Publikasjon

Tittel Laks- og sjøaurebestandene i Bævra, Møre og Romsdal
Undertittel Undersøkelser i 2005 - 2008
Forfattere Johnsen, B.O., Bremset, G. & Hvidsten, N.A.
År 2009
Kilde NINA Rapport 497: 79 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2069-9
Referat

Bævra er et sterkt regulert vassdrag og 43 % av nedslagsfeltet ble ved reguleringen i 1963 overført til kraftverket som ligger ca 4 km ovenfor vassdragets utløp i sjøen. Den lakseføren-de strekningen er ca. 20 km hvorav de øverste 4 km er uregulert. En elvestrekning på ca. 12 km nedstrøms Lille Bævra, har imidlertid fått svært liten vannføring som følge av regulering-en. I 2005 ble det påbegynt fiskebiologiske undersøkelser med formål å kartlegge be-standsstatus for laks og sjøaure i vassdraget. Prosjektet har videre som formål å vurdere effekter av reguleringen på fiskebestandene, tilrå aktuelle kompensasjonstiltak som kan øke den naturlige rekrutteringen av ungfisk i vassdraget og vurdere virkningen av utsetting av en-somrige laksunger og smolt i vassdraget. Laksefangstene i vassdraget har i senere år vært på et historisk lavmål, mens de rapporterte fangstene av sjøaure har økt. Som følge av den lave vannføringen i området ovenfor kraft-verket, fanges lite fisk i dette området. Det er også mulig at de mange tersklene i et parti av elva ovenfor kraftverket er vandringshindre på de vannføringer som forekommer i fiskese-songen. Ut fra vurderinger av vannføringsforhold og fangstregistreringer i 2005 og 2006 så det ut til at få laks og sjøaure var oppvandringsklare i Bævra i juni. Etter at fiskeopp-vandringen var begynt, gav økende vannføringer som følge av nedbør, et bedre fiske selv om kraftverket ble driftet ved tilnærmet full slukeevne. Også i 2007 ble det meste av fisken fanget i august, men i 2008 ble bortimot halvparten av laksen fanget i juni og første halvdel av juli. Det settes ut laksesmolt og en-somrige laksunger i Bævra i henhold til et pålegg om årlige utsettinger på 10 000 smolt og 30 000 en-somrige, men det ble satt ut få fisk i 2006 og ingen i 2007 eller 2008. Gjenfangster av slik fisk utgjorde en vesentlig andel av sportsfiske-fangstene i 2006 (19 %) og en mindre andel i 2005 (7 %). I 2007 og 2008 ble det ikke fun-net utsatt fisk i sportsfiskefangstene. Gjenfangstraten for utsettinger av laksesmolt i 2004 og 2005 ble vurdert til å være henholdsvis god og dårlig. Gjenfangstene av en-somrige laksunger utsatt i 2003 var lavere enn tilsvarende utsettinger i nabovassdraget Surna. De svært lave ungfisktetthetene i elva nedenfor kraftverket i 2006 og 2007 har sannsynligvis De svært lave ungfisktetthetene i elva nedenfor kraftverket i 2006 og 2007 har sannsynligvis sammenheng med raske vannstandsreduksjoner ved driften av kraftverket. I 2005, 2006 og 2007 ble det registrert mange driftstans ved kraftverket. I de fleste av disse situasjonene ble kraftverket avstengt fra vannføringsnivåer på 4-6 m3/s over et to-timers intervall. Høyere tettheter i 2008 kan muligens tilskrives et trinnvis, utvidet nedtappingsregime mhp tidsbruk ved nedkjøring av kraftverket (siste gang utvidet i juli 2007). Flere års undersøkelser er imidlertid nødvendig. Det var lave tettheter av laksunger i områdene ovenfor kraftverket i 2006 og 2008 og svært lave tettheter i 2007, mens tettheten av eldre aureunger på denne strekningen var middels i 2006 og lav i 2007 og 2008. Forekomst av årsyngel av laks langs det meste av elvestrengen mellom kraftstasjonen og Toreseterelva i 2007 og 2008, tyder på god fordeling av gytefisken både i 2006 og 2007 og at det er gytemuligheter for laks på det meste av denne strekningen. I den uregulerte delen av vassdraget ovenfor utløpet av Lille Bævra, ble det ikke funnet årsyngel av laks verken i 2006, 2007 eller 2008. Sammenlignet med gytebestandsmålet som antas å vær i størrelsesorden 2 egg per m² for laks, var eggtettheten for laks for lav både i 2006, 2007 og 2008. De beregnede beskatningsratene for laks på henholdsvis 35 %, 22 %, 26 % og 33 % i 2005, 2006, 2007 og 2008, var betydelig lavere enn det som er funnet i en rekke andre elver her til lands. Dersom en på den annen side legger den beregnede eggtettheten for laks til grunn, synes beskatningen på laks å ha vært for høy alle tre årene i forhold til gyte-bestandsmålet. Beskatningsraten på sjøaure var høy i 2005 (58 %), og svært lav i 2006 (8 %) og intermediær i 2008 (23 %). Både i 2006, 2007 og 2008 var vassdraget ovenfor kraftverket det klart viktigste produk-sjonsområdet for både laks og aure da dette området stod for det meste av presmoltpro-duksjon av begge artene.
Oppdragsgiver Statkraft Energi AS, Svorka Energi AS.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no