepunkt i Beitostølen- og i Espedalsområdet. Delvis også ved Liomseter og Lenningen. Aktiviteter med sitt utspring i rei-selivsbedrifter berører i relativt liten grad de indre delene av området. Så kommer friluftsliv som utøves mer i kjernen av utredningsområdet. Dette er enten friluftsliv i form av fot- eller skiturer som benytter DNTs hytter og ruter, eller jakt og fiske med basis i allmenningenes tilbud innen for disse feltene. Et relativt unikt tilbud i området, er den godt utbygde fjellstyre/statsallmennings- og bygdeall-mennings infrastrukturen (åpne hytter/utleiehytter). Disse buene benyttes i stor grad av både jegere, fiskere og vandrere, og finnes i både veinære og mindre tilgjengelige områder. Aktivite-ten er størst om sommeren (fiske) og høst (jakt). Det er noe aktivitet vinterstid i forbindelse med ferier, spesielt påsken. Dette tilbudet preger friluftslivsutøvelsen innen området og er sannsynligvis med på å styre bruken mer i retning av et høstingsbasert friluftsliv, enn hva det ellers ville ha vært. Reiselivet i tilknytning til utredningsområdet er mangfoldig og spenner over et vidt spekter av tilbud. Vi finner mange former for reiseliv, fra en stor og tung destinasjon som Beitostølen til småskala enkeltbedrifter og serveringssteder f.eks i Etnedal, Gausdal eller langs Jotunheimve-gen. I tillegg har man reiseliv i de mer sentrale delene av utredningsområdet som er etablert av en stor, nasjonal aktør (DNT) som profilerer det enkle, og miljøvennlige alternativet innen reiseliv. Videre spenner kundegruppene over et stort spekter, fra aktive idrettsutøvere på internasjonalt nivå, via barnefamilier, voksne uten barn, til pensjonister. Utlendinger, spesielt dansker, tyske-re og nederlendere står også for en stor del av besøket og omsetningen innen reiselivet i om-rådet. Aktivitetstilbudet og graden av tilrettelegging er også svært variert. Man finner godt tilrettelagte tilbud og aktiviteter man kan gjøre innen et relativt lite område, og enklere tilbud som f.eks å gå fra hytte til hytte, eller overnattingspakker hvor en overnatting i hytte på fjellet er inkludert i pri-sen, f.eks i Espedalen. Vintersesongen og høstsesongen er de periodene på året, hvor beleg-get synes å være størst, med stort innslag av baseturisme. Vår og sommer er noe roligere pe-rioder med mer gjennomfartstrafikk. Raudalen er ski og alpinarena som har betydelige deler av vinteraktiviteten fra Beitostølen. Vår- og sommerstid er det Jotunheimen som tar store deler av trafikken, mens noe går inn i utredningsområdet. Områdene i Nord-Aurdal og i Øystre Slidre utenom Beitstølen har en noe annen type bruk, mest fotturer og skiturer, som retter seg mer innover mot utredningsområdet. I Skåbu/Jotunheimvegen er det først og fremst trafikk i nærområdene rundt reiselivsbedriftene, men også innover mot Vinstervatna og Langsudalen både sommer og vinterstid. Espedalen har aktivitet både inn i utredningsområdet og østover mot Grøhø og Skeikampen-Gålå områ-det. I Etnedal og Nordre Land er aktiviteten først og fremst knyttet opp mot Synnfjell/Spåtind, men også en god del trafikk nordover inn i utredningsområdet. 3 Problemstillinger som bør utredes i forhold til et eventuelt vern 3.1 Friluftsliv Nedenfor er det listet opp noen punkter som angår friluftsliv, jakt og fiske og som foreslås utre-det i forhold til et eventuelt vern og tilhørende forskrifter for ulike verneformer innen utred-ningsområdet. • Behovet for fiskekultivering i forhold til ulike verneformer (utsettinger/ utfiskingstiltak og bio-topjusteringer). • Båtutleie/lagring av båter til utleie ved enkelte fiskevann som tilretteleggingstiltak for all-mennheten. Vs. enkel tilrettelegging (legge ut båt) • Mulighet for ytterligere tilrettleggingstiltak i forhold til friluftsliv innen ulike vernesoner, der-som dette er et ledd i en bevisst strategi fra rettighetshaverne. • Båndtvangsbestemmelser i forhold til jakthundtrening og evnt. dispensasjoner knyttet til gjennomføring av jakthundprøver og vilttakseringer ( i regi av Høgskolen i Hedmark/NINA). • Kommersielle/organiserte arrangementer som jaktkurs, hundetreningskurs osv. (Lenningen og Espedalsområdet) • Transport av ved og søppel til og fra åpne buer, DNT-sine behov til DNT-hytter etc. • Hogst av ved i nærområdet til buer som er åpne eller leies ut. • Mulighet for å gjennomføre ulike former for viltstelltiltak (f.eks vinterforing av elg i Dokkfaret i regi av elgregionen). Sonering av de indre områdene som ”villmarksområde” etter INON sin definisjon. Dette gjelder for Gausdal, Øystre Slidre og Sør-Fron. Disse gis muligens en status som område med ”strengt” vern mot inngrep og tilrettelegging ut over det som er der i dag. Det bør vurderes grundig om et ytterligere vern, sett i forhold til om Fjelloven og Plan- og bygningsloven i seg selv er gode nok instrumenter for å praktisere et lokalt vern av området. Et vern av fjellområdene vil med stor sannsynlighet føre til økt bruk og ferdsel i de mest sårba-re områdene i fjellet. Men det er de lavereliggende, veinære områdene som fint kan tåle økt bruk og ferdsel og som tilrettelegges for bruk i dag. Man bør derfor vurdere om det er de lave-religgende områdene som faktisk har mest bruk/aktivitet i dag som bør sikres i forhold til ytter-ligere inngrep, fremfor å verne mer sentrale og fjerntliggende områder av fjellet. På bakgrunn av status, planer og generelle utviklingstrekk kan vi trekke frem følgende scenario når det gjelder sannsynlig utvikling i utredningsområdet: • Det blir økt behov for å legge bedre til rette for aktiviteter og bruk. Dette vil spesielt være innen merking av skiløyper, stimerking og evt. opparbeiding av bedre/tydeligere stier. Var-mestuer som man setter opp i tilknytning til løypenettet vil trolig bli mer vanlig. Her vil man sannsynligvis få kjøpt mat og drikke etter hvert. • Dersom kommunene ikke blir enige om en felles strategi/politikk når det gjelder motorferd-sel, vil man kunne forvente at det vil bli økt press på å få etablert snøskuterløyper med ut-gangspunkt i fra overnattingsbedrifter både på Beitostølen og de mindre stedene som lig-ger i randsonene av utredningsområdet. Skuterløyper vil trolig trekke til seg andre kunde-grupper, samtidig som de vil kunne komme i konflikt med eksisterende segmenter, som da vil finne seg andre områder å rekreere i. • Stølsturisme vil bli vanligere, gjerne kombinert med servering av lokalt foredlet mat/ lokal matkultur som presenteres og servers i et autentisk miljø, slik at det ”før i tiden”. • Hytteområdene vil oppleve et økt press på å leie ut hytter, eller at utleiehytter blir anlagt i disse. Time-share leiligheter blir mer og mer vanlig og dette vil kunne bidra til å forlenge sesongen ved ulike destinasjoner, siden de får trafikk over en lengre periode. • Markedsføringen av destinasjonene retter seg også mer og mer mot å fylle opp belegget i lavsesongene, gjerne innenfor kundegrupper som pensjonister eller kurs/ konferanse som bruker naturen i mindre grad enn dagens ferie og fritidssegment. På den annen side blir eldre mer aktive og vil trolig bruke arealene på andre måter enn i dag. Den fysiske/arealmessige utviklingen inne utredningsområdet vil trolig bli at aktiviteter med ut-gangspunkt i fra Beitostølen sakte vil benytte arealene lenger øst og kanskje sørover mer enn hva tilfellet er i dag. I Skrautvål/Yddin området, som i mange andre deler av utredningsområdet, bygges det grad-vis flere hytter. Reiselivsbedriftene vil kunne dra fordel av dette med tanke på fasiliteter og inf-rastruktur. I Nordre Land/Etnedal vil det i umiddelbar nærhet til utredningsområdet neppe skje særlige endringer, men unntak av planer om anlegging av hyttefelt og utvidelse av eksisteren-de felter. I Espedalen ser det ut til at de vesentligste endringene vil skje i dalbunnen, dels mot Skei og Gålå, og ikke inn mot utredningsområdet. Vi tenker da bl.a. på bruken av ”Helvete” og å utvide eller forbedre tilbudet når det gjelder skiløyper og stinett lokalt rundt overnattingsbedriftene, samt vedlikehold av sykkelstien rundt Espedalsvatnet som snart er ferdig. Det er mulig at også her, i likhet med Beitostølen, vil bedre merking/skilting av skiløyper og turstier etter hvert tvinge seg fram, noe som igjen kan føre til økt bruk av turområdene vest for Espedalen. I Skåbu/langs Jotunheimvegen vil det neppe skje særlige endringer i forhold til dagens bruk. Det kan tenkes at mulighetene for motorferdsel, eller et bedre organisert turtilbud vil bli ytterli-gere utviklet på sikt.
Oppdragsgiver Fylkesmannen i Oppland.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no