Publikasjon

Tittel Reguleringsplan for Vikersund sjøfront i Tyrifjorden
Undertittel Kartlegging og konsekvensutredning av biologisk mangfold
Forfattere Andersen, O., Kraabøl, M., Often, A., Petrin, Z. & Larsen, B.M.
År 2009
Kilde NINA Rapport 501: 31 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Lillehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426-2073-6
Referat

Modum kommune har vedtatt at det skal igangsettes et forprosjekt for å avklare mulighetene for utfylling av ca 100.000 m3 stein i Tyrifjorden ved Drammenselvas utløp ved Vikersund. Prosjektet Vikersund Sjøfront er et ledd i å utvikle Vikersund sentrum, og omfatter utvidelse av rekreasjons-arealer mot Tyrifjorden i tillegg til utvikling av handelsvirksomhet. Etablering av sentrumsnære boliger er også en viktig del av målsetningen. Utfyllingsmassene (100.000 m3) vil bestå av sprengstein fra anleggsarbeidet i forbindelse med ny kraftstasjon ved Embretsfoss. Masseutfyl-lingen vil representere en videreføring av tidligere utfyllinger i den samme strandsonen. Slukeev-nen i utløpsoset vil sannsynligvis bli ytterligere redusert med påfølgende fare for flomskader. Til-taket vil følgelig kunne medføre behov for ytterligere inngrep for å øke slukeevnen fra Tyrifjorden. Det største kjente gyteområdet for Drammenselvørreten er lokalisert i utløpsområdet, og kommer derfor i direkte konflikt med tiltaket som følge av hydrologiske forhold. Kvaliteten til dette gyteom-rådet er betydelig forringet fra tidligere inngrep. Statuskartlegging Størst biologisk mangfold ble funnet i vika mellom rådhuset og båtutsettingsplassen. Det ble re-gistrert avtakende biologisk mangfold i vegetasjonen nedover mot Vikersund bru, mens det om-vendte var tilfelle for fisk. Det ble til sammen registrert 7 fiskearter under elfiske og håving i strandsona mellom rådhuset og brua. Resultatene indikerer at strandsona slik den fremstår i dag har en viss funksjon som opp-vekstområde for ungfisk av abbor, brasme, gjedde og ørret. Strandsona ovenfor båtbrygga hadde stort innslag av yngre og umodne individer, mens en større andel storvokste og antatt kjønns-modne individer ble funnet nedenfor båtbrygga Områdets verdi for Drammenselvørret settes til stor, mens for andre fiskearter settes verdien til liten. Utredningsområdet fungerer i dag først og fremst som et overvintringsområde for vannfugl og som et område for næringssøk i oppvekstfasen om sommeren. Området antas også å ha betyd-ning i trekkfasene om våren og høsten. Som hekkeområde har det mindre verdi på grunn av mye ferdsel og aktivitet, med unntak av øyene i utløpet, hvor to makrellterner, med til sammen 3 unger ble observert på Skartumholmen. Områdets verdi for fugl settes til middels stor. Bestanden av elvemusling karakteriseres som tynn. Muslinger forekommer på en lengre strek-ning i utløpet av Tyrifjorden, men i lite antall innen utredningsområdet. Alle muslingene som ble funnet var eldre individer (74-105 mm lange) med lav tilvekst. Men selv små populasjoner vil re-produsere normalt, og bestanden av muslinger vil kunne opprettholdes dersom leveområdet ikke forringes ytterligere. Områdets verdi for elvemusling settes til middels stor. Det var spredt vannvegetasjon med kun stedvis artsfattig langskuddseng og svært spredt kort-skuddseng. Det er var ingen vegetasjon på større dyp enn ca 4 m dyp, med unntak av vasspest, som ble observert under dykking ned til ca. 8 m dyp. Rikest vannvegetasjon var det i bukta lengst nord mot Modum kommunehus. På grunn av et relativt stort artsmangfold, noen få regionalt litt uvanlige arter og få sjeldne eller hensynskrevende arter, setter verdien til middels stor når det gjelder vegetasjon i tiltaksområdet. Til sammen 34 arter av bunndyr ble identifisert, hvorav mesteparten var insekter. Mange av in-sektene ble identifisert i sin voksne fase, som for eksempel vårfluer, mens de påviste akvatiske artene i hovedsak var mark, igler, snegler, krepsdyr og biller. De påviste artene er vidt utbredte og vanlige arter. Ingen av de påviste artene finnes på rødlista. Konsekvensvurdering Tiltaket vil kunne medføre et meget stort skadeomfang på naturlig reproduksjon av storørret fra Tyrifjorden som gyter i øvre deler av Drammenselva. Økt vannhastighet over gyteområdet vil medføre omfattende endringer i fordelingen av bunnsubstrat på gyteplassene, samt teksturen på sedimentene. Slike hydrologiske endringer kan gi såpass store forandringer i det fysiske miljøet på gyteplassene at storørretens krav til gytehabitat ikke lenger blir oppfylt. I verste fall kan dette medføre at Drammenselvørreten kan bli utryddet fordi reproduksjonen i stor grad er knyttet til gy-tefeltet ved Vikersund. Virkningen blir derfor stor negativ. Det påpekes imidlertid at flaskehalsen for avledningskapasitet av vann fra Tyrifjorden ligger nedstrøms det planlagte utfyllingsområde, og det er noe uvisst hvordan de hydrologiske forhold blir endret etter inngrepet. Det anbefales derfor at nærmere undersøkelser omkring hydrologiske forhold blir gjennomført. Skartumholmen vil gå tapt som hekkelokalitet. Området er i dag først og fremst viktig som et overvintringsområde for vannfugl. Virkningen vil i stor grad avhenge av strømforholdene i utløp-soset, som til en viss grad påvirker det isfrie arealet gjennom vinteren. Virkningen settes til liten-middels negativ på grunn av arealbeslaget som tiltaket utgjør. Det nedfylte arealet vil redusere tilgjengelig beiteareal for vannfugl i vinterhalvåret. Isolert sett vil virkningen av tiltaket trolig ha liten negativ effekt på elvemusling i utløpet av Tyri-fjorden. Det forutsetter imidlertid at muslinger som måtte befinne seg innenfor området som er tenkt fylt ut blir flyttet til egnede oppholdssteder i nærheten av utfyllingen i elveløpet. Elve-muslingen er avhengig av en viss tetthet av ørretunger gjennom et obligatorisk livsstadium som muslingens larver har på fiskeungenes gjeller. En redusert, eller tynn bestand av ørret kan derfor være med på å begrense rekrutteringen av elvemusling. Virkningen på elvemusling i området vil følgelig henge sterkt sammen med ørretbestandens utvikling i Drammenselva. Virkningen på el-vemusling settes derfor til middels negativ. Innen det undersøkte området ble det funnet noen få regionalt litt uvanlige karplanter som for ek-sempel krattalant, markkarse og pilblad, men ingen av disse artene er rødlistede. Virkningen vil i stor grad avhenge av selve utformingen av strandsonen med tanke på variasjon. Vi vurderer virk-ningen på vegetasjon til å bli liten negativ. En konsekvens av økt strømhastighet vil kunne bli at bunndyrfaunaen gradvis endres fra lentiske til lotiske arter som for eksempel vårfluer av slekten Hydropsyche, gitt at det er tilstrekkelig næringstilgang i vannmassene. Virkningen vurderes til ingen/ubetydelig. En oppsummering av verdi, omfang og konsekvenser er gitt i tabellen under. Det viktigste avbøtende tiltaket vil være å etablere et restaureringsprosjekt i forbindelse med det planlagte tiltaket for å sikre gyte- og oppvekstområder for ørret og derigjennom også sikre rekrut-teringsmulighetene for elvemusling.
Oppdragsgiver Modum kommune.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no