Publikasjon

Tittel Evaluering av landsdekkende satellittbasert vegetasjonskart
Undertittel
Forfattere Erikstad, L., Bakkestuen, V., Hanssen, F., Stabbetorp, O.E., Evju , M. & Aarrestad, P.A.
År 2009
Kilde NINA Rapport 448: 77 pp.
ISBN, ISSN 978-82-426-2014-9
Referat

NINA har evaluert et vegetasjonskart for hele Norge, utarbeidet av NORUT på vegne av DN og Norsk Romsenter. Vegetasjonskartet er basert på satellittdata med en oppløsning på 30x30 meter. Kartet har 25 ulike vegtasjonsklasser. Det har vært ønskelig med en rask, brukerorientert evaluering. Det er derfor i liten grad foretatt statistiske vurderinger av kartet, som i stedet er inspisert i et sett med studieområder hvor det foreligger felterfaring og vegetasjonsdata fra andre prosjekter. Det er lagt vekt på om om kartet reflekterer gjenkjennbare strukturer og mønstre i naturen. I alle områdene er det foretatt visuelle sammenligninger med ortofoto og eventuelle foreliggende vegetasjonskart. Det er dessuten foretatt en regional analyse av fordelingsmønsterne i vegetasjonstyper for ett større, sammenhengende område (Sør-Trøndelag fylke). Georefereringen i vegetasjonskartet er overveiende i samsvar med eksisterende norske kart, men opptil 100 m (tilsvarende 3 piksler i vegetasjonskartet) avvik er observert, varierende mellom ulike landsdeler. Denne forskyvningen kompliserer sammenligningen mellom vegetasjonskartet og andre datasett, men i de utvalgte studieområdene er det forsøksvis tatt hensyn til denne. Særlig i alpin vegetasjon er det normalt at vegetasjonstyper utgjør en mosaikk bestående av enheter som har mindre arealer enn pikselstørrelsen på 30 x 30 m i kartet, og lokale økologiske gradienter kan vise stor endring innenfor én og samme piksel. I tillegg gjør de kompliserte mønstrene at en får betydelige kanteffekter. Vegetasjonskartet benytter informasjon fra landsdekkende kart i målestokk 1: 50 000 (N50) når det gjelder fordelingen av arealdekke-typene skog, myr, dyrket mark og isbre. Feil i N50 vedrørende disse hovedkategoriene vil derfor også gjenspeiles i vegetasjonskartet. Bruken av N50 kartmasker i utarbeidelsen gir et visuelt godt inntrykk, men representerer en svakhet for mer analytisk og statistisk bruk av kartet som grunnlag for framtidige endringsanalyser. Det er registrert effekter av skygge og sol som tenderer til å gi feilklassifikasjon. Presisjonen i gjengivelsen av fordelingen mellom barskogs- og lauvskogsklasser i de utvalgte studieområdene synes ujevn og kan være påvirket av terrengets helningsretning, med en overrepresentasjon av lauvskog og åpne skogstyper i soleksponerte områder og barskog i skyggeområder. Noen vegetasjonsklasser ser ut til å være ustabile i forhold til hverandre, dette gjelder særlig klasser som har liten geografisk utbredelse og ofte forekommer i småskalige mosaikker. Det er et inntrykk at kartet kan ha for mange klasser. En numerisk analyse av materialet innen 500 meters ruter for hele Sør-Trøndelag gir mange av de samme konklusjonene som er kommet fram ved de detaljerte analysene. Flere av kanteffektene, og trolig også skyggeeffektene, gir utslag i analysen på regionalt nivå. Kartet gir et visuelt godt inntrykk på skalanivåer over 1: 250 000. Kartdataene kan også være et nyttig hjelpemidler som grunnlag for prediktiv modellering på mange skalanivåer, sett i sammenheng med andre romlige data for analyse av forekomst av naturtyper, vegetasjonstyper eller enkeltarter. I denne sammenhengen har trolig bakgrunnsmaterialet for den endelige klassifikasjonen en viktig bruksverdi.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no