Elver og innsjøer

Foto: Odd Terje Sandlund / NINA

Elver og innsjøer

NINA forsker på og overvåker et stort mangfold av elver og innsjøer.

Her er lenker til noen av våre prosjekter relatert til temaet.

Naturmangfold i vann

Laksefisk

NINA forsker på laks, sjøørret, storørret og sjørøye

Innlandsfisk

Sida kommer snart

Elvemusling

Elvemuslingen forteller oss mye om tilstanden i elvene

Bunndyr og vanninsekter

Viktige deler av naturmangfoldet i bekker, elver og innsjøer.

Salamander

Artene storsalamander og småsalamander lever i Norge

Edelkreps

Den opprinnelige ferskvannskrepsen i Norge

Småkreps

Små krepsdyr (dyreplankton) er en variert dyregruppe 

Miljøeffekter av vannkraft

Miljøløsninger i regulerte vassdrag.

Innsamling av amfibier og reptiler

Har du sett overkjørte amfibier eller reptiler?

Miljøovervåking i vann

Fisk i store innsjøer

Overvåking av fisk og andre økologiske elementer

Årets lakseinnsig

Namsfjorden og Trondheimsfjorden

Elvemusling

NINA overvåker elvemuslingen i Norge.

Fremmede ferskvannsfisk

NINA kartlegger og overvåker spredning av fiskearter

Kalkede vassdrag

Effekter av kalking i lakseførende vassdrag

Edelkreps

NINA overvåker den rødlistede edelkrepsen

Signalkreps

NINA overvåker den fremmede arten signalkreps

Bunndyr og vanninsekter

NINA har spesialkompetanse innen bunndyr i ferskvann

Vannforskriften

Basisovervåking av tilstand og endringer i vann og vassdrag

Sur nedbør

Biologiske effekter av forsuring av elver og innsjøer i Norge

ØKOSTOR

Overvåking av store innsjøer

NYHETER

Den er et glupsk rovdyr med et jomfruelig navn. I den ferske boka «Marihøner i Norge» får du både fakta og myter om den røde, prikkete billen.

Alt du ikke visste om marihøna
Den ferske boka «Marihøner i Norge» er utmerket sommerlektyre. Du kjøper den hos NINA. Foto: Arnstein Staverløkk, NINA
Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 3 juli 2025

Blir det godvær om du får marihøna til å fly? Forteller prikkene på ryggen hvor mange år den har levd?

Insektforsker Arnstein Staverløkk ved NINA avliver begge disse mytene like effektivt som ei marihøne tar knekken på ei bladlus. Samtidig forteller han at marihøna faktisk er oppkalt etter jomfru Maria.

– En gang i gamle dager da avlingen ble angrepet av bladlus, ba bøndene til jomfru Maria om hjelp. Myten sier at en bille dukket opp og forsynte seg grådig av skadedyrene. Fargen ble et symbol på den røde kappen til Maria, og prikkene på hennes sju gleder og sorger, sier Staverløkk.

59 arter marihøner i Norge

Sammen med førsteamanuensis Frode Ødegaard ved NTNU Vitenskapsmuseet har han nettopp gitt ut faktaboka «Marihøner i Norge». Her gir de deg en fyldig oversikt over landets fauna av marihøner. Totalt lever det så mange som 59 ulike arter av marihøner i Norge.

Mange har et kjært forhold til marihøner. I barndommen trodde vi at de kunne bringe lykke eller godt vær. Og vi talte prikkene for å finne ut hvor gamle de var. Marihøna ble sett på som en snill skapning.

Marihøna gjør nytte

– Egentlig er marihøna et glupsk rovdyr. Siden den spiser bladlus, er den først og fremst et nyttedyr. Prikker og ulike mønstre sier noe om hvilken art marihøna tilhører. Toprikket og sjuprikket er de vanligste artene, sier insektforskeren.

Hvis du har lyst til å vite mer om marihøner, kan du bestille boka på firmapost@nina.no eller Bøker og plakater (nina.no). Boka koster 350 kroner.

Marihøner i Norge er den fjerde boka i serien Faktabøker fra NINA. Tidligere har vi utgitt «Humler i Norge» (2015), «Maur i Norge» (2018) og «Stikkvepser i Norge» (2022).

Kontakt

Arnstein Staverløkk

Frode Ødegard

Sjuprikket marihøne (Coccinella septempunctata) er en av de vanligste artene av marihøne.  Foto: Arnstein Staverløkk, NINA

Sjuprikket marihøne (Coccinella septempunctata) er en av de vanligste artene av marihøne. Foto: Arnstein Staverløkk, NINA

Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: