Publikasjon

Tittel Vegetasjonskart over Svalbard basert på satellittdata
Undertittel Dokumentasjon av metoder og vegetasjonsbeskrivelser
Forfattere Johansen , B., Tømmervik, H. & Karlsen , S.R.
År 2009
Kilde NINA Rapport 456: 54 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Tromsø.
ISBN, ISSN 978-82-426-2025-5
Referat

I plantegeografisk sammenheng inndeles vegetasjonen på Svalbard i tre plantegeografiske soner. Den mellom-arktiske tundrasone (MATZ) er i hovedsak lokalisert til fjordområdene i midtre deler av Spitsbergen. Den nord-arktiske tundrasone (NATZ) utgjør store areal langs vestkysten, mens en arktisk polarørkensone (APDZ) er lokalisert til de nordlige og østlige deler av øygruppa. Variasjonen i vegetasjonsdekket er størst i MATZ, mens polarørkensonen er karakterisert ved et sparsomt vegetasjonsdekke og et fåtall arter. Den arktiske vegetasjonen på Svalbard er tidligere delt inn i følgende hovedtyper: reinroseheier, rødsildre-lavmark, mosetundra, polarvier-polarsnellemark, fuglefjellvegetasjon, fjellbunkemark, våtmark og strandenger. Basert på Landsat data er det i dette prosjektet framstilt et vegetasjonskart over Svalbard med en oppløsning på 30 meter. Det er samtidig utarbeidet to ”postere” basert på dette datasettet – ett over hele øygruppa i målestokk 1:500 000 og ett over Nordenskiöld Land i målestokk 1:100 000. Produksjonen av kartet kan inndeles i 6 ulike trinn: (1) klassifikasjon av enkeltscener, (2) spektral analyse av separabilitet og spektral likhet mellom utskilte klasser, (3) generering av klassifisert, sømløs mosaikk, (4) analyse mot tilleggsdata, (5) korreksjon av klasser basert på analyse av tilleggsdata med påfølgende sammenslåing eller oppsplitting av klasser eller subklasser, (6) standardisering og fargesetting av det endelige sluttproduktet. Gjennom prosjektet “Vegetasjonskart – Svalbard” er det for første gang gitt en kartografisk framstilling av vegetasjonen på øygruppa på en generalisert, konsistent og sømløs form. Oppløsningen i kartet er på 30 meter, noe som bidrar til at det kan produseres kart av god kvalitet i målestokker ned til 1:50 000. Kartet er framstilt i UTM-projeksjon, sone 33, WGS84. Kartnøkkelen er inndelt i tre nivå. På overordnet nivå er kartet inndelt i 5 hovedgrupper: a) Areal uten vegetasjonsdekke; b) Våte arealtyper med sluttet vegetasjonsdekke; c) Bakker og tørre engsamfunn; d) Heisamfunn med sluttet vegetasjonsdekke og e) Polarørken og ekstreme vegetasjonssamfunn. Neste inndeling er tilpasset en kartlegging i regional skala og inneholder 19 klasser. Det mest detaljerte nivået er tilpasset en lokal kartlegging og inneholder 37 klasser. Kartnøkkelen gir en beskrivelse av naturtyper og vegetasjonsenheter på et regionalt nivå med en detaljert beskrivelse av vegetasjonstyper som inngår i hver klasse. Isbreer, bart fjell og lite vegeterte områder utgjør 85 % av arealet på Svalbard, mens resterende arealer er mer eller mindre vegetert. Bare 3,2 % av arealet har noenlunde frodig vegetasjon (mosetundra, våtmarker, frodige snøleier samt grasheier) mens 11,7 % av arealet består av heivegetasjon, frytlemark, pionersamfunn og polarørken. Når en ser på ulike delområder viser det seg at Nordaustlandet har minst vegetasjon med 11,4 % av totalarealet. Nordaustlandet har også lite av grasrike vegetasjonstyper (< 1 %). De frodigste øyene er Prins Karls Forland og Edgeøya som henholdsvis har 28,3 % og 26,5 % vegetasjon av totalarealet. Frodig mosetundra og fuglefjellvegetasjon utgjør prosentvis relativt store arealer på Edgeøya og Barentsøya med henholdsvis 19,5 % og 14 %, mens denne typen kun utgjør 3,4 % av det vegeterte området på hele Svalbard. På Spitsbergen utgjør den grasdominerte vegetasjonen 1331 kvadratkilometer (13 % av vegetert område) eller 3,5 % av totalområdet. For Svalbard totalt utgjør den grasrike vegetasjon ca. 12 % av det vegeterte arealet eller 3,2 % av totalarealet. Vegetasjonskartet vil i framtida ha anvendelser på flere ulike områder. Fra dette kartet kan en eksempelvis få en mer detaljert framstilling av plantegeografiske soner og seksjoner på Svalbard. Kartet vil kunne tilby grunnlagsdata for beregning av produksjonspotensialet i ulike typer beiteområder for gås og svalbardrein. Videre vil kartet kunne gi viktig arealinformasjon ved studier av klimaendringer og årstidsvariasjoner. Kartet vil videre gi viktig bakgrunnsinformasjon når nye typer av satellittdata skal testes ut og valideres. For villreinforskningen vil ny informasjon om vegetasjonsdekket kunne gi bedre estimater av beiteforhold, produksjon, fødetilgang gjennom året og variasjoner fra år til år. Ved å sette sammen lange tidsserier av satellittbasert informasjon vil en videre kunne analysere trender i utviklingen og dermed gjennomføre tiltak for en forbedret forvaltning.
Oppdragsgiver Norsk Polarinstitutt.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no