Publikasjon

Tittel Tverrsektoriell vurdering av konsekvenser for sjøfugl
Undertittel Grunnlagsrapport til en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet
Forfattere Christensen-Dalsgaard, S., Bustnes, J.O., Follestad, A., Systad, G.H., Mittet Eriksen , J., Lorentsen, S.-H. & Anker-Nilssen, T.
År 2008
Kilde NINA Rapport 338: 161pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-1902-0
Referat

Denne rapporten er en del av utredningsprosessen i forbindelse med utarbeidelse av en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning, Olje- og energidepartementet, Fiskeridirektoratet og Kystverket vurdert mulige konsekvenser av forskjellige påvirkningsfaktorer på sjøfugl i Norskehavet. Utredningen omhandler mulige konsekvenser av petroleumsaktivitet, skipsfart og fiskeri, samt ytre påvirkninger (konsekvenser av klimaendringer, langtransportert forurensning, forsuring av havet, petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet, skipstrafikk utenfor Norskehavet, vandrende arter, aktiviteter i kystsonen og introduserte arter). Vurderingene er gjort i forhold til dagens tilstand og i forhold til et mulig fremtidsbilde (2025). De er basert på eksisterende kunnskap, og det er tatt utgangspunkt i fem indikatorarter (toppskarv Phalacrocorax aristotelis, ærfugl Somateria mollissima, krykkje Rissa tridactyla, lomvi Uria aalge og lunde Fratercula arctica) som representerer ulike økologiske fuglegrupper. I enkelte tilfeller er også andre arter vurdert. Vurderingen av konsekvenser fra de ulike påvirkningsfaktorene er hovedsakelig kvalitative, hvor eksisterende viten er brukt for å sannsynliggjøre mulige effekter, og hvilke konsekvenser disse kan ha for sjøfugler i utredningsområdet. Simulerte uhellssituasjoner for petroleum og skipsfart innenfor utredningsområdet samt for skipsfart utenfor utredningsområdet er imidlertid behandlet med en semi-kvantitativ tilnærming. Basert på fordelingsdata for sjøfugl i åpent hav, samt forekomstene av hekkekolonier og andre viktige funksjonsområder langs kysten, er det gjort overlappsanalyser for olje og sjøfugler. Petroleum (kapittel 5) Petroleumsaktivitet vil potensielt kunne påvirke sjøfugler på ulike måter. Basert på nåværende kunnskap og de nivåene for utslipp som er lagt til grunn i denne rapporten, er det vurdert at regulære driftutslipp (2006- og 2025-nivå) vil ha ubetydelige konsekvenser for sjøfugl. De alvorligste effektene vil være gjennom søl av olje på sjøen. Sjøfugler er svært sårbare for både direkte og indirekte effekter av oljesøl. Selv små mengder av olje i fjærdrakten kan ha fatale konsekvenser ved at fjærene klistrer seg sammen slik at de mister isolasjonsevnen. I tillegg vil tilsølte individer lett kunne bli forgiftet ved at de får olje inn i fordøyelsessystemet f. eks. under fjærstell. Omfanget av konsekvensene etter et oljeutslipp er avhengig av sesong (når på året uhellet skjer), lokalisering av utslippet, samt hvilke arter som finnes i området og deres antallsfordeling på det gitte tidspunktet. For vurderingene av petroleumsaktiviteten ble det gjort statistiske oljedriftsmodelleringer for simulerte utblåsinger fra ulike oljefelt i utredningsområdet. Resultatene ble benyttet i en geografisk overlappsanalyse med predikerte forekomster av sjøfugl, basert på modellerte sammenhenger mellom sjøfugl og ulike miljøparametre. Kvalitative vurderinger av disse modelleringene gir et inntrykk av hvilke områder og arter som potensielt kan bli rammet, og hvilke konsekvenser et slikt utslipp dermed kan få på de rammede bestandene. Basert på sjøfuglenes fordeling, bestandsstatus og individuelle sårbarhet ble det vurdert at overflateutslipp fra feltene Norne og Møre samt leteboring ved Jan Mayen (alle i perioden mars – august) ville ha alvorlige konsekvenser for sjøfugl. Overflateutblåsing for Draugen-feltet og sjøbunnsutblåsing fra Norne og Møre-feltet (begge i perioden mars – august) samt overflateutblåsing fra Norne og Møre (i perioden september – februar) ville ha moderate konsekvenser, mens resten ble vurdert til å ha små eller ubetydelige konsekvenser. Det ble også kjørt enkeltscenarier for feltene Norne (sommer), Draugen (høst-vinter), Heidrun (vår-sommer), Jan Mayen (sommer) og Møre (vinter). Her var utslippet fra Norne også mest omfattende, med alvorlige konsekvenser for alle indikatorartene. For utslippet ved Jan Mayen ble det vurdert at det ville ha alvorlige konsekvenser for lunde, lomvi og krykkje, men bare små konsekvenser for ærfugl. For Møre- og Heidrun-feltet ble det vurdert at utslippet ville ha moderate konsekvenser for lunde, lomvi, ærfugl og toppskarv, mens utslippet fra Draugen-feltet ville ha moderate konsekvenser for lunde og lomvi. Ellers var konsekvensene små og ubetydelige. Vindkraft (kapittel 6) Vindkraft kan ha ulike effekter på sjøfugl. Det er flere forhold som blir trukket fram i forbindelse med vindmøllers virkning på fugl. Fuglene kan utover økt dødelighet som følge av kollisjoner bli påvirket både av tap og fragmentering av viktige habitater, eller redusert tilgang til slike på grunn av barriereeffekter, forstyrrelser fra menneskelig tilstedeværelse eller ved at de unngår områder med menneskeskapte strukturer. For vindkraft i kystsonen ble det vurdert at dagens nivå av har ubetydelige konsekvenser for de fem indikatorartene. For fremtidsbildet 2025 blir det antatt at vindkraft i kystsonen vil kunne få moderate konsekvenser for krykkje, mens konsekvensene for lunde, lomvi, ærfugl og toppskarv sannsynligvis vil være små. Det er på nåværende tidspunkt ikke etablert offshore vindkraftanlegg i utredningsområdet. For fremtidsbilde 2025 er prognosen at det er etablert ett vindkraftanlegg på Nordmøre eller i Sør- Trøndelag. Konsekvensene er vurdert for de fem indikatorartene. Det vurderte området brukes til søking etter mat for alle indikatorartene både sommer og vinter. Det kan derfor være snakk om mulige negative konsekvenser av habitattap for bestandene dersom de ikke får tilgang til viktige beiteområder hvis de ikke vil bevege seg inn i vindmølleparken. Likeledes kan det være en barriereeffekt ved at vindkraftanlegget ligger i veien for den naturlige bevegelsen mellom viktige beiteområder. Ut i fra disse vurderingene er konsekvensene ved habitattap og arealkonflikter samt barriereeffekter satt til ”små” for hhv. lunde, lomvi, ærfugl og toppskarv. De resterende konsekvensene er satt til ”ubetydelige”. Skipsfart (kapittel 7) Det er vurdert at driftsutslipp fra skipsfart generelt vil ha ubetydelige eller små konsekvenser for sjøfugl. De utslippsmengdene som tillates i henhold til MARPOL 73/78, kan antas å ha relativt små konsekvenser. Enkeltindivider vil kunne bli påvirket av de små mengdene olje som blir liggende på sjøen, men sannsynligvis ikke i et omfang som vil være synlig på bestandsnivå. Det eneste unntaket er mulige konsekvenser av søppel på de kystbundne og pelagisk overflatebeitende sjøfuglartene. Kroniske oljeforurensninger må regnes som det potensielt største problemet i forhold til mulige konsekvenser av dagens nivå av skipstrafikk (uten å ta akutte utslipp i betraktning). Hvis større mengder olje slippes ut ulovlig, kan dette ha store konsekvenser for sjøfugl. Akutte oljeutslipp har potensiale for store konsekvenser for de sjøfuglbestandene som eventuelt rammes. For skipsfart ble tre simulerte uhellsforløp vurdert. For å gi et inntrykk av mulige forskjeller i konsekvenser ble de tre uhellsforløpene lagt på ulike plasser og til forskjellige årstider. Omfanget av konsekvensene etter et oljeutslipp er avhengig av sesong (når på året uhellet skjer), lokalisering av utslippet, samt hvilke arter som finnes i området og deres antallsfordeling på det gitte tidspunktet. Vurderingen av disse tre hendelsene gir derfor bare et øyeblikksbilde av hvilke konsekvenser som kan forventes. Hendelse 2.1 fant sted nord for Stadt, mens hendelse 10 var i Vestfjorden. Influensområdet for hendelse 2.1 berørte i sterk grad beiteområdene til viktige bestander av lomvi og lunde (pelagisk dykkende arter), krykkje (pelagisk overflatebeitende art), toppskarv og til dels ærfugl (kystbundne dykkende arter), samt en rekke andre sjøfuglarter. Utslippet fra hendelse 10 var av relativt lang varighet, og berørte derfor både overvintrende bestander og bestander som var på vei tilbake til hekkeplassene på våren. For begge disse hendelsene er det vurdert at de får alvorlige konsekvenser for alle indikatorartene. Hendelse 12 var i åpent hav ved Bjørnøya, hvilket ble avspeilet i konsekvensene. For lomvi og lunde (pelagisk dykkende arter) og krykkje (pelagisk overflatebeitende arter) ble konse- kvensene satt til moderate, selv om konsekvensene for pelagiske arter alltid vil være avhengig av fordelingen av fiskeforekomstene i området. Fiskeri (kapittel 8) Både direkte konsekvenser i form av bifangst av sjøfugler i fiskeredskaper og indirekte konsekvenser igjennom konkurranse med fiskeriene om de samme næringsemnene er vurdert. Den største effekten av fiskeriene på sjøfugler total sett, er gjennom påvirkning av fuglenes næringsgrunnlag. Trofiske interaksjoner mellom sjøfugl og fiskerier, isolert eller i kombinasjon med andre faktorer, representerer svært komplekse sammenhenger. Mange sjøfuglbestander opplever direkte og/eller indirekte konkurranse med fiskeriene, og gjennom de siste tiårene har reduserte bestander av byttedyr blitt identifisert som en alvorlig trussel mot flere sjøfuglbestander. Det er imidlertid ikke lett å finne årsakene til selv de mest alvorlige endringene. Beskatning av fisk gjennom fiskeriene kan være en årsak til reduksjon i byttetilgang, men trofiske interaksjoner forårsaket av variasjoner i klima kan også være en viktig forklaringsfaktor. Ut i fra dette er det oppsummert at konsekvensene på sjøfugl gjennom beskatning av fisk fra fiskeriene er moderat. Det er i dag lite dokumentasjon på omfanget av bifangst av sjøfugl i fiskeredskaper i utredningsområdet, og det er derfor vanskelig å forutsi hvilke konsekvenser bifangst har for sjøfuglbestandene. Garnfiske påvirker primært kystbundne og pelagisk dykkende sjøfugl, mens de overflatebeitende artene vil være mest påvirket av linefiske. Konsekvensene av den direkte dødeligheten ved bifangst i fiskeredskaper vil avhenge av årstid, tilstanden til de rammede bestandene, samt kjønns- og aldersfordeling for de fuglene som rammes. Selv en antallsmessig beskjeden bifangst vil kunne være en trussel for rødlistede arter som lomvi, horndykker Podiceps auritus, gulnebblom Gavia adamsii, stellerand Polysticta stelleri og sjøorre Melanitta fusca. Det er vurdert at garnfiske samt ruser og teiner vil ha en moderat konsekvens for både pelagiske og kystbundne dykkende sjøfugler (indikatorartene: lunde, lomvi, ærfugl og toppskarv). Det er vurdert at de andre redskapstypene vil ha små eller ubetydelige konsekvenser. Ytre påvirkninger (kapittel 9) For ytre påvirkninger er konsekvenser av klimaendringer, langtransportert forurensning, forsuring av havet, petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet, skipstrafikk utenfor Norskehavet, vandrende arter, aktiviteter i kystsonen og introduserte arter vurdert. Da mange påvirkningsfaktorer er vurdert i dette kapittelet, er det i sammendraget skilt mellom direkte påvirkninger og indirekte påvirkninger ved endring i næringsvalg og habitat. Det er vurdert at oljesøl ved store uhellsituasjoner i forbindelse med petroleumsaktivitet og skipstrafikk utenfor utredningsområdet kan ha store direkte konsekvensene på sjøfugler i utredningsområdet. Langtransportert forurensning vil likeledes kunne ha store konsekvenser for sjøfugler. Arter på toppen av næringskjeden er mest utsatt for akkumulering av miljøgifter, og mange sjøfuglarter tilhører denne gruppen. Annen direkte påvirkning kan komme igjennom mortalitet ved bifangst i fiskeredskaper i kystsonen. Det er vurdert at indirekte effekter, særlig gjennom næringsvalg, kan skje ved en endring i klima som vil påvirke utbredelse og tetthet av byttedyr. Dette kan få vidtrekkende konsekvenser for sjøfuglene, både i forhold til utbredelse, tetthet og reproduktiv suksess (ungeproduksjon). Det finnes lite kunnskap om effekter av forsuring av havet, men det er vurdert at dette på sikt kan være en faktor som vil kunne få store konsekvenser på lavere trofiske nivå og dermed for sjøfugl gjennom endring av næringstilgang. Akvakultur og utkast av søppel vil kunne gi næringsfortrinn for noen arter, mens introduserte arter vil kunne konkurrere med sjøfugler om næringsgrunnlaget. Mange av de påvirkningsfaktorene som er behandlet kan føre til indirekte effekter for sjøfugl gjennom endring, forstyrrelse, og/eller ødeleggelse av habitat. I mange områder er det vurdert at sjøfuglenes habitater kan bli påvirket av avrenning fra land, akvakultur, taretråling, vindmøller, konstruksjoner og annen utbygging samt turisme og økt ferdsel. Det er imidlertid vanskelig å kvantifisere omfanget av påvirkningsfaktorene. Alt etter område og omfang vil de fleste av faktorene kunne ha fra ubetydelige til store konsekvenser. Sammenstilling av konsekvenser (kapittel 10) I sektorvurderingene vurderes konsekvenser for sjøfugl av hver enkelt faktor uavhengig av hverandre, men i realiteten er sjøfuglene som regel utsatt for for flere av disse faktorene samtidig. Under bestemte betingelser kan dette bidra til en innbyrdes forsterkning av effekter, slik at de endelige konsekvenser både på individ- og bestandsnivå blir større enn summen av konsekvensene når hver faktor er vurdert alene (såkalte synergistiske effekter). En økt dødelighet av sjøfugl grunnet bifangst kan, for eksempel, være en ekstra stressfaktor for bestander som allerede er påvirket av habitatødeleggelse, variasjoner i klima eller oljeforurensning. Det er derfor avslutningsvis i rapporten gjort en oppsummering på tvers av sektorene.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Olje- og energidepartementet, Kystverket.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no