Selbusjøen


Pallasea quadrispinosa - firetornet istidskreps. Foto: Arild Hagen.


Last ned faktaark om Selbusjøen (pdf)

Innsjømiljø

Selbusjøen er en dyp lavlandssjø med kalkfattig og klart vann, og den er regulert 6,3 meter. Den store reguleringen fører til at innsjøen er klassifisert som ‘sterkt modifisert’. Den kjemiske tilstanden er ‘svært god’, med lavt innhold av næringssalter og stort siktedyp (6,6 meter). Innsjøen er heller ikke påvirket av forsuring. Mengdene av planteplankton er lave, men når et maksimum i juli-august.

Fiskesamfunnet

I Selbusjøen finnes aure, røye, lake, gjedde og ørekyt. Gjedde og ørekyt er introdusert i innsjøen av mennesker. Ørekyta forekommer i stort antall langs land, men ellers ble bunngarnfangstene dominert av aure og lake. Disse artene hadde ulik fordeling i dypet langs bunnen, med størst tetthet av aure grunnere enn 12 meter, mens laken var mest vanlig dypere enn 12 meter.  

I bunngarna ble det bare fanget noen få eksemplarer av røye og gjedde. Fiske med el-fiskebåt i grunne områder øst i innsjøen og nederst i innløpselva Nea viste likevel at det er bra tetthet av gjedde mellom 10 og 85 cm i Selbusjøen, selv om garna ikke fanger mye av denne arten.
  

Lengdefordeling av røye i ulike pelagiske fangstredskaper.

II flytegarna dominerte røye. I de åpne vannmassene fanget de nordiske oversiktsgarna mye dårligere enn serien av enkeltgarn med ulike maskevidder. Fangstene i den pelagiske trålen viste imidlertid at også serien av flytegarn gir et ufullstendig bilde av størrelsen til fisken i vannmassene. Mens flytegarna stort sett bare fanget røye større enn ca. 20 cm, var trålfangstene dominert av røye mindre enn 20 cm, og med enkeltfisk ned i ca. 10 cm.  Beregnet total fiskemengde i de åpne vannmas-sene i Selbusjøen er 24,6 tonn, som tilsvarer 4,4 kg per hektar. 

De introduserte krepsdyra (Mysis og Pallasea) var vik-tige næringsdyr for både aure og lake som levde langs bunnen. De to krepsdyra utgjorde 44 % av mageinnholdet hos auren og 85 % hos laken. Det er mulig at næringsforholdene for aure og lake ville vært dårligere enn de nå er uten de to introduserte krepsdyra. I en mageprøve fra lake ble det også påvist gråsugge (Asellus aquaticus), et krepsdyr som ikke er påvist i Selbusjøen tidligere. Fisk fanget i flytegarn hadde spist svært lite av disse store krepsdyra, men hadde derimot tatt overflateinsekter og krepsdyrplankton

Auren i Selbusjøen vokser vel 5 cm per år fram til fem års alder og en lengde på vel 30 cm. Det var svært få gytefisk i fangstene av aure i sjøen, men el-fiske i tilløpsbekker i gytetida tyder på en gjennomsnittlig lengde hos gytende hunnfisk på ca. 39 cm. Røya vokste raskt fram til 3-4 års alder og 23-26 cm da fisken blir gytemoden. Over 50 % av røya større enn 25 cm skulle gyte samme høst. Laken i Selbusjøen blir vel 40 cm ved 6-7 års alder.
 

Flora og fauna 

Undersøkelse av småkreps påviste en relativt artsrik fauna, med 45 arter. På en prøvestasjon fant vi en art småkreps som indikerer at strandsona i Selbusjøen enkelte steder er påvirket av avrenning av husdyrgjødsel. Både pungreka Mysis relicta og den firetornete istidskrepsen Pallasea quadrispinosa ble satt ut i Selbusjøen på 1970-tallet og spiller nå en viktig rolle i innsjøen som næringsdyr for fisk. Pungreka er også predator på dyreplankton. Dyreplanktonet i innsjøen er likevel lite preget av sterk predasjon, da det finnes en relativt stor andel store vannlopper.

Mysis relicta - pungreke. Foto.

Mysis relicta - pungreke

Økologisk tilstand

Selbusjøen har vært utsatt for en serie av menneskelige inngrep som har påvirket fiskefaunaen. Etter reguleringen av innsjøen for vannkraftproduksjon ble krepsdyra Mysis og Pallasea, samt fiskeartene ørekyt og gjedde, introdusert. I tillegg er den viktigste gyteelva for auren i innsjøen, Nea, hardt regulert. Elva er nå dårlig egnet for vandring og gyting for aure fra Selbusjøen, og den byr på dårlige leveforhold for ungfisk av aure. 

Det har vært en betydelig tilbakegang i fangsten både av aure, røye og lake siden 1970-tallet. I forhold til næringssaltbelastning er fiskesamfunnet i ‘svært god’ tilstand, men dersom vi betrakter tilbakegangen i de enkelte artene er fiskesamfunnet i ‘dårlig tilstand’. Selbusjøen er klassifisert som ‘sterkt modifisert’ vannforekomst, og fiskebestandens tilstand må dermed settes til ‘moderat økologisk potensial’. Forvaltnings-målet er ‘godt økologisk potensial’, noe som betyr at det kreves tiltak for å bedre fiskebestandens status. Det er særlig tiltak for å bedre aurens gyte- og rekrutteringsforhold som bør være aktuelle.

Konklusjon

Fiskebestanden i Selbusjøen er preget av reguleringene, både av innsjøen og den største tilløpselva. I tillegg har utsettingen av både fisk (gjedde og ørekyt) og store krepsdyr (Mysis og Pallasea) satt sitt preg på fiskesamfunnet. Krepsdyra er viktige i dietten til aure og lake langs bunnen, men betyr lite for røya, mens gjedda er en viktig predator på andre fiskearter i strandsona, deriblant aure.

 

Selbusjøen ble i 2016 undersøkt for fysisk-kjemiske forhold, planteplankton, vannplanter, småkreps og fisk. Undersøkelsene inngår i et langsiktig overvåkingsprogram som skal følge den økologiske utviklingen i innsjøen. Prøvefisket ble utvidet med tilleggsfinansiering fra regulanten Statkraft.

BELIGGENHET:
Selbu, Trøndelag

VANNREGION/-OMRÅDE:
Trøndelag/Nea-Nidelva

HØYDE OVER HAVET:
159 m (155-161,3 m)

INNSJØAREAL:
58 km2

MAKS DYP:
206 m

NEDBØRFELT:
2875 km2

På grunn av reguleringen er Selbusjøen klassifisert som en ‘sterkt modifisert’ vannforekomst (SMVF). I tillegg er det flere introduserte arter, både krepsdyr (Mysis og Pallasea) og fisk (ørekyt og gjedde). Både aure- og røyebestanden har gått tilbake med 70-90 % siden 1970-tallet. Vannkvaliteten i Selbusjøen er derimot ‘svært god’ både mht. eutrofiering og forsuring.

Kontaktinfo:

Miljødirektoratet

NINA

NIVA

Lenker til mer informasjon

ØKOSTOR: Basisovervåking av store innsjøer 2016

Fiskebiologiske undersøkelser i Selbusjøen og Nea med sideelver i 2016

Metodeutvikling: overvåking av fisk i store innsjøer (FIST) i 2016