Publikasjon

Tittel Planlagt kraftverk i Rosten i Gudbrandsdalslågen
Undertittel Utredning av konsekvenser for harr, ørret og bunndyr i influensområdet
Forfattere Museth, J., Kraabøl, M., Arnekleiv , J.V., Johnsen, S.I. & Teigen , J.
År 2009
Kilde NINA Rapport 427: 60 pp + vedlegg. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Lillehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426-1993-8
Referat

Bakgrunn: Oppland Energi AS sendte i juni 2007 melding om Rosten Kraftverk med forslag til utredningsprogram ut på høring. Eventuell utbygging av Rosten Kraftverk anslås å gi en årlig kraftproduksjon på om lag 200 GWh. Det planlagte kraftverket i Rosten vil medføre bygging av demning med største høyde på 18 m, minstevannføringsstrekning på ca 6 km og tunnelutløp (driftsvann fra kraftverk) ut i det naturlige elveleiet. I forhold til fisk vil derfor inngrepet kunne få konsekvenser for fiskevandringer, både i form av problemer med vandringer forbi tunnelutløp og kraftverksdemning og tilgang til gyte- og oppvekstarealer. Tiltaket vil også påvirke produksjonsforholdene på minstevannføringsstrekningen gjennom redusert vanndekt areal. Hovedmålene med dette prosjekt har vært: I. Avdekke og vurdere gyteplasser for harr og ørret på planlagt minstevannføringsstrekning II. Avdekke Rostens relative betydning som gyte- og oppvekstområde for harr og ørret i denne delen av Gudbrandsdalslågen. III. Avdekke omfang av fiskevandringer i tilknytning til Rosten IV. Registrere bunndyrsamfunnet i ulike elveavsnitt som blir berørt, med vekt på utbredelse av eventuelle rødlistede arter V. Basert på punktene I-IV, foreta en grundig utredning av konsekvensene av utbygging på fiskebestandene i influensområdet i henhold til utredningsprogram fastsatt av NVE (10. juli 2008). Metoder: Det ble gjennomført fem ulike delprosjekter i 2008: 1) Vandringsstudier til harr og ørret (telemetri), 2) Gyte- og ungfiskregistreringer (elektrofiske, dykking, observasjonsstudier fra land), 3) Fangstregistreringer (sportsfiske) og beskrivelse av fiskens vekstforhold i influensområdet, 4) Genetiske studier (for å vurdere omfanget av fiskevandringer gjennom Rostenfallene) og 5) Bunndyrundersøkelser (tettheter og biologisk mangfold i elvestrengen). Delprosjektene dannet grunnlaget for konsekvensvurderingene. Influensområdet ble inndelt i følgende 7 delområder (D) regnet nordfra og sørover: D1 Lågen fra damområde til Dombfoss (Dovre), D2 Lågen gjennom Rosten fra damområde til antatt vandringshinder (øvre minstevannføringsstrekning), D3 Lågen fra vandringshinder til tunnelutløp (nedre minstevannføringsstrekning), D4 Lågen fra tunnelutløp til samløp med Otta, D5 Lågen fra samløp Otta til Vinstra, D6 Otta fra samløp med Lågen til Eidefoss og D7 Høvringsåas nederste parti. Verdivurderingene er gjort ut ifra en samlet vurdering av delområdenes relative størrelse, forekomst av nøkkelhabitater, tilgjengelighet for vandrende deler av fiskebestandene og bevaringsbiologiske forhold. Virkningene av tiltaket er vurdert uavhengig av den fastsatte verdien, men alle vurderingene av virkninger er gjort ut ifra de enkelte delområdenes antatte betydning og funksjonalitet for produksjon og mangfold av arter og livshistorier i hvert influensområde (henholdsvis ovenfor (D1 og D2) og nedenfor (D3-6) vandringshinderet i Rosten). Hovedresultater harr og ørret: Hovedtrekkene fra undersøkelsen i 2008 viste at både harr og ørret i influensområdet har intakte, komplekse og bevaringsverdige vandringssystemer. De karakteriseres av både stasjonære og langtvandrende individer med store variasjoner i leveområdenes størrelse. Et gjennomgående trekk var at harr i influensområdet bruker større områder av elva i løpet av året enn ørret. Median leveområde til ulike grupper av harr merket på ulike strekninger av Lågen varierte fra 8.5 til 15.5 km i løpet av studieperioden, mens de ulike gruppene av ørret hadde median leveområde fra 2.0 til 3.8 km i samme periode. Variasjonen i størrelsen på individuelle leveområder var imidlertid stor og varierte fra 2.5 km til 61.5 km for harr og fra < 0.5 km til 24 km for ørret. Begge bestandene vurderes derfor til å bestå av både stasjonære og vandrende fraksjoner. På den planlagte minstevannføringsstrekningen i Rosten (D2 og D3) ble det ikke fanget og radiomerket stor ørret til tross for betydelig fangstinnsats både om våren og sommeren. Harrbestanden i de nedre deler av Rosten (D3) bestod av oppvandrende gytefisk fra Selsvollene (D4) og nedstrøms Otta (D5) om våren. Ørretbestanden i øvre og midtre deler av Rosten (D2) bestod av småvokst og stasjonær ørret, mens det i den nedre delen av Rosten (D3) vandrer opp gytemoden ørret fra Selsvollene (D4) og strekningen nedstrøms samløpet med Otta (D5) om høsten. Ørret og harr fanget på Dovre (D1) og Sel (D4 og D5) hadde god og utholdende vekst, men med et visst avtak i vekstraten etter kjønnsmodning ved 5-6 års alder. Veksten til småvokst og kjønnsmoden ørret fanget på planlagt minstevannføringsstrekning (D2 og D3) avviker fra dette bildet, med en markant stagnasjon i vekst ved 3-4 års alder. Tettheten av ørretunger, også årsunger (0+), var relativt høy i nedre deler av planlagt minstevannføringsstrekning (D3) og på stasjonene nedstrøms planlagt tunnelutløp (D4). Tetthetene var lave i midtre og øvre deler av planlagt minstevannføringsstrekning (D2). I Lågen ved Dovre (D1) og på Selsvollene (D4) var tetthetene av ørretunger fra middels til relativt høye. Hovedresultater genetikk: Harr og ørret innsamlet fra lokaliteter opp- og nedstrøms antatt vandringshinder i Rosten var genetisk forskjellige. Rostenfallene vurderes derfor til å være en markant barriere for genetisk utveksling mellom individer oppstrøms og nedstrøms denne strykstrekningen. Hos begge artene tydet den genetiske analysen på at det innsamlete materialet representerer én bestand (av henholdsvis harr og ørret) i området oppstrøms Rostenfallene, og to eller flere genetisk ulike bestander i området nedstrøms Rostenfallene. Hvorvidt Rostenfallene representerer en fullstendig barriere for genetisk utveksling er litt usikkert dersom kun de genetiske analysene legges til grunn. For harr tydet resultatene på at ingen harr fanget oppstrøms Rostenfallene kunne ha sitt opphav nedenfor fallene. En av analysene antydet at det kan ha vært nåtidig genflyt i én retning, dvs at harr fanget nedstrøms Rostenfallene kunne ha opprinnelse fra området overfor fallene. For ørret, derimot, var beregnet genflyt større enn for harr og man kan ikke utelukke begrenset opp- og nedstrøms vandringer gjennom Rosten. Hovedresultater bunndyr: Bunnfaunaen i influensområdet preges av stor variasjon og betydelige tettheter (1100-2600 individer pr. prøve). Døgnfluer, steinfluer, knott og fjærmygg var de antallmessig dominerende bunndyrgruppene i Lågen og Høvringsåa. Høvringsåa skilte seg ut ved å ha en vesentlig høyere dominans av døgnfluer enn de andre lokalitetene. Artssammensetningen tyder på en relativt næringsrik elv, men likevel med en rekke grupper og arter som karakteriserer reintvannsforhold, bl.a. en variert døgn- og steinfluefauna. Bunndyrmengden tilsier at det er gode næringsbetingelser for fisk i hele influensområdet. Det ble ikke registrert noen rødliste-arter av bunndyr i influensområdet i Lågen eller Høvringsåa. To sparsomt forekommende døgnfluearter ble imidlertid registrert på planlagt minstevannstrekning og i Høvringsåa. Det ble også funnet en steinflueart som ikke tidligere er registrert i Oppland (ved Bommen Bru i D4). Verdivurdering: Harren forekommer i alle delområdene med unntak av D7. I D2 er harr kun registrert svært sporadisk. I D1, D4, D5 og D6 er det flere gode gyte-, oppvekst- og overvintringsområder for harr. Verdien til D1, D4 og D5 fastsettes som svært stor og D6 til stor. Alle disse områdene har fra stor til svært stor verdi for produksjon og opprettholdelse av harrbestandene både i det øvre og nedre influensområdet. D3 (nedre minstevannføringsstrekning) har et begrenset areal sammenlignet med andre delområder, men det ble påvist reproduksjonsaktivitet også i dette delområdet. En betydelig andel av harrene som ble radiomerket nedstrøms D3 gikk opp til dette området for å gyte. I tillegg viste 7 harr som ble fanget og radiomerket i D3 returvandringer som dokumenterer at det er vandringsforbindelse mellom D3, D4, D5 og D6. Verdien til D3 er vurdert som stor. Ørreten forekommer i alle delområdene i influensområdet. I D1, D4, D5 og D6 er det flere gode gyte-, oppvekst- og overvintringsområder. Verdien til D1, D4 og D5 fastsettes som svært stor og D6 til stor. Ørreten i D2 og D7 karakteriseres som en stasjonær og sentvoksende bestand som har liten betydning for produksjonen av ørret utover dette området. Den bevaringsbiologiske betydningen av denne stasjonære ørretbestanden er imidlertid stor fordi den representerer et ytterpunkt i de observerte livshistoriestrategiene i influensområdet. Ingen radiomerkede ørreter fra tilgrensende delområder benyttet D2 i løpet av studieperioden. Verdien til D2 og D7 settes til middels stor. D3 har stor verdi som reproduksjonsområde. Selv om omfanget av gyteaktivitet synes å være relativt liten, er områdets geografiske plassering (øvre deler av influensområdet til ørret nedenfor Rosten) og avvikende fysiske habitatkvaliteter (bl.a. grovere substrat) faktorer som tilsier at D3 har stor verdi. Samlet vurdering av konsekvenser: Den samlede vurderingen av utbyggingens negative konsekvenser er i stor grad knyttet til opprettholdelsen av funksjonaliteten til D3 (nedre deler av planlagt minstevannføringsstrekning). Dersom harr og ørret beholder tilgangen til gyteområdene på denne strekningen gjennom en miljøbasert vannføring som tar hensyn til kritiske perioder (alternativ B), vurderes den samlede konsekvensen av etableringen av Rosten kraftverk for harr og ørret i influensområdet nedenfor vandringshinderet i Rosten å bli liten negativ (-). Den samlede konsekvensen av tiltaket for influensområdet oppstrøms vandringshinderet i Rosten (D1 og D2) vurderes til ingen/ubetydelig (0). Dersom funksjonaliteten til delområde 3 bortfaller totalt (trolig ved alternativ A), vurderes den samlede konsekvensen for både harr og ørret som middels negativ (--) for influensområdet nedstrøms vandringshinderet i Rosten (D3-D6). I forhold til alternativ B er det knyttet stor usikkerhet til hvilken vannføring som er tilstrekkelig for å opprettholde harrens muligheter til å vandre forbi tunnelutløpet og gjennomføre en vellykket gyting i D3. Dette må undersøkes nærmere i en eventuell prøvereglementsperiode, men man må ta høyde for at funksjonen som gyteområde for harr kan bortfalle som følge av en utbygging. Som en del av Alternativ B forutsettes det at det utarbeides et manøvreringsreglement som sikrer rekruttering av ørret fra på gyteplassene i øvre deler av D4 (Fevollen/Grenet) ikke tørrlegges i løpet av vinteren og som forårsaker minst mulig hydrologiske endringer som følge av tiltaket utover minstevannføringsstrekningen. I situasjoner hvor man regulerer vannstanden i inntaksmagasinet fra LRV til HRV, og hvor kraftverket ikke er i drift (i perioder om vinteren med lav vannføring), vil man kunne få betydelige vannstandsvariasjoner nedstrøms minstevannføringsstrekningen. Dette vil kunne berøre det viktigste gyteområdet for ørret i hele influensområdet (øvre deler av D4). Det kan være nødvendig å øke minstevannføringen i perioder hvor inntaksmagasinet reguleres fra LRV til HRV. Dette må undersøkes nærmere i en eventuell prøvereglementsperiode. Hvis man ikke tar tilstrekkelig hensyn til dette (Alternativ A) vurderes konsekvensene av tiltaket i D4 til stor negativ (---). Anleggsperioden antas å gi vesentlig store negative konsekvenser (---) både for harr, ørret og bunndyr. Produksjonen av fisk og bunndyr antas å bli såpass negativt påvirket av anleggsvirksomheten at årsklassene som produseres i anleggsårene vil bli redusert. Det forventes at denne midlertidige nedsettelsen av produktiviteten ikke vil gi langsiktige konsekvenser på bestandenes produktivitet, men det er betydelig usikkerhet knyttet til denne vurderingen. Avbøtende tiltak: Rostenfallene deler to elveavsnitt med meget gode bestander av harr og ørret, og det vurderes som lite hensiktsmessig å etablere en kunstig forbindelse mellom to velfungerende strekninger. Både telemetri- og genetikkundersøkelsene viser at det ikke er regulære fiskevandringer gjennom Rosten. Det viktigste er å gjennomføre tiltak som fører til minst mulig negative effekter av anleggsfasen, og som bidrar til å sikre fisken tilgang og reproduksjon i D3 (nedre deler av Rosten), og sikring av de viktige gyteområdene nedstrøms planlagt minstevannføringsstrekning i D4. Utforming av et for fisken hensiktsmessig tunnelutløp og tilstrekkelig og hensiktsmessig minstevannsføring er sentrale aspekter i så henseende.
Oppdragsgiver Oppland Energi As.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no