Publikasjon

Tittel Berglimyra og Klumplifjellet natur-reservat i Lierne kommune, Nord-Trøndelag. Vurderinger av mulige tap i fremtidige jakt-inntekter
Undertittel
Forfattere Solberg, E.J.
År 2007
Kilde NINA Rapport 277: 23 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-1839-9
Referat

Opprettelsen av Berglimyra og Klumplifjellet naturreservat i Lierne kommune i Nord-Trøndelag medfører at området ikke lenger kan utnyttes til tradisjonelle skogbruksformål. Dette har utløst et erstatningskrav for tapte jaktinntekter fra berørte private grunneiere. Undertegnede er av Staten v/Miljøverndepartementet bedt om å gjøre en skriftlig utredning av mulige tap i inntekter fra elgjakt i forbindelse med opprettelse av reservatet. Utredningen har hovedsakelig fokusert på antagelsene 1) at vernet skog har lavere produksjon av beiteplanter enn skog der det drives skogbruk - og dermed har lavere produksjon av elg - og 2) at jaktutøvelsen blir negativt påvirket av vernet. Angående punkt 1 må dette sees i lys av at elgen beveger seg over store områder og benytter habitater med forskjellige kvaliteter gjennom året, og med varierende kvalitet over tid. Det betyr at antallet elg som observeres eller felles i en kort periode på høsten ikke nødvendigvis er et utrykk for et begrenset områdes faktiske produksjon av elg nå eller i fremtiden. For å ta høyde for disse forholdene, er den fremtidige produksjonen av elg i reservatet vurdert med hensyn til i) mengden elg som det er mulig, eller ønskelig, å produsere innefor hele forvaltningsområdet (kommunen) over tid, ii) hvor mye det aktuelle området bidrar til denne produksjonen, og iii) i hvilken grad vern endrer det lokale bi-draget til produksjonen av elg: i) I Lierne har det vært en tredobling i avskytning av elg siden 1980, og det felles nå omkring 2,3 elg pr 10 km2, i gjennomsnitt. Dette er en relativt moderat avskytning i norsk sammenheng, men avspeiler det faktum at kommunen ligger høyt over havet, og av den grunn har lang vinter, kort vekstsesong, og forventet relativt lav produksjon av elgfôr. Samtidig observeres det høyt beitetrykk på attraktive elgbeiteplanter og synkende rekrutteringsrater, noe som antyder tilta-kende konkurranse om føderessursene. Denne konkurransen kan forventes å øke i framtiden når skogen i kommunen øker i alder og produksjonen av elgfôr synker. Med det som utgangs-punkt er det grovt anslått at den optimale avskytningen på lang sikt vil være omkring 1,8 elg pr 10 km2 i gjennomsnitt for kommunen. ii) Det antas at det er stor variasjon i planteproduksjon og snøforhold innen kommunen, noe som i sin tur påvirker gjennomsnittlig tetthet av elg over året. I områder med varierende topo-grafi vil gjerne lavereliggende områder ha høyest planteproduksjon, bedre levebetingelser og høyere tetthet av elg, som følge av kortere vintre, mindre snø og lengre vekstsesong. I tillegg vil variasjon i markas produksjonsevne påvirke produksjonen av viktige elgbeiteplanter og så-ledes produksjonen av elg. Berglimyra og Klumplifjellet naturreservat ligger høyt (grenser mot snaufjellet), har lavere andel produktive skog enn lavereliggende områder, og befinner seg i den delen av kommunen med mest næringsfattig berggrunn. Dette tilsier at reservatet neppe bidrar til produksjonen av elg med mer enn gjennomsnittet for hele kommunen (1,8 elg pr 10 km2). iii) Skogbruk, spesielt det moderne bestandsskogbruket, er antatt å ha en positiv effekt på pro-duksjonen av viktige elgbeiteplanter ved at en høy andel av skogen holdes ved ung alder. I fra-vær av skogbruk vil kulturskogen gradvis utvikle seg til naturskog, der prosesser som brann, stormfelling, insektangrep, soppangrep og snøbrekk styrer dynamikken. Til tross for at slike forstyrrelseseffekter fører til nyrekruttering av attraktive beiteplanter, er omsetningshastigheten i naturskog lavere enn i kulturskog. Resultatet er at naturskogen har en lavere produksjon av beiteplanter for elgen, spesielt vinterbeite. Fordi reservatet ligger høyt, er det likevel å anta at det ville hatt relativ begrenset verdi som vinterbeiteområde selv om det var avvirket jevnlig. Den totale forringelsen av reservatet som elgproduserende mark er med bakgrunn i dette an-slått til 20 % på lang sikt. I hvilken grad jaktutøvelsen blir påvirket av vernet (punkt 2) er vurdert i forhold til a) bruken av motorisert ferdsel, b) begrensinger i atkomstmuligheter og mobilitet, og c) mulighetene for å gjennomføre effektiv jakt: Vernet av området vil ikke medføre forbud mot utkjøring av felt stor-vilt (elg) med egnet motorkjøretøy (elgtrekk, ATV). Atkomsten til deler av området med elgtrekk kan imidlertid begrenses noe i fravær av muligheter til å etablere en bro over Lakavasselva. Innenfor reservatet er vurderingen at fravær av skogbruk vil skape minimale begrensninger i bruken av egnet motorkjøretøy, og ha liten effekt på utøvelsen av jakta generelt. Det er heller ingen grunn til å forvente at elgen på kort eller lengre sikt vil benytte området mindre etter etablering av naturreservatet. Området fremstår som et utmerket fostringsområde for elg, og rike forekomster av blåbærlyng i de øvre delene av reservatet antyder at det kan være et godt beiteområde på høsten. Erstatning for framtidige potensielle jaktinntekter: Ved eventuell utleie av elgjakt i området, er vurderingen at reservatet ikke vil medføre mindre interesse fra elgjegere flest. Muligheten for å jakte i variert natur, hvorav enkelte deler er rela-tivt urørt, er av mange ansett som svært attraktivt. Dette er vurdert til å oppveie de praktiske begrensningene som oppstår ved etablering av reservatet. Redusert beiteproduksjon som følge av manglende skogbruk kan medføre en svak reduksjon i fellingskvotene på sikt. Både Berglia jaktfelt og verneområdet er imidlertid av begrenset ut-strekning, og stor trekkaktivitet på elgen i området tilsier at omfordelingstakten av elg er relativt høy. Det er derfor grunn til å anta at en eventuell effekt av redusert elgproduksjon vil fordeles over et langt større område enn det gjeldene reservatet. I lys av dette vil opprettelsen av reservatet få minimale konsekvenser for de berørte grunneier-ne med hensyn elgproduksjon, og dermed framtidig kvotetildeling. Det er heller ingen grunn til å tro at vernet vil medføre vesentlige endringer i jaktmulighetene i området. Forventet høy pro-duksjon av blåbærlyng i det fremtidige reservatet kan vise seg å få en positiv effekt på det tota-le antallet elg som oppholder seg i området under jakta.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no