Publikasjon

Tittel Bioenergitiltak og effekter på biomangfold
Undertittel
Forfattere Sverdrup-Thygeson, A. & Framstad, E.
År 2007
Kilde NINA Rapport 311: 38 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Oslo.
ISBN, ISSN 978-82-426-1875-7
Referat

Norske myndigheter har som mål å tilnærmet doble forbruket av bioenergi innen 2020 som ledd i arbeidet med å redusere Norges utslipp av klimagasser og dermed bidra til en bedre klimautvikling. Flere ulike tiltak er aktuelle, bl.a. å øke bruken av biomasse fra skog og jordbruk. Dette kan føre til endringer i arealbruk eller driftsform og dermed ha effekter på biologisk mangfold. I denne utredningen vurderer vi hvordan tiltak for å øke uttaket av biomasse fra skog og jordbruk til bioenergi kan påvirke biomangfoldet. Vi har imidlertid ikke vurdert om slike tiltak vil gi et positivt bidrag til karbonbalansen, om de har andre miljøvirkninger eller om tiltakene er samfunnsmessig fornuftige og dermed realistiske å iverksette. Ut fra foreliggende rapporter om potensialet for bioenergi synes det som de mest aktuelle tiltakene for å utnytte biomasseressurser fra skogen til bioenergi på kort sikt er uttak av greiner, topper (GROT) og tynningsvirke fra skogbestand nær vei i sentrale strøk. Dessuten kan etterspørsel etter bioenergi gi bedre avsetning for lauvtrevirke som nå er vanskelig å selge. I jordbrukslandskapet er det mest aktuelt med rydding av gjengroingsarealer i tilknytning til jordbruksareal i drift. Halm og kornavrens kan også utnyttes til bioenergi i noen grad. Disse tiltakene vil trolig være mest aktuelle på lokal skala. Utnytting av bioenergiressurser fra skog og jordbruksarealer er mulig på måter som er akseptable og som delvis gir positiv effekt på biomangfoldet. Uttak av greiner, topper og tynningsvirke i skog kan være akseptabelt i forhold til biomangfold, men det er nødvendig med retningslinjer for å sikre at uttaket foregår skånsomt i forhold til viktige økosystemfunksjoner og habitatressurser for arter. Generelle Levende Skog-hensyn må ivaretas, og hensynet til næringsbalansen i jorda må sikres. Rydding av gjengroingsarealer i jordbruket er positivt for landskapsbilde, friluftsliv og kulturminner. Det kan også ha positiv effekt for biomangfoldet, men dette vil avhenge av arealenes tilstand og oppfølging. Avvirkning bør skje kort tid etter gjengroing mens kulturlandskapsarter fremdeles finnes der. Hvis suksesjonen av lauvskog har kommet langt nok, bør arealene heller skjøttes som verdifull lauvskog for å få fram store/gamle lauvtrær. Høsting av bioenergiressurser vil også kunne ha betydelige negative effekter for biomangfoldet. Inngrep i rike skogtyper, truete vegetasjonstyper og habitater med konsentrasjon av arter (spesielt rødlistearter) må unngås. Økt avvirkning i ”nye” områder (langt fra eksisterende veinett, i bratt terreng osv) vil påvirke områder som kan ha funksjon som naturskog med spesielle leveområder for sårbare arter. Mer intensiv skogsdrift og høsting av bioenergiressurser utløser behov for registrering av miljøverdier i slike områder og kan medføre økt behov for å sikre aktuelle miljøverdier gjennom vern. Dagens planer for utnyttelse av biomasse til bioenergi er for generelle og uspesifikke med hensyn til konkrete tiltak, arealer og driftsformer til at det er mulig å beskrive effekter på biomangfold presist. Det er også store hull i vår kunnskap om hvordan mange av tiltakene vil kunne virke på ulike deler av biomangfoldet, spesielt i forhold til mer komplekse samvirkninger, effekter på karbonbalansen, langsiktige effekter og effekter på landskapsnivå. Ved maksimal utnytting av biomasseressursene må vi ha omfattende og presis kunnskap for å sikre at tiltakene er bærekraftige i forhold til biologisk mangfold og andre miljøhensyn. Alternativt må vi legge inn større sikkerhetsmargin i form av miljøhensyn, verneområder og andre ”buffere” mot en negativ miljøutvikling.
Oppdragsgiver Miljøverndepartementet.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no