Sjøørret oppholder seg lengre i områder med høy belastning av lakselus enn laksen. Det gjør at sjøørreten må ha en egen indikator om den skal inkluderes i Trafikklyssystemet. 

Helikopter og droner er forskernes nye verktøy for å bekjempe pukkellaksen. Målet er å få et bilde av hvor i elva pukkellaks gyter, for å kunne ta bedre vare på villaks og ørret.

Vi er inne i et nytt pukkellaksår, og forskerne forventer en ny invasjon. Ved å registrere fangster og observasjoner av pukkellaks er du med på å øke kunnskapen om denne fremmede fiskearten.

I femti år har fiskefella ved NINA forskningsstasjon Ims samlet data fra fiskene i elva Imsa. Dataserien viser dramatiske endringer for artene som lever i elva og i havet.  

Genbanker blir viktigere enn noen gang for å bevare mangfoldet i villaksens gener. Å fryse ned melke er den mest effektive metoden, slår ekspertgruppe fast.

Historien til Gausadeltaet er begredelig og ganske så typisk, men kan naturrestaurering gjøre framtiden lys?

Fisken følger ikke alltid strømmen! Ved hjelp av statistikk og maskinlæring kan vi forutsi hvor den svømmer under ulike forhold − og foreslå effektive tiltak for å forhindre turbindøden.

Den lille elva Leirelva i Trondheim ble avskrevet som ubrukelig - både for folk og fisk. Nå er den blitt et bevis på at natur kan restaureres, men da gjelder det å tenke stort.

Nye metoder, nyttige løsninger og teknologiske nyvinninger for vannkraft. Åtte år med HydroCen viser at forskning på vannkraft gir mer fornybar energi og bedre miljø. 

ReHydro, et EU-prosjekt som skal utforske innovative løsninger for å øke vannkraftens betydning som energikilde i Europa, har denne høsten startet datainnsamling ved to norske elver.

De små erte- og kulemuslingene kan si mye om miljøforholdene i ferskvann, men store kunnskapshull gjør det vanskelig å vurdere hvordan det går med dem.

Levende organismer i elver, bekker og innsjøer er truet. Ny forskning viser at biologisk mangfold økte i Europa fra slutten av 1960-tallet og frem til 2010. Etter 2010 har forbedringen stoppet opp.

En stor undersøkelse avdekker nå en positiv utvikling for dyreplankton i tidligere forsurede innsjøer.

Gjendeflua gikk på få år fra spektakulær sverming til knapt ei flue å se. Men nå viser undersøkelser at det går oppover igjen!

Den andre klor- og rotenonbehandlingen mot parasitten Gyrodactylus salaris er i gang i Drivaregionen. Funn av parasitten i elva Driva skal analyseres. 

Utsetting av ørret har ført til at nye bestander av elvemusling har etablert seg i Oslo og Akershus. Men muslinglarvene som har vært med denne ørreten som blindpassasjer har mindre verneverdi enn stedegne bestander.

Draggarnfiskinga på Tesse i Jotunheimen begynte trolig på slutten av 1800-tallet. Denne boka bidrar til å ta vare på kunnskapen om denne spesielle redskapen.  

DNA-analyser blir en stadig viktigere metode i forskning og naturovervåking. For å møte økt etterspørsel fra forvaltning og industri åpnet Norsk institutt for naturforskning (NINA) i dag NINAGEN som er et nasjonalt senter for biodiversitetsgenetikk i Trondheim.

Har du funnet døde salamandere, frosker eller padder? Eller kanskje en slange? Da kan du hjelpe forskerne med å samle inn viktig kunnskap om amfibier og reptiler.

Denne uka lanseres et  revidert system for kartlegging av naturtyper i ferskvann. Samtidig kommer en metodehåndbok med aktuelle metoder og utstyr for kartlegging i ferskvann.