Publikasjon

Tittel Dialogprosjektet ”Felles politikk for fjellområdene”
Undertittel Kunnskapsplattform om naturinngrep, arealbruk og forstyrrelser innenfor reindriftens bruksområder i Selbu, Tydal, Røros og Holtålen kommuner.
Forfattere Hagen, D., Bevanger, K., Hanssen, F. & Thomassen, J.
År 2007
Kilde NINA Rapport 225: 78 pp.
ISBN, ISSN 978-82-426-1785-9
Referat

Fjellområdene i Sør-Trøndelag er del av reinbeitedistriktene Essand, Riast/Hylling og Femund i Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområde. Prosjektet omfatter arealer i kommunene Holtålen, Røros, Selbu og Tydal. Her har det opp gjennom årene vært betydelige konflikter mellom rein-driften og grunneiere, samt andre utmarksbrukere i det berørte området. Årsaken til disse kon-fliktene er flere, men i denne rapporten tas opp konflikter knyttet til arealbruk i utmarka. Rein-driftsnæringa føler seg presset gjennom stadig større aktivitet i og inntil bruksområdene. Grunneierne føler at deres muligheter til næringsutvikling i utmarka/fjellområdene begrenses av den samiske næringsutøvelsen. Arealbrukskonfliktene har delvis vart i flere generasjoner, og det virker ikke som det generelle konfliktnivået blir mindre. Prosjektet ”Felles politikk for fjellområdene” er etablert som et samarbeidsprosjekt mellom ak-tører innen næringsliv, forvaltning og politikk. Utgangspunktet er et ønske om felles forståelse for konfliktene i regionen og å etablere en kontakt og dialog mellom de ulike interessene. Den-ne rapporten er en sammenstilling av fase 1 og 2 (av totalt 5 faser) i prosjektet. Fase 1 ser på hvordan naturinngrep påvirker reindrifta, spesielt effekter av forstyrrelse og effekter på tamrein. Fase 2 omfatter registrering av arealbruk og arealbruksendringer, med fokus på større tekniske inngrep de siste 30-35 år. Arbeidet med de to fasene har vært koordinert og tett samkjørt. Mø-ter er gjennomført med alle sentrale aktører i konflikten, og representerer en viktig del av kunn-skapsgrunnlaget. Dette arbeidet vil være et viktig fundament for arbeidet i fase 3 – en dialog-konferanse hvor aktørene sammen skal legge grunnlaget for en bedre sameksistens i åra som kommer. Arealbruk er kartfesta ved bruk av tilgjengelige dataregistre og databaser og inkluderer teknis-ke inngrep (bygg, anlegg, ledningsnett, vegnett og dyrket mark), inngrepsfrie naturområder (INON) og tursti- og løypenett. Dette er delvis koblet til kart over reindriftens arealbruk (grenser for reinbeitedistriktene, bygg og gjerdeanlegg, sesongvis arealbruk) på grunnlag av datasett fra Reindriftsforvaltningen i Alta. Tap av bruksarealer er den største direkte trusselen for nomadiske livsformer som den sør-norske reindrifta. Ut i fra undersøkelser av villrein er det vist en sammenheng mellom forstyr-relser og bruken reinen gjør av arealene, og mellom høyt individantall og nedgang i kondisjon. Det er likevel ikke vist noen direkte sammenheng mellom økt forstyrrelse og nedgang i kondi-sjon hos en reinstamme. At tallet på individ er høyere i områder med liten forstyrrelse behøver ikke å ha noen effekt på bestanden dersom dyrene har tilgang til ”ubegrensede” arealer og bei-teområder. I hvilken utstrekning resultat fra atferdsundersøkelser relatert til villrein og forstyr-relser har overføringsverdi til tamrein drøftes i rapporten. Hyttebygging og fritidsbruk er i dag den største kilden til konflikt i prosjektområdet. Det er stort press på å legge ut nye hyttefelter. Reindriftsnæringa frykter at dette vil generere økt ferd-sel som kan forstyrre reinen. Utvikling av hyttefelter er et ledd i utvikling av alternativ næring og inntekter i ei tid med store omlegginger i landbruket. Det er dokumentert at hyttebygging har konsekvenser for reinens tilgang på beiteareal. Over tid vil flere mindre inngrep føre til opp-stykking og fragmentering av beiteområder, og denne utviklingen har vært tydelig de siste 50 år. Arealplanarbeidet i kommunene er et sentralt verktøy for å styre utviklingen i utmarka. Det er svært ulik virkelighetsoppfatning hos ulike aktører i forhold til medvirkning i arealplanproses-sene. Vegbygging og tradisjonelle landbruksaktiviteter medfører sjelden særlig konflikt. Der-som skogsbilveger medfører generell økt tilgang til nye områder og økt ferdsel oppstår konflik-ter med reindrifta. Reinnæringa beskriver økningen i vinterbrøyta veger inn i beiteområdene som et av flere hovedproblem. Reinbeite på innmarka er stedvis og tidvis et problem, som i de fleste tilfeller løses ved inngjerding av innmark, men som i noen tilfeller medfører stor kon-flikt. Konfliktgraden er sterk sammenfallende med status for reindriftens juridiske beiterett på stedet. Med unntak for Røros oppfattes reindrift ikke som et bidrag til lokalt næringsliv. Det er ei relativt samstemt oppfatning at det ikke er konflikt mellom landbruk og reindrift om selve beiteressursen i fjellet og at det er nok beite både til rein og husdyr. Rovvilt er en ”felles trus-sel fiende” for reineiere og landbruksnæring, der begge gruppene tidvis har store rovvilttap og mottar erstatning på like vilkår. Primærnæringene i området, både landbruk og reindrift, drives under økologiske og økonomisk marginale forhold. Dette skyldes delvis strukturelle forhold i storsamfunnet, som aktørene i om-rådet må forholde seg til. Et av målene med den prosessen som er i gang er å synliggjøre og bevisstgjøre aktørene at i et slikt perspektiv vil alle parter ha en fordel av redusert konflikt. Det ligger mange ubesvarte spørsmål i forhold til hvordan forstyrrelser og inngrep påvirker rein og andre arter. Hvor tålegrensene går, og hvor langt disse fra et biologisk synspunkt kan strekkes, avhenger av mange faktorer. Like viktig som slik faktakunnskap synes imidlertid gjensidig ak-sept for hverandres næringsutøvelse i utmarka å være. Uten at denne skjer i tråd med gode prinsipper for bærekraftig bruk vil alle stå igjen som tapere.
Oppdragsgiver Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no