Publikasjon

Tittel Effekter av kalking på vannkvalitet, dyreplankton, bunndyr, fisk og fritidsfiske i Buskerud 1997-2007
Undertittel
Forfattere Johnsen, S.I., Dervo, B.K., Garnås , E., Nilssen , J.P., Tysse , Å. & Wærvågen , S.B.
År 2009
Kilde NINA Rapport 420: 43 pp + vedlegg. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Lillehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426-1986-0
Referat

Hovedmålsetningen med denne rapporten har vært å vurdere effekten av kalkingsvirksomheten på fritidsfiske i Buskerud fylke (såkalte lokale kalkingsmidler). I tillegg er det gjort en enkel sammenstilling og vurdering av data fra prøvefiske i 37 kalkede vann og undersøkelser av bunndyr og zooplankton som er gjennomført i undersøkelsesperioden (1997-2007). Vannkvalitet De statlige bevilgningene til kalkingsvirksomheten og antall søknader var på sitt høyeste i 1996. I de påfølgende årene har mindre surhet i vannene redusert kalkbehovet, og spredningsvolumet av kalk derfor gradvis avtatt. Både i 1997 og 2007 hadde over 90 % av vannene akseptabel vannkvalitet med tanke på kravene til fisk (pH > 6). Selv om årlig kalkmengde er halvert fra 1997 til 2007 har antallet vann som kalkes holdt seg relativt stabilt uten at dette har gått utover vannkvaliteten. Fisk I løpet av de siste 15 årene har det vært en betydelig reduksjon i areal med forsuringsskadde fiskebestander i Buskerud. I 2006 ble disse arealene beregnet til 832 km2, noe som tilsvarer en reduksjon på ca 51 % sammenlignet med 1990 (Hesthagen og Østborg 2008). Til tross for denne reduksjonen er det fortsatt større forsuringsutsatte områder i Flå, Sigdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg kommuner. I perioden 1999 til 2007 er det prøvefisket i alt 90 vann med hensyn på fiskestatus. Bestandsforholdene i 53 av vannene (prøvefisket før 2004) er tidligere oppsummert i egen rapport. Resultatene fra prøvefiske i 37 vann fra 2004-2007 viser at tettheten av ørret i strandsona er tydelig påvirket av tilstedeværelsen av abbor. Den relative tettheten til ørret i 20 rene ørretvann tyder på at rekrutteringen/overlevelsen til utsatt fisk er relativt dårlig i 20-40 % av de undersøkte kalkede innsjøene. Det kan imidlertid være andre årsaker enn vannkvalitet som forårsaker dette (for eksempel mangel på gyte- og oppvekstområder). Med tanke på forsuringshistorikken må man uansett konkludere med at forholdene for ørret og ørretfiske er brukbare i de fleste kalkede innsjøene. Dette underbygges også av tilbakemeldingen fra de lag og foreninger som er involvert i kalkingsarbeidet. Zooplankton Både kalkingsvirksomheten og naturlig forbedring av vannkvaliteten har gitt vesentlige forandringer i dyreplanktonsamfunnene i Buskerud i løpet av det siste tiåret, noe som tyder på at samfunnene nå nærmer seg forholdene forut for den kraftige forsuringsperioden som startet 1960-70. En rekke av funnene som er registrert i Buskerud i perioden 1999-2003 stemmer godt med publisert litteratur på fagfeltet, og en rekke arter viser nå respons som følge av de bedrede vannkjemiske forholdene. Bunndyr Undersøkelsene av bunndyr er hentet fra undersøkelser rapportert av Halvorsen (2006, 2007, 2008). I henhold til forsuringsindeks for bunndyr, ble 14 av 31 undersøkte vann i 2005 - 2007 karakterisert som moderat eller ikke forsuret. Det er imidlertid viktig å poengtere at bunndyrprøver fra strandsonen er vanskelige å bruke for å vurdere omfanget av forsuring. Dette skyldes at det i stillestående vann (særlig oligotrofe innsjøer) er så lave tettheter av indeksarter at de kan være borte fra en prøve på grunn av tilfeldigheter eller innsamlingsfeil. For de vannene som ble karakterisert som ”betydelig” og ”sterkt” forsuret (17 vann) i henhold til forsuringsindeksen, kan vi derfor ikke med sikkerhet fastslå forsuringssituasjonen basert på bunndyrprøver. Lokale kalkingsmidler Den gjennomsnittlige omsetningen av fiskekort per lag eller forening som har mottatt offentlige kalkingsmidler i Buskerud har gått opp fra rundt 13 000 kroner i 1997 til rundt 20 000 kroner i 2007. Justert i henhold til konsumprisindeksen tilsvarer 13 000 kr i 1997, 16 200 kr i 2007. Det synes derfor som at det har vært en reell økning i de årlige inntektene fra salg av fiskekort i denne perioden. Denne økningen ser ikke ut til å være basert på en økning i antall solgte kort, men synes å være basert på en økning av fiskekortprisene. Ett stort flertall av fiskerne er fornøyd med resultatet av kalkingsarbeidet. I perioden 1989-1996 mente 62 % av lag og foreninger at fisket var blitt bedre i de kalkede lokalitetene i Buskerud. Andelen lag og foreninger som mente at fisket var blitt bedre i perioden 1997-2007 var redusert til 42 %. Dette kan skyldes at effekten av kalkingen i en del av vannene i perioden 1989-1996 allerede hadde gjort seg gjeldende, og ikke gav noen ytterligere tydelig effekt i den siste perioden. Det settes fortsatt ut et stort antall ørret i kalkede vann i Buskerud. I perioden 1997 til 2007 har det imidlertid vært en reduksjon i antall utsatt fisk, noe som i hovedsak skyldes at det er satt ut fisk i færre vann (både totalt og per forening) og at det har blitt satt ut færre, men større fisk. Ut fra formålet med kalking, som er å gi akseptabel vannkvalitet med levelige forhold for fisk og Ut fra formålet med kalking, som er å gi akseptabel vannkvalitet med levelige forhold for fisk og ferskvannsorganismer, samt opprettholde/gjenskape fiskemuligheter i et vassdrag, ansees kalkingen av i Buskerud å ha vært vellykket. Videre forvaltning av vassdragene vil derfor være fortsatt kalking, tilpasset beskatning av ørret i forhold til naturlig rekruttering, utsetting av fisk og tynningsfiske av abbor. Dette vil også opprettholde og øke et attraktivt tilbud for positiv rekreasjon i form av fritidsfiske.
Oppdragsgiver Fylkesmannen i Buskerud.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no