Publikasjon

Tittel Tidsseriestudier av sjøfugler i Røst kommune, Nordland
Undertittel Resultater med fokus på 2004 og 2005
Forfattere Anker-Nilssen, T. & Aarvak , T.
År 2006
Kilde NINA Rapport 133: 85 pp.
ISBN, ISSN 82-426-1682-5 1504-3312
Referat

Rapporten dokumenterer de viktigste resultatene fra tidsseriestudier av ulike sjøfugler i Røst i årene 2004 og 2005, analysert sammen med tidligere data for de samme parametrene. For første gang rapporteres også resultater for andre arter enn lunde Fratercula arctica. Dette er et ledd i den gradvise implementeringen av det nasjonale kartleggings- og overvåkingsprogrammet SEAPOP, som foreløpig er iverksatt i området Lofoten – Barentshavet. De fleste dataseriene for disse artene er etablert en etter en siden slutten av 1990-tallet, slik at Røst fremstår som en fullverdig nøkkellokalitet i programmet ved starten av 2006-sesongen. Feltarbeidet for lunde forløp etter godt innarbeidede rutiner, og alle de 14 sentrale dataseriene ble oppdatert med to nye år. Reirungenes overlevelse var god i 2004 (88 %) men atter dårlig i 2005 (8 %). Bestanden hadde imidlertid god rekruttering av førstegangshekkende fra de sterke årskullene i 1999 og 2001, og for første gang siden overvåkingen startet i 1979 har bestandsstørrelsen økt tre år på rad. Ganske overraskende har de voksne lundene på Røst omtrent like god overlevelse som lunder i andre nordøstatlantiske kolonier, til tross for sin langt dårligere hekkesuksess og negative bestandsutvikling. Betydningen av reproduksjon tegner seg derfor enda tydeligere enn før for denne arten. For første gang presenteres også parallelle resultater for i alt 22 andre tidsserier fordelt på ytterligere 11 arter: havhest Fulmarus glacialis, storskarv Phalacrocorax carbo carbo, toppskarv Phalacrocorax aristotelis, gråhegre Ardea cinerea, ærfugl Somateria mollissima, storjo Catharacta skua, krykkje Rissa tridactyla, rødnebbterne Sterna paradisaea, alke Alca torda, lomvi Uria aalge og teist Cepphus grylle. Med unntak av åtte dataserier for bestandsutvikling som ble etablert senest i 1997, og som for lomvi strekker seg tilbake til 1960, er de lengste av disse tidsseriene nå reproduksjonsforhold hos krykkje (24 år) og toppskarv (21 år) og næringsvalg hos teist (16 år).Rapporten dokumenterer bl.a. at miljøforhold knyttet til næringstilgang, som tidligere har vært styrende for reproduksjonen til arter som krykkje og lomvi, har det siste tiåret vært overskygget av vesentlig endrede forhold på selve hekkeplassen. Viktige variasjoner i reproduksjon, overlevelse og næringsvalg dokumenteres nå stadig bedre for flere arter. Dette gir større muligheter til å forklare de underliggende mekanismene og ulike responser på miljøendringer, enten disse avdekkes mellom ulike arter på samme lokalitet, for enkeltarter i ulike havområder, eller på tvers av både arter og områder. Dataserier for demografiske forhold i slike bestander er viktige bidrag til analyser som i større bredde og dybde kan avdekke de menneskeskapte og naturgitte forhold som sjøfuglene til enhver tid reflekterer og er påvirket av. Nytteverdien av dette er stor, både for forvaltningen av sjøfugl og for samfunnet generelt, ikke minst hvis sjøfuglenes egenskaper som miljøindikatorer implementeres for aktiv bruk i en mer kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning av marine ressurser.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning, Norsk Hydro ASA, BP Norge AS, Statoil as.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no