Publikasjon

Tittel Beiteressurskartlegging i Snøhetta villreinområde - kartlegging av beite for villrein, moskus og sau med bruk av satelittbildetolking og visuell punkttaksering fra helikopter
Undertittel
Forfattere Hagen, D., Gaare, E., Erikstad, L. & Hoem, S.A.
År 2006
Kilde NINA Rapport 135: 52 pp.
ISBN, ISSN 82-426-1684-1
Referat

Beiteressurssituasjonen i Snøhetta villreinområde er kartlagt ved bruk av visuell punkttakse-ring og satellittbildetolking, og omfatter helårsbeite for villrein og moskus og sommerbeite for sau. Det studerte arealet er på godt over 4000 km2, og klimatisk spenner området over store gradienter, fra nedbørsfattige fjellstrøk i øst til svært nedbørsrike kystfjell i vest. Arealandel av ulike sesongbeiter for villrein, sau og moskus er kvantifisert med bruk av vi-suell punkttaksering fra helikopter (3600 punkter). Tilsvarende metode ble brukt i 1986, og resultatene fra de to tidspunktene sammenliknes i rapporten. Arealer som ikke produserer beite defineres som impediment. Lavmattene ble også vurdert i tre grader av slitasje: ”uslitt”, ”middels slitt” og ”sterkt slitt”. Det ble gjennomført vertikalfotografering nær hvert takseringspunkt. Definering av sesongbeiter for villrein er basert på en rekke tidligere stu-dier og god kunnskap om reinens næringsvalg. Vinterbeitet er flaskehalsen for områdets bæreevne. Snøhettaområdet har ca. 45 % impediment, 15 % vinterbeiteareal og 40 % bar-marksbeite. Det er relativt små endringer i arealandelen av ulike sesongbeiter mellom 1986 og 2005. Andelen av vinterbeite, vårbeite og høstbeite har gått noe tilbake, mens andelen sommerbeite har økt litt. Andelen slitte lavbeiter har gått tydelig tilbake og andelen uslitte beiter har økt, særlig i østlig del av området. Dette innebærer at tilgangen på lavbeiteres-surser har økt mellom 1986 og 2005. Moskus er en innført art, og kunnskapen om hva som representerer beiteressurser for moskus er mer mangelfull enn for villrein. Tilgangen på bei-teressurser er mest kritisk på seinvinteren, når snømengdene er store og snøen kan være hard og ugjennomtrengelig. Rabbesivhei er et viktig seinvinterbeite. Andelen rabbesivhei i moskusens utbredelsesområde har økt mellom 1986 og 2005. Sauen slippes på beite i juni og beiteressurser for sau er generelt fordelt på fjellbjørkeskog under skoggrensa i første del av sesongen og fjellbeite i låg- og mellomalpin region utover sommeren og tidlig høst. Som-merbeiteressursen i fjellet overlapper delvis med sommerbeiteressurser for rein og moskus, men disse vegetasjonstypene dekker til sammen store arealer. Andelen vegetasjonstyper som representerer fjellbeiter for sau har vært stabil mellom de to tidspunktene. Det er regist-rert en klar økning av bjørkeskog. Dette skyldes trolig delvis metodiske forhold ved undersøkelsen, men kan også være et uttrykk for gjengroing av kulturlandskapet i fjelldalene. Beitekartene er basert på data fra satellittene Landsat 5 fra 9. august 2003 og Landsat 7 fra 2. august 2001, med pikselstørrelse på 30x30 m. Satellittdataene ble koblet med ulike typer kartdata (som terrengmodeller, geologi og klima) ved hjelp av et geografisk informasjons-system (GIS). Dette gjorde det mulig å tolke arealmønstre i landskapet og klassifisere area-let i enheter som er relevante i forhold til beiteressurs. Tre hovedklasser ble identifisert:1) Høyere vegetasjon (områder dominert av skog, busker, lyng, gras m.m.), 2) Lavhei og 3) Impediment. Ytterligere oppdeling for å definere beiteressurser innen hovedklassene er gjort ved bruk av en NDVI-indeks (Normalized Difference Vegetation Index) som indikerer mengden grønn vegetasjon eller frodighet. Det er utarbeidet seks kart som til sammen illust-rerer fordeling av beiteressurser i Snøhetta villreinområde: Et oversiktskart som framstiller områdene som kan ha verdi som beiteressurs fordelt på hovedklassene og fem temakart som viser fordelingen av tilgjengelige beiteressurser (vinterbeite og sommerbeite for villrein, vinterbeite og sommerbeite for moskus og sommerbeite for sau). Målet med kartene er å antyde en geografisk fordeling av beiteressurser på overordnet skalanivå. Viktige feilkilder for utvikling av beiteressurskart ut fra satellittbilder beskrives i rapporten. Kartenes geogra-fiske bilde skal supplere de statistiske resultatene fra punkttakseringen, og til sammen be-skriver de to metodene beiteressurssituasjonen i Snøhettaområdet for de studerte artene.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no