Publikasjon

Tittel Fiskebiologiske undersøkelser i Gaularvassdraget i forbindelse med overvåking av sur nedbør.
Undertittel
Forfattere Hesthagen, T., Saksgård, R. & Fiske, P.
År 2007
Kilde NINA Rapport 224: 33 pp.
ISBN, ISSN 978-82-426-1784-2
Referat

Siden 1987 har flere lokaliteter i Eldalen og Haukedalen i Gaularvassdraget i Sogn og Fjordane inngått i ”Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør”, under Stalig program for forurensningsovervåking. Arbeidet har hatt fokus på ungfiskundersøkelser i 23-26 bekkelokali-teter til ni innsjøer i Eldalsgreina. I 1994 og 2004 ble disse undersøkelsene tatt ut av overvå-kingsprogrammet. I tillegg inngår tre innsjøer i programmet; Nystølsvatn og Holmevatn i Elda-len og Mevatn i Haukedalen, med undersøkelser hvert 4. til 5. år. En del andre innsjøer i vass-draget har også vært undersøkt. Innsjøene i Eldalen var relativt sure da undersøkelsene startet på slutten av 1980-tallet, med en pH-variasjon på 5,3-5,6. Nystølsvatn hadde høyere pH i 1989 enn i de to foregående åra, mens forholdene i Lonevatn lenger ned var relativt stabile. Både Nystølsvatn og Lonevatn had-de et klart pH-fall mellom 1989 og 1990. De andre innsjøene hadde også en svak reduksjon i pH i perioden 1987-89. Siden 1989 har det vært en signifikant økning i pH for alle de undersøk-te innsjøene i Eldalen, og pH har stabilisert seg rundt 5,7-5,8. Vassdraget har også lågt innhold av kalsium, med dominerende konsentrasjoner på 0,15-0,25 mg/L. I perioden 1987-96 var det ingen eller en svak alkalitet, med 0-6 µekv/L. I 1998 hadde derimot alle lokalitetene en alkalitet på 10-15 µekv/L, men siden har den avtatt til 0-4 µekv/L (2003-05). Innholdet av uorganisk aluminium har vært lågt i alle lokaliteter gjennom hele forsøksperioden, med verdier under 20 µg/L. I tilløpsbekker og innløp/utløp til de ni innsjøene i Eldalen er det gjennomført 415 elfiske-registreringer i perioden 1987-2005, med en fanget 5.214 yngel og 2.355 eldre individ. I 2005 gjorde høg vannføring at bare ni stasjoner ble elfisket, og vi velger å utelate disse dataene for tetthetsberegningene. Hver stasjon ble elfisket tre ganger (1993-2005), og ut fra lengdeforde-lingen ble det skilt mellom yngel (0+) og eldre individ (=1+). Tettheten for hvert år ble beregnet på basis av fangstsannsynligheten (p) etter tre omgangs elfiske for alle stasjoner samlet, og justert for variasjoner i vassføringen ved elfiske. Det har ikke vært noen signifikant øking i yng-eltettheten i løpet av forsøksperioden, som har variert mellom 17-31 individ pr. 100 m2. Fra 1987 til 1993 var det ei negativ utvikling, mens tettheten økte noe fram til 1998. I de påfølgen-de åra var det imidlertid på nytt en bestandsreduksjon (bortsett fra 2002). Det har heller ikke vært særlige endringer i tettheten av eldre aureunger i løpet av forsøksperioden, med rundt 5-10 individ pr. 100 m2. En analyse av tettheten på de enkelte stasjonene viser store variasjoner i tid og rom. De årlige variasjonene kan skyldes både episoder med dårlig vannkvalitet og ekst-reme temperatur- og vannføringsforhold. Låge fisketettheter i noen lokaliteter har sammenheng med ugunstige fysike forhold (uegnet substrat) og sterk mosegroing. Yngeltettheten i bekker rundt Fyllingsvatn nederst i Eldalen har avtatt i løpet av de siste åra. Disse lokalitetene har hatt de høgeste yngeltetthetene, og har derfor i stor grad bidratt til den gjennomsnittlige tettheten for vassdraget. Det er ukjent hva som er årsaken til nedgangen i yngeltetthetene i disse lokali-tetene. Fyllingsvatn er blant de minst forsurede lokalitetene i vassdraget, men er i noe grad påvirka av jordbruk. Et prøvefiske av åtte innsjøer i Eldalsgreina i 1984 viste svært tynne eller tynne aurebestander i Nystølsvatn, Holmevatn, Byttevatn og Myravatn. I de siste åra har aurebestanden i Nystølsvatn økt noe, men den er fortsatt tynn med en fangst på 7 individ pr. 100 m2 garnareal (Cpue) i 2003. I Holmevatn har aurebestanden også økt noe i seinere år, men den er fortsatt tynn. Aurebestandene i Byttevatn, Mjellsvatn, Myravatn, Litlevatn og Fyllingsvatn har bare vært undersøkt i 1984 og 1988 eller 1991. Byttevatn og Myravatn hadde tynne aurebestander, mens de var relativt tette i de andre innsjøene. Dette gjaldt spesielt Fyllingsvatn, der bestanden økte klart fra 1984 til 1991. I Haukedalsgreina ble Tredjevatn, Mevatn, Grøningstølsvatn og Hauke-dalsvatn undersøkt i 1984. Både Tredjevatn og Grøningstølsvatn hadde da svært tynne aure-bestander, mens de var middels tette i Haukedalsvatn og Mevatn. Tredjevatn har trolig en na-turlig tynn aurebestand pga dårlige gyteforhold. En undersøkelse i 1994 viste at aurebestande-ne i Mevatn og Grøningstølsvatn hadde utviklet seg negativt i løpet av de siste 10 åra. Bestan-den i Tredjevatn hadde økt noe, men var fortsatt svært tynn. En ny undersøkelse i 1999 viste at bestanden i Mevatn fortsatt var nedadgående. Derimot hadde det vært en en betydelig posi-tiv utvikling fram til 2003, med et fangstutbyttet som tilsvarte en middels tett bestand (Cpue=18). Aurebestanden i Grøningstølsvatn har også økt siden 1994, noe som trolig skyld-tes kalking av en tillpsbekk. Det er en klar sammenheng mellom pH og i fangstutbyttet hos aure i Nystølsvatn, Holmevatn og Mevatn. Dette tyder på at forsuringen er årsaken til fiskeska-der i disse innsjøene. Aldersfordelingen hos auren i Nystølsvatn i 1984 viste rekrutteringssvikt; idet alderen varierte mellom 5-9 år bortsett fra ett individ på 3 år. En undersøkelse i 1988 viste at det hadde vært en viss rekruttering i både 1985 og 1986. I tillegg ble det fanget ett individ på 6 år. Det var også manglende rekruttering tidlig på 1990-tallet, idet en fangsten i 1996 bare besto av ett individ på 9 år (1985-årsklassen). Fram til 1999 hadde det vært en begrenset rekruttering i Nystølsvatn, idet noen få 1-åringer (n=3) og 2-åringer (n=6) ble fanget. Fram til 2002-03 hadde mengden ungfisk økt ytterligere, da fem årsklasser inngikk i fangstene. Men rekrutteringen er fortsatt ustabil, idet 2001-årsklassen manglet. Andre tynne aurebestander i Eldalsgreina har også hatt svak og varierende rekruttering (Holmevatn, Byttevatn og Myravatn). Aurebestandene i Litle-vatn og Fyllingsvatn bestod derimot av flere yngre årsklasser. Det har også vært rekrutterings-svikt i de tynne aurebestandene i Haukedalen. I Grøningstølsvatn var 4-åringer den yngste årsklassen i 1994, mens det var en relativt stor andel individ på 1-3 år i 2001. På 1980/90-tallet var rekrutteringssvikt svært tydelig hos aurebestanden i Mevatn. I 2003 ble det derimot fanget fisk i alle aldersgrupper mellom 1 og 7 år. Aurebestandene i Haukedalen er nå på et tilnærmet før-forsuringsnivå. Grøning-stølsvatn antas å opprettholde en god aurebestand uten kalking, mens bestanden i Tredjevatn trolig er naturlig tynn.
Oppdragsgiver Fylkesmannen i Sogn og Fjordan.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no